I forbindelse med sønnen Alexanders hundremillionersovergang til Premier League-klubben Crystal Palace blir også pappa Gøran Sørloth gjenstand for mye oppmerksomhet fra både medier og bekjente.
- Hva opptar deg for tida?
– London-tur. Jeg skal fly over til London for å se Crystal Palace mot Newcastle. Da håper jeg at Alexander spiller, og at Palace vinner 2-0, sa Sørloth da Fosna-Folket snakket med han før helga (kampen endte 1-1, uten at Sørloth kom på banen).
- Hvorfor bor du der du bor?
– Jeg har funnet min drømmeplass i Trondheim, både i forhold til naboer, fasiliteter og alt, som heter Dalen Hageby. Det finnes ikke maken. Punktum. Jeg kommer ikke til å flytte til London.
- Hva er ditt første minne fra barndommen?
– Vanndamman i Kristiansund. Det var en fantastisk lekeplass.
- Hva er din største idrettsprestasjon?
– Lagmessig var det å bli tatt ut til VM i USA i 1994. Personlig var det kampen mot Italia i 1991. Da fikk jeg 10'er på VG-børsen. Mesternes Mester var jo en litt annen verden, da hadde jeg jo lagt opp, men det var veldig hyggelig.
- Hvis du skulle reist en bauta eller et minnesmerke over noen i hjembygda di, hvem ville det blitt?
– Jeg syns jo Johan Bojer er mer enn godt nok. Han har gjort mye. Så det er greit å ha statue av Johan Bojer i Rissa.
- Dersom du kunne bedt hvilken som helst person fra verdenshistorien hjem til deg på middag og en dyp samtale, hvem ville du valgt?
– I idrettssammenheng da eller skal man ta. Nei, egentlig så ville jeg sagt Martin Luther King. I forhold til at han gjorde så mye for de mørke i USA, og forsøkte å skape en bro. For det var jo et raseskille som var helt vanvittig, så det hadde vært interessant å vite hva som var utgangspunktet hans, hva som drev han. Han ofret jo alt til slutt. Å vite litt mer om hvor sterk drivkraft kan være. Jeg ville servert hjemmelaget bacalao, selvfølgelig.
- Hva har du gjort som du angrer mest på?
– At jeg ikke brukte evnene oftere på skolen.
- Har du noen gang fått gjennomført noen av nyttårsforsettene dine?
– Ja, mange. Noen har vært vanskelige, og noen har vært lette. Det vanskeligste var nok da jeg bestemte meg for å bli proff i en stor liga. Jeg var på vei til utlandet, men det skjedde ikke før noen år etterpå, da jeg kom til Bursasapor i Tyrkia.
- Hva er en perfekt dag på Fosen for deg?
– Nei, det er jo egentlig fortsatt å dra på Langsand og spille fotball på en finværsdag, og hoppe i elva fra Skauga bru etterpå. Iskaldt, men deilig. Strømmen gjør at det bestandig er kaldt der.
- Hva er den viktigste lærepengen du har fått?
– Å være nøye med detaljene som fotballspiller.