- Dette året har vært veldig viktig karrieremessig, sier 30-åringen fra Leksvik.

I april i år ble hans film «Ja, vi elsker» plukket ut til å konkurrere om årets «Short Film Palme d'Or» under den prestisjefylte Cannes filmfestival i Paris, og fikk hederlig omtale av juryen.

- Verdens viktigste filmmesse

- Cannes er den viktigste salgsmessen for film i verden, påpeker Witzø.

Leksværingen bemerket seg allerede i 2012 da eksamensfilmen hans fra Lillehammer, «Tuba Atlantic», ble nominert til Oscar.

- For meg har det vært viktig å bevise at «Tuba Atlantic» ikke var flaks, sier Witzø til Fosna-Folket.

Vil lage spillefilm

Han har store planer om å få realisert sitt første spillefilmprosjekt neste år.

- Målet for 2015 er å komme så nærme en spillefilm som overhodet mulig, enten å få produksjonsstøtte eller komme i gang med opptak, sier Witzø.

- Jeg synes jeg fortjener å lage spillefilm, men det er det mange som gjør. Jeg må komme med et prosjekt som jeg kan stå inne for, og som en konsulent ved Norsk filminstitutt liker. Det skal mye til, og med den nye regjeringen er det kanskje blitt litt vanskeligere, sier filmskaperen.

Witzø har fire spillefilmprosjekter som han holder på å arbeide frem. Tre av dem er basert på egne manus, og har i likhet med kortfilmene det trønderske landskapet som kulisse.

Les også: Dette mener biskopen og fylkesordføreren vil prege 2015

Trøndelag som kulisse

«Tuba Atlantic» er filmet i Åfjord, mens deler av «Ja, vi elsker» er spilt inn i hjemkommunen Leksvik.

- Det faller naturlig at Trøndelag utgjør rammen for historiene. Det er det landskapet jeg kjenner, sier filmskaperen.

Arbeidstittelen på det ene prosjektet som Witzø selv trekker frem, er «Alle hater Johan».  Filmen er tenkt å spilles inn i Malm.

- Utgangspunktet for historien er begravelsen til en sint og upopulær gammel mann, der naboer i tur og orden forteller og definerer hovedpersonen.

Balansekunst

Sjangeren Witzø har foretrukket hittil er den sorte komedien, og dette spillefilmprosjektet er intet unntak.

- Jeg liker å balansere mellom det melankolske og morbide på den ene siden, og det morsomme på den andre, forklarer han.

- Sånn som med måkene i Tuba Atlantic, det er fin balansegang for at det ikke skal tippe over og publikum oppfatter det som usmakelig.