Oppdrettsgiganten Salmar har kjøpt åtte grønne oppdrettskonsesjoner, som er statlige krevde tillatelser for å drive med oppdrett av laks. Med grønne konsesjoner menes mer fokus på blant annet miljørettet teknologi. Dette gjelder eksempelvis tiltak som reduserer risiko for at laksen rømmer, samt oppdrettet av rognkjeks som bekjemper lusa.
Selskapet betalte til sammen 494 millioner kroner i vederlag for konsesjonene. En betydelig del av vederlaget skal fordeles til kommuner som har tilrettelagt for nytt areal og lokaliteter for grønn produksjon. Konsesjonene blir fordelt på 13 lokaliteter i kommuner i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Troms.
På Fosen får Roan kommune 5,38 millioner kroner for en halv konsesjon, mens Åfjord kommune får 10,75 millioner for to halve konsesjoner.
– Et godt forsøk
Før Salmar gikk ut med hvilke kommuner som får penger, sa fire av elleve «Kysten er klar»-kommuner nei til et forslag om fordeling av pengene. Dersom forslaget hadde blitt vedtatt måtte Roan, Åfjord og Frøya ha gitt fra seg store beløp. Fosen-kommunene Bjugn, Ørland, Rissa og Osen får ingenting.– Oppgavene som «Kysten er klar» skal løse, er ikke påvirket av dette, men man kan si at samarbeidet slår litt sprekker når man tar opp en slik sak, og det tilsynelatende er enighet blant ordførere, men så skjer dette, sier Leif Harald Hanssen, daglig leder i «Kysten er klar».– Det var i alle fall et godt forsøk, legger han til.Kom med forslag om fordeling av godeneI sommer ble det holdt et strategimøte i «Kysten er klar». Strategigruppa, som består av ordførerne i kommunene, samt fem fylkestingsrepresentanter, kom da med et forslag til fordeling av konsesjonsvederlag. Det skulle i hovesak være basert på godkjent tilrettelagt produksjonsvolum (MTB) per kommune. MTB står for maksimal tillatt biomasse til en hver tid i en konsesjon. I Fosen-kommunene har Osen 14 040 tonn godkjent biomasse, Roan har 16 200, Åfjord har 28 080, mens Bjugn har 9360. Rissa og Ørland har ikke oppdrettsvirksomhet. Leksvik kommune er ikke med i samarbeidsprosjektet.Flat fordeling
Under er strategigruppas forslag:* Fordeling til samtlige kystkommuner: 20 prosent av vederlaget settes av til en flat fordeling mellom samtlige kystkommuner blant de elleve kommunene.*Fordeling til kommuner med tilrettelagte lokaliteter: 60 prosent av vederlaget settes av til fordeling mellom kommunene etter godkjent MTB.*Avsetning til regional bruk: 20 prosent settes av til felles bruk for å fremme utvikling av fiskeri- og kystsamfunnene i fylket. Midlene vil dermed også kunne brukes i et samspill med næringen. Planen her var at ti prosent skulle gå til kommunene sør for Trondheimsfjorden i orkdalsregionen, og ti prosent var foreslått til Fosen regionråd.
– Torpedert hele oppleggetEt enstemmig kommunestyre i Bjugn sa ja til forslaget.– Det er litt tilfeldig hvilke kommuner som får penger og ikke, så vi valgte en fordeling ut fra solidaritetsprinsippet, sier fungerende Bjugn-ordfører Hans Eide (Sp).At forslaget fra «Kysten er klar» ble nedstemt betyr at Bjugn kommune går glipp av et stort beløp. Varaordføreren har forståelse for at «de store» valgte å si nei.–Jeg ser at dette ville ha medført at blant annet Åfjord måtte ha gitt fra seg penger.
Senterpartipolitikeren mener den regionale satsingen blir skadelidende.– De har torpedert hele opplegget, sier Eide om kommunene som sa nei.– Ingen skjult agenda
– Det har ikke vært noen skjult agenda eller spill i kulissene. Noen må gjerne se på meg som en torpedist. Alle møtene hvor dette har blitt diskutert har vært åpne, sier Åfjord-ordfører Vibeke Stjern (Ap).
Åfjord kommune stemte enstemmig nei. Kommunestyret mener at forslaget ikke følger regjeringens ambisjoner om å gi vertskommunene en større andel av salgsinntektene ved nye konsesjoner.Gikk fra ja til neiVibeke Stjern var i utgangspunktet positiv til forslaget, men da hun opparbeidet seg mer kunnskap, endret hun mening.– I utgangspunktet er jeg for en sosial og rettferdig fordeling av godene man har. Prinsippet er jeg enig i, men om man går nærmere inn i saken, var ikke alle ting på plass da man startet. Så har man opparbeidet seg mer kunnskap. Jo mer jeg satte meg inn i saken, jo mer ser jeg at dette er feil måte å gjøre det på.– Usikker framtid
Hun mener at målet må være at man får et regelverk som styrer fordelingen av vederlagene. Ordføreren sier at det må på plass et lovverk som gjør det forutsigbart for oppdrettere og kommuner. Det mener hun ikke er på plass nå.
–Dette gjaldt kun for 2014. Hva med årene som kommer?, spør hun seg.– Et lotteriVibeke Stjern beskriver forslaget som et lite framtidsrettet «stunt» som kun gjøres for inneværende år.
Fosen-kommuner kan få millionbeløp fra Salmar