I 2014 ga Fylkesmannen i Sør-Trøndelag midler til å fjerne sitkagran fra kystlyngheiområder på Stokkøya og Harbak i Åfjord og på Kråkvåg i Ørland kommune.

– På Harbak er det som skulle fjernes fjernet, på Stokkøya og på Ørlandet har arbeidet startet, sier Beate Sundgård, rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Stokkøya og Ørland prioriteres

Sundgård forteller at Fylkesmannen foreløpig ikke har fått midler i 2015. Det gjelder midler til fjerning av uønskede arter og et tilskudd for å ta vare på kystlynghei.

– Midlene skal være rett rundt hjørnet. Får vi midler, vil både Stokkøya og lokalitetene på Ørlandet være prioritert, slik at vi får fortsette arbeidet der, sier Sundgård, som forteller at det er usikkert hvor mye penger det snakk om.

– Vokser veldig tett

Ifølge Store norske leksikon er sitkagran «en art i granslekten som kommer fra det vestlige Nord-Amerika. Den er stor og hurtigvoksende med svært spisse og stikkende nåler. Sitkagran har vært mye brukt ved skogplantning i Norge, men den forvilles mange steder og står nå på Artsdatabankens svarteliste. Man trenger tillatelse til å plante ut sitkagran».

– Hva mener du kan være problematisk med sitkagran?

– Den vokser veldig tett, og det er kanskje det verste. Når den vokser opp blir det en tett og uframkommelig skog. Det gror igjen på kysten generelt, men sitkagrana vokser tettere. Forskning (NINA-rapport, red. anm.) viser at det er veldig få arter i sitkagranskog sammenlignet med annen type skog.

– Det er ikke noen tvil om at sitkagran endrer kystlandskapet. For kystlynghei, som er en sterkt truet naturtype, er den en av flere store trusler, mener Sundgård.

«Studien som er utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA), viser at jo tettere skogen plantes jo færre arter finnes det der, og at antall arter i både granplantefelt og sitkaplantefelt er langt lavere enn i naturlig kystgranskog», skriver Fylkesmannen på sin nettside.

Les NINA-rapporten her (ekstern lenke).

– Ingen konkret målsetting

Rådgiveren sier at det foreløpig ikke finnes en plan på hvor mye sitkagran som er ønskelig.

– Vi har ikke noen konkret målsetting, men det har vi så vidt snakket om. Man bør begynne å se på hvor det bør gjøres tiltak, og lage en plan for det, mener Beate Sundgård.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver på sin nettside at sitkagran også er hogd i nærheten av flere våtmarksområder i Ørland, på Tarva og i Været landskapsvernområde i Bjugn.

«En ressurs»

«Sitkagranen er en svartelistet art i Norge, men samtidig en ressurs. Treet klarer seg godt langs det tøffe norske kystklimaet og lager le for sjøsprut og vind. Siden treet vokser raskt i kyststrøk binder det også mer karbon enn vanlig gran. Sitkagranene som er plantet ut i Norge binder i dag 600 000 tonn CO årlig», heter det på regjeringens nettside.

Les også: Sitkagrana - en kostbar forbannelse