Godt voksne menn i mørke biler på parkeringsplassen utenfor ungdomsklubben. Rusfrie arrangement som ikke er rusfrie. Mindreårige som røyker hasj i skoletida, og drikker alkohol. Fordrukken ungdom som må kjøres hjem til foreldrene. Væpnet ran på helsesenteret.

Det kan være flere grunner til at Bjugn kommune trenger natteravner i gatene.

– Det er absolutt et behov. Vi ser at det er mye ungdomsfester og fester generelt, og da er det bra at man har vaktmannskap og sånn. Men det er greit at man har noen andre også, personer som tar vare på folk og er støttende hvis det trengs, sier politibetjent Simen Eriksen ved Fosen lensmannsdistrikt.

«Ravning»

Natteravnene er en frivillig organisasjon hvor voksne i organisert form vandrer i sentrumsområder eller i lokalmiljøet på kvelds- og nattetid. Natteravnenes oppgave er å være synlige og tilgjengelige, og er bygget på ideen om at dette i seg selv virker dempende på vold og skadeverk. Bevegelsen ble stiftet i 1990, og består i dag av 360 grupper og 280 000 frivillige på landsbasis.

– Natteravnene består av alminnelige voksne som skal være synlige i gatebildet, og være lette å komme i kontakt med, sier Tore Melhuus.

Det er ikke lov å røyke så lenge man bærer Natteravnenes «uniform». Foto: Erik Eikebrokk

Ravnene skal aldri gripe inn i volds- eller krangelsituasjoner, men skal observere og tilkalle politiet ved behov. Flere voksne i gule natteravnvester er ofte nok til at situasjoner ikke oppstår eller eskalerer, og det er den forebyggende effekten som er målet for vandringen.

– Det var en dame på 83 år som var med og gikk. Det har vist seg at bestemødre har virket spesielt beroligende på unge menn som har fått litt for mye innabords, sier Melhuus.

Hovedvisjonen med ravning - som det heter - er å trygge lokalsamfunnet og vise omsorg for de som måtte trenge det. Men ifølge Melhuus er det også en annen positiv nytteffekt med det å være natteravn.

– Det er veldig sosialt å gå som natteravn, og jeg har fått spørsmål fra mange ensomme personer som har spurt om å få være med å gå. Da har de fått en sosial plattform.

– En rollemodell

Siden 2001 har Melhuus vært på mange vandringer, men har selv aldri opplevd å bli angrepet.

– En natteravn er en rollemodell. Alle må være over tjue år, men det er helt uavhengig av religion, kjønn og etnisitet, sier Per Odd Solberg.

Solberg og Melhuus forteller har flere eksempler på at Natteravnenes tilstedeværelse har vært til hjelp.

– Det er ikke mange år siden at vi fant en ungdom i snøen et sted i Bjugn. Han lå helt nedsnødd, var meget beruset og hadde nesten ikke klær. Vi sørget for å få ham hjem, sier Solberg.

Ifølge de nasjonale reglene for ravning, har ikke en ravn lov til å gå alene; en vandringsgruppe må bestå av minst to personer. Det er dessuten ikke lov å røyke mens man er ikledt Natteravnenes refleksuniform.

– Det er fritt for alle til å melde seg på. Det er et kort kurs, og det kreves ikke annet enn sunn fornuft, brukbar vandel og et signert papir om hundre prosent taushetsplikt, sier Melhuus.

Melhuus viser til tall om økt livsglede i de områdene ravnene går samt en halvering i vold og hærverk.

Sammen med Bjugn frivilligsentral, inviterte Per Odd Solberg (til venstre) og Tore Melhuus til oppstarts- og informasjonsmøte på Statens hus, i Botngård. Foto: Erik Eikebrokk

Oppstartsmøte

Det er i anledningen å reetablere den lokale natteravngruppa at Melhuus og Solberg, i samarbeid med Bjugn frivilligsentral, representert ved Jorunn Eide, har kalt inn til et oppstarts- og informasjonsmøte på Statens hus.

Sammen med blant andre Melhuus og Solberg oppfordrer de nå flere til å melde seg til vandring.

– Folk fra kommune, skole og idrettslag; voksne, foresatte, besteforeldre og lærere. Før vi starter opp bør vi være minst seks personer, dét er absolutt minimum. Det er viktig å få med flest mulig, slik at det ikke blir en for stor belastning på den enkelte.

– Dette er som en snøball. Jo mer den ruller, jo større blir den, sier Melhuus.

– Vi støtter selvfølgelig en slikt tiltak og ønsker Natteravnene velkommen. Vi syns det er flott at voksne mennesker bryr seg i samfunnet. De er både gode forbilder, og kan bidra til å gi gode råd til de som trenger det mest, sier kommunalsjef i Bjugn kommune, Kjetil By Rise.

Støtte

Til stede på møtet er også to politibetjenter fra Fosen lensmannsdistrikt. De nikker samtykkende når Melhuus forteller om episoder med mindreårige.

– Vi ser 14-åringer som raver rundt på såkalte rusfrie arrangement. Foreldrene er ikke der, så da er det helt avgjørende at det er voksenpersoner til stede. Det forebygger mye bare det, sier Eriksen.

– Vi vet at det florerer med stoff i Botngård, og at det er observert hasjrøyking på Fosen videregående skoles uteområde, sier en av de fremmøtte på møtet, for å understreke behovet for voksnes tilstedeværelse i fremtiden.

Det ble første gang etablert en lokal gruppe i Bjugn i 2001, men denne ble avviklet for noen år siden. Etter at ungdomsklubben ble reetablert i kommunen høsten 2017, har flere personer gått i bresjen for å vekke ravnene til live igjen.

– Det har vært noen mørke biler som har stått på parkeringsplassen utenfor ungdomsklubben, som vi ikke vet hvem er. Dette har ikke forekommet like ofte når vi har hatt flere vakter, sier leder for ungdomsklubben, Jannicke Olden.

Tore Melhuus og Per Odd Solberg oppfordrer flere voksne til å melde seg som nattevandrere. Foto: Erik Eikebrokk

Nytt utstyr

Det er forsikringsselskapet Tryg som er hovedsponsor for organisasjonen. I den anledning har Melhuus fått tilsendt splitter nytt vandringsmateriell; som vester og jakker med refleks, for å være synlig i gatebildet.

– Det gamle utstyret bar preg av godt bruk, så de skal nå destrueres. Med Tryg som hovedsponsor er alle ravnene forsikret fra det øyeblikket de forlater eget hjem, til de kommer trygt tilbake igjen, sier Melhuus.

Det er i utgangspunktet satt en nedre aldersgrense på 25 år for å «ravne», men denne grensen er, ifølge Melhuus, ikke absolutt.

– Det er mange unge som har takket meg for at de har fått muligheten til å være med, sier Melhuus, og oppfordrer flere til å benytte anledningen til å bli med på en uforpliktende prøverunde.

– Det er veldig mye fester

Et poeng i Bjugