- Vi må ha veldig høy beredskap og jobbe systematisk frem mot neste vår for å være rustet for å møte sykdommen, sier Asgeir Østvik, veterinær i Havbrukstjenesten AS til Fosna-Folket.

Han var en av gjestene ved Fosenseminaret 2014 som arrangeres ved Ørland kysthotell i regi av Botngaard AS tirsdag og onsdag denne uken.

Angriper gjellene

Amøben angriper gjellene til oppdrettslaksen, og har lenge vært et stort problem i Tasmania i Australia (se faktaboks). Ubehandlet kan sykdommen blokkere gjellene hos fisken slik at den kveles, ifølge Østvik.

- AGD kan føre til en begrensning av pustekapasiteten til fisken, som kols eller lungebetennelse hos mennesker, forklarer veterinæren.

Sykdommen ble påvist for første gang i Norge i 2006, og kom overraskende på oppdrettsselskapene i 2012 og 2013, noe førte til enorme tap i fjor. Ingen vet med sikkerhet hvor amøben kommer fra, om den finnes naturlig i vannet eller er blitt spredd hit til Norge.

Hittil har det blitt påvist ett tilfelle av AGD på Fosen, uten at det foreløpig har brutt ut sykdomstilfeller som har ført til dødelighet hos laksen.

Sprer seg raskere enn forventet

Oppdrettsnæringen forbereder seg likevel på flere nye tilfeller av sykdommen til neste år fordi den har spredd seg raskere til Nordmøre og Sør-Trøndelag enn forventet.

- Vi arbeider med rutiner for å overvåke eventuelle sykdomstilfeller på lokalitetsnivå, og med å spre kunnskap om amøben ved alle anlegg i regionen. I tillegg arbeider vi for å bedre behandlingsberedskapen, sier Østvik.

Per i dag har man to behandlingsmetoder for å bekjempe sykdommen: Ferskvannsbehandling i brønnbåt eller hydrogenperoksyd-behandling i brønnbåt eller i merder tettet med duk.

- Vinteren er den beste medisinen

Torbjørn Pedersen, fiskehelsebiolog hos FoMas AS i Haugesund, forteller at ferskvannsbehandling er å foretrekke fordi hydrogenperoksyd er et reaktivt kjemikalie som ved høye vanntemperaturer også kan skade fisken. Han gjester seminaret for å fortelle om hvilke erfaringer næringen har gjort seg med sykdommen på Vestlandet.

- Det er sykdom med et alvorlig potensiale. Vi klarer langt på vei å holde fisken frisk på tross av sykdommen, men den vil medføre en økning i produksjonskostnadene i årene som kommer, sier Pedersen.

- I Tasmania kan det være de må behandle laksen med ferskvann opptil 15 ganger i løpet av produksjonsløpet. Det medfører en helt vanvittig kostnadsøkning om vi måtte gjøre det samme her, men betingelsene er helt annerledes i Norge på grunn av kaldere klima og den norske vinteren, som gir godt grunnlag for bekjempelse av sykdommen.

Undersøker gjellene

Foreløpig er ikke AGD meldepliktig på samme måte som Pancreas Disease (PD), infeksiøs lakseanemi (ILA) og lakselus. Oppdrettsnæringen har selv laget rutiner hvor de undersøker gjellene til fisken, og klassifiserer dem gjennom et graderingssystem kalt gjellescore.

- Dette gjøres samtidig som den ukentlige tellingen av lakselus, og resultatet av undersøkelsene rapporteres inn til det enkelte oppdrettsselskap og fiskehelsetjenesten, sier Asgeir Østvik, veterinær i Havbrukstjenesten AS.

Både Pedersen og Østvik påpeker at tidlig mistanke og eventuell påvisning er viktig for å begrense skadevirkningene av sykdommen.

- AGD er en ny sykdom som næringen må lære seg å håndtere og leve med, sier Østvik.