«Dødsvarsler-prosjektet»

Vet ikke hvorfor 21 av lammene døde

Prosjektlederen håper å halvere antall ukjente dødsårsaker under del to av «Midt-Norge-prosjektet».

Disse lammene ble funnet under peilingen i sommer. 21 av 54 lam har man ikke funnet dødsårsak på.Foto: Privat

Prosjektleder Audun Stien har et mål om å halvere ukjentprosenten under årets prosjekt.

Kari Åker (i midten) og Bjørg Irene Alseth (til høyre) var blant peilerne som hadde sommerjobb i beiteområdet.

Sauebonde Eivind Myklebust mener at nær halvparten av de ukjente dødsårsakene burde vært skrevet til rovdyr.

Nyheter

Næring, forvaltning og forskere var tirsdag samlet i Rissa sentrum for å gå gjennom rapporten for første del av «Midt-Norge-prosjektet». Prosjektet har hatt til hensikt å studere tapsårsak hos sau og lam i Rødsjø beiteområde i Rissa kommune. Sauebøndenes teori har vært at kongeørn står bak flesteparten av tapene.

«Studiet har så langt påvist at kongeørn er en viktig dødsårsak i studieområdet», heter det i rapporten.

21 med ukjent dødsårsak

Før beiteslipp 26. mai i fjor ble 383 lam merket med enten satellitt-, mobiltelefon- eller VHF-baserte sendere. 37 av lammene mistet senderen, noe som gjorde at 346 lam ble fulgt gjennom beitesesongen. Senderne ga et varsel da lammene sluttet å bevege seg, et såkalt «dødsvarsel». Deretter rykket lokale peilere ut for å finne og merke lammet slik at dødsårsak kunne undersøkes.

Av de 346 lammene med radiosender ble 15 dokumentert tatt av kongeørn, ett ble skrevet til fredet rovvilt, tolv antas å ha dødd av sykdom, fem skal ha blitt drept i ulykker, mens 21 står med ukjent dødsårsak.

I gruppen med ukjent dødsårsak var ti av kadavrene såpass oppspist at de ikke kunne vurderes. I ett tilfelle av et ferskt kadaver fant man ingen klar dødsårsak ved obduksjon. For resten av de døde lammene var enten kadavrene for gamle, eller at en for liten del av kadavrene ble sendt til obduksjon.

«Et betydelig problem»

Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bioforsk, Miljødirektoratet, Fylkesmannen og sauebønder er med i prosjektet. Nå er det besluttet at man også under årets beitesesong skal gjennomføre samme type prosjekt. Prosjektleder og seniorforsker i NINA, Audun Stien, beskriver antall ukjente døde lam som «et betydelig problem» for 2014-sesongen. Å redusere andelen ukjente er en hovedmålsetting for 2015-sesongen.

- Vi har lokalkunnskap

Sauebonde Eivind Myklebust, én av fem bønder som er med i prosjektet, mener at nær halvparten av de ukjente dødsårsakene burde vært skrevet til rovdyr.

- I rundt halvparten av tilfellene ble det kun funnet ull og beinrester, og de mener jeg er tatt av rovdyr. Vi har lokalkunnskap, og ser at de som blir tatt blir kjapt oppspist. Når en kongeørn slår ned på lammet, vil senderen være i bevegelse hele tiden, og alarmen går ikke før alt sammen er oppspist. Man bør også ta hensyn til kadaver man finner for sent, mener Myklebust.

- 15 er dokumentert tatt av kongeørn. Hvor høyt mener du tallet burde vært?

- Det skulle vært 25.

Eivind Myklebust stusser også over tallene for kategorien ulykker. Ulykkene for 2014-sesongen var knyttet til fall i steinurer og drukning.

- De kan ha blitt jaget av rovdyr, sier han.

- Tør ikke si at de har dødd av sykdommen

I rapporten står det at 8 av 12 av de døde lammene som står under sykdom hadde den dødelige sykdommen alveld, som ifølge Store norske leksikon skyldes virkestoffene i plantearten rome. Det er veterinærer som har obdusert lammene og fått dokumentert at de hadde alveld.

-Vi tør ikke si at de har dødd av sykdommen, har prosjektleder Audun Stien tidligere uttalt til Fosna-Folket.

Myklebust mener det har vært for svak bevisføring når det gjelder alveld. Han sår tvil om at sykdommen var direkte årsak til dødsfallene hos alle de åtte lammene.

- Forskerne forlanger 100 prosent dokumentasjon for at de skal mene at lammene er tatt av rovdyr. Det jeg er overrasket over, er at de ikke trenger så mye dokumentasjon på sykdom. Jeg synes det blir skjevfordelt når man ikke med sikkerhet kan si at de døde av alveld, sier Myklebust.

- Kommer oss i forkjøpet

Kari Åker og Bjørg Irene Alseth var blant peilerne som hadde sommerjobb i beiteområdet. Kari Åker er enig med Myklebust om at flere av de ukjente burde vært skrevet til rovdyr.

- Problemet er at rovdyrene kommer oss i forkjøpet. Man er avhengig av at det går et signal, og når det eksempelvis ikke går alarm før etter tre timer kan det være for sent, sier Åker.

Håper å halvere antall ukjente

Hvorfor det ikke var aktuelt å skrive flere av de ukjente over på rovdyr forklarer prosjektlederen slik:

- Det var enighet da vi startet prosjektet at vi holder oss til SNO (Statens naturoppsyn) sine vurderinger på temaet (hvilke krav de stiller til at dødsårsak skal dokumenteres til rovdyr, journ.anm.), sier Stien, som ikke ønsker å kommentere Myklebusts påstand om at det synses i sykdomstallene.

Tiltak for å få ned ukjentprosenten er høyt prioritert fram mot del to av prosjektet. Justering av senderne slik at alarmen går tidligere, oppsett av kameraer i terrenget, samt å sette inn flere folk i felten, er noen av tiltakene som vurderes fram mot beiteslipp.

- At vi klarer å halvere antall ukjente er realistisk, mener Audun Stien.