Representanter fra AtB, lederen for samferdselskomiteen i Sør-Trøndelag, ørlandspolitikere, Ørland næringsforum, Trondheimsfjord pendlerforening og MF Ørland-patriot Thor Bretting var mandag samlet for å diskutere veien videre for sambandet Brekstad - Valset.
Ferjene MF Ytterøyningen (38 PBE) og MF Frafjord (35 PBE) gikk inn i sambandet fra 1. januar. Ifølge uoffisielle tall som ble lagt fram av Ørland næringsforum under mandagens møte har det vært 46 innstillinger siden oppstarten på nyåret. Mange av innstillingene var under ekstremværet «Ole», hvor så å si alle Fosen-samband uavhengig av kapasitet sto stille.
Under møtet la kritikerne fram et minstekrav om at sambandet bør opereres med minimum én ferje lik kapasiteten til MF Ørland (50 PBE), samt at MF Ytterøyningen går fra å være A-ferje til å bli B-ferje. – Bekymret
Morten Rosenlund, styreleder i Ørland næringsforum, ytret sterk misnøye over kapasiteten på vegne av næringslivet.
– Næringslivet er helt avhengig av å ha et stabilt og godt ferjesamband, og det har vi ikke nå. Jeg har mottatt en haug med e-poster fra tunge aktører, som er klar i sin tale. Om varene kommer klokka tolv i stedet for sju kan det få store konsekvenser for en del bedrifter. Når det gjelder varetransport, så er man avhengig av å få varene til rett tid. Dette går ikke i orden i dag, og vi er veldig bekymret på vegne av næringen. Det holder ikke mål når ferjene ikke er sjødyktige, sa Rosenlund.
– Brekstad – Valset er også et beredskapssamband for syketransport og ambulanser, og nå skaper dette utrygghet. Å få kjøpt seg en kopp kaffe ble det pinadø slutt på og. Er det servering, blir det mer trivsel, fastslo Rosenlund.Senterpartipolitiker Finn Olav Odde er også kritisk til dagens sambandssituasjon.
– Det går ikke an å fortsette med disse ferjene. Ingen vil ha det sånn, så nå må vi løse dette i fellesskap. Vi må sørge for vekst på Ørlandet, og vi er nødt til å spille på lag med de som vil etablere seg her. Jeg har tro på at om vi vil, så får vi dette til, sa Odde.
Ønsket å beholde MF Ørland
Janne Sollie, administrerende direktør i AtB, sier til Fosna-Folket at selskapet tar misnøyen på alvor.
– Gjenstående biler er et problem. Det er for mange som står igjen, både vogntog og lastebiler. Vi kan ikke ha det sånn. Dette vil komme til å øke, og bli et større problem, sa hun under møtet.
– I utgangspunktet ønsket vi å videreføre toårskontrakten med MF Ørland, men en annen fylkeskommune fikk kontrakten med Norled før vi rakk å få det. Det hadde nok vært en bedre løsning enn å ha to små ferjer. MF Ytterøyningen er litt mindre, og har ikke servering, så jeg skjønner godt at folk synes at MF Ørland var bedre, sier Sollie til Fosna-Folket.
– Ingen bra situasjon
Sollie mener at det har vært uheldig mange innstillinger, men at dette også handler litt om værforholdene. Hun mener at det kan tenkes at samme hvilke ferjer som har gått i sambandet, så kunne de ha stått på samme måte da været var på sitt verste.
– Det har vært utfordringer med været hos den lille båten som de kaller «balja» (MF Frafjord). Vi synes ikke noe om at folk er misfornøyd, og vi ser at dette kan bli en situasjon som utarter seg og blir verre. Men AtB sitter ikke med det endelige her. Vi fikk en ramme til anskaffelse, og den har vi brukt. Skal vi gå utover den rammen, så må vi få greie på hva vi skal redusere av tilbud. I utgangspunktet må vi forsøke å ta grep, for dette er ingen bra situasjon, sier Sollie.
Ser på muligheten for ny ferje
Hun forteller at AtB nå ser på flere muligheter.
– Det første vi skal gjøre er å se etter om kontrakten er oppfylt, om det er for mange innstillinger. Deretter tenker jeg at vi skal prøve å finne en annen måte å optimalisere driften på, og eventuelt om det kan bli flere avganger. Vi må finne ut om det går an å gjøre noe med kontrakten vi allerede har, så vi får ryddet opp i det.
– Ser dere på muligheten for å sette inn en ny ferje med samme kapasitet som MF Ørland?
– Hvis det finnes ferjer, og man er villig til å ta kostnaden og omprioritere, så skal jeg ikke utelukke det. Men det blir en politisk beslutning. Vi vil sjekke om det finnes ferjer, og hva det koster, så får politikerne ta stilling til det. For vi må også vise hva som eventuelt må prioriteres bort.
