- Dette er litt nåla i høystakken-søk. Vika på Ørlandet var stor, og vi skal ha flaks for å treffe på noen havneinstallasjoner, sier Ingrid Ystgaard ved NTNU vitenskapsmuseet.

Landet stiger

Etter siste istid hadde isen presset ned landskapet slik at hele Ørlandet lå under vann. Det første som så dagens lys, må ha vært høyder som Lerberen og knausene på Garten og Beian. Resten av Ørlandet er som kjent svært flatt. De høyeste delene ligger i dag kun 13 meter over havet.

Man regner med at en slags rygg fra Hovde i sør, via Viklem, Vik og Uthaug og videre mot Lerberen og Opphaug dukket opp fra havet for cirka 3000 år siden. Ryggen som Vik ligger på kan imidlertid først ha blitt beboelig cirka 500 år før Kristus. På innsiden av denne halvøyryggen må det ha vært en større vik. Denne kan ha fungert som en utmerket havn siden vika lå i le for havet.

Les mer: Ligger det et vikingskip i denne haugen? Nå kan Arne og Daniel finne svaret.

Fant seks gårder

Den dag i dag heter stedet midt på Ørlandet for Vik. Det gir ingen mening nå, men for 1500-2500 år siden må det ha gjort det. I forbindelse med kampflybaseutbyggingen er det gjennomført en storstilt arkeologisk undersøkelse på Vik. Gjennom to sesonger ble 110 000 kvadratmeter åkerjord avdekket. Under jorda ble det funnet spor etter seks gårder.

«Gårdene stammer fra tida mellom ca. 300 f.Kr. og 500 e.Kr. Vi tror ikke det er tilfeldig at gårdene vi finner spor etter på Vik er fra denne tida», skriver Ingrid Ystgaard i en artikkel på Norark.no.

Hennes teori er at vika på Ørlandet ble brukt som havn i perioden 300 før Kristus til 500 etter Kristus.

- På 500-tallet tror vi at havna har tørket inn, sier Ystgaard.

Og i dag ligger altså Vik midt på Ørlandet og et godt stykke fra sjøen.

Naust?

Fra onsdag til fredag neste uke skal et område på 45 000 kvadratmeter på Vik undersøkes med georadar. Overflaten skannes og det er mulig å se spor etter tidligere bosetning uten å grave i jorda. Hvor vanskelig det er å finne flere tusen år gamle bygninger, avhenger blant annet av bygningens konstruksjon samt grunnforholdene.

- Vi håper å finne spor etter en form for installasjon som kan ha noe med en havn å gjøre. Det kan for eksempel være et båtopptrekk eller et naust. Et naust fra perioden 200-500 etter Kristus kan være stort. Det er funnet naust fra den tida som er 20 meter bredt og 40 meter langt. På Inderøya er det påvist et naust som er datert til perioden 245-415 etter Kristus, forteller overingeniør Arne Anderson Stamnes ved NTNU vitenskapsmuseet.

De store naustene huset gjerne roskip.

Stamnes og Ystgaard påpeker at de ikke vet at det har vært en havn i Vik, men at de ut ifra faglige vurderinger antar at det burde ha vært det.

Skjelettfunn

Ystgaard påpeker at vika på Ørlandet var stor og at de nå kun skal undersøke en bitteliten del av den.

- Rett oppom der vi skal søke, har vi tidligere påvist en gård fra rundt Kristi fødsel. Helt inni der vi skal søke, kan det imidlertid være i tidligste laget å finne et naust. De første naustene som er funnet i Norge, er fra 100-200-tallet. På den tiden kan området helt inne i vika allerede ha vært tørket ut, påpeker hun.

Ystgaard tror imidlertid at de vil finne noe i forbindelse med undersøkelsen. Men det trenger ikke å være en havn.

- I det samme området ble det for rundt 100 år siden gravd frem noen skjellet i et grustak. I dag vet vi ikke nøyaktig hvor dette skjedde, men det skal ha vært et grustak i nærheten av Uthaugsveien. Skjelettene som ble funnet for 100 år siden, var sannsynligvis fra perioden 400-1000 år etter Kristus, forteller hun.

Det er heller ikke usannsynlig at undersøkelsen vil påvise flere bosetningsspor.