– Vi kan ikke velge fra øverste hylle. Da vi så at MF Ørland var opptatt, tenkte vi kanskje å gå opp til en ferje med opptil 70 PBE. Vi så på disse, men ferjene viste seg å være for store for kaianleggene. Da hadde vi fått et problem med det og, særlig med storm. Da kan det være at vi hadde hatt ei stor ferje som har ligget hele tiden, sier Sollie.
– Ifølge kritikerne er ikke de to ferjene gode nok til å drifte sambandet. Hvordan ser du for deg situasjonen om et halvt år?
– Det er vanskelig å si. Vi vet ikke hvor mye trafikk det blir, men det blir nok mer, sier hun og legger til:
– Jeg er bekymret. Ut fra at folk er så lite fornøyd per i dag, ser jeg at det kan bli verre. Vi må prøve å finne tiltak som kan løse situasjonen, men det er vanskelig for meg å love i dag hva det blir.
– UtfordrendeLeder i samferdselskomiteen, Karin Bjørkhaug (Krf), forteller at hun etter mandagens møte sitter igjen med bredere kunnskap om situasjonen.
– Jeg er glad for at de (Ørland næringsforum, journ.anm.) tok initiativ til møtet. Nå må vi få alle tall og få kartlagt hva som er årsakssammenhengene, og sammenligne med det som har vært tidligere. Vi har ingen økonomi til bare å sette inn en ny båt, men det må vi få vurdert. Samtidig ser vi at når det gjelder kapasitet og driftsstabilitet, så ser det veldig utfordrende ut.
Hun er enig i at å sette inn en mer robust ferje er et av alternativene som må vurderes.
– Hvis vi skal gjøre en endring, må vi være sikker på at vi faktisk får en merverdi ut av det, så det må analyseres nøye. Vi har helt klart en økonomisk utfordring for å få det på plass, men før vi konkluderer, må vi få tallene på bordet; Hvilke handlingsmuligheter har vi og hva koster det?
– Om det blir som beskrevet med økt aktivitet, så har vi et skikkelig problem. Hvis antall gjenstående øker, har vi en utfordring det er vanskelig å leve med, sier Bjørkhaug.
– En nødanskaffelse
Under mandagens møte ble det gjentatte ganger snakket om innstillingene så langt i år. Plan- og driftssjef i AtB, Harald Storrønning, mener det blir feil å sammenligne med fjoråret allerede nå.
– Vi flyttet ferjene fort, og var i drift med to ferjer fra 1. januar. Det er urettferdig å sammenligne 2014 med 2015 når vi er halvveis ute i februar. Det har vært en storm som også antakelig ville medført at MF Ørland hadde ligget til kai. Nå er frekvensen annerledes, hvor det er to ferjer som går, noe som gjør at det er fare for flere innstilte avganger, sa Storrønning.
– Dagens kontrakt er en nettokontrakt, hvor Norled bærer en betydelig risiko. Det var en nødanskaffelse for å få på plass sambandet, sa plan- og driftssjefen.
Større maskinkraft
Regionsjef i Norled, Inge Andre Utåker, har tidligere presisert overfor Fosna-Folket at dagens ferjer var en nødanskaffelse.
– Vi kom med et tilbud som ble godtatt ut fra de båtene vi hadde tilgjengelig. Når det kommer et nytt anbud vil det sikkert bli nye krav til fartøyene enn det som er tilfellet i dag, sa Utåker.
Han kunne fortelle at MF Ørland som tidligere trafikkerte sambandet taklet vinden bedre enn dagens ferjer.
– MF Ørland har litt større maskinkraft, og er en lengre båt, forklarte Utåker.
– B-ferja er udugelig
På mandagens møte var også Thor Bretting, mannen bak aksjonsgruppa «Gi oss MF Ørland tilbake», til stede. Han mener at det var en skandale å sette inn disse ferjene i sambandet. – Ifølge statistikken så er det liten kuling eller mer hver tredje dag på Ørlandet. B-ferja (MF Frafjord, journ.anm.) er udugelig med kuling hver tredje dag. Vi skulle hatt to MF Ørland. Her må politikerne på banen, fastslo Bretting, som også er meteorologikonsulent ved Værtjenesten på Ørland hovedflystasjon.
Da mandagens møte gikk mot slutten leverte han 1601 underskrifter til Karin Bjørkhaug. Underskriftskampanjen går under mottoet «Vi krever MF Ørland tilbake til sambandet Brekstad – Valset».
– Vi kommer til å samle underskrifter helt til sambandet er forsvarlig igjen, sa Bretting.
I skrivende stund har 1645 signert den nettbaserte underskriftskampanjen.Les også: - Gi oss gammelferja tilbake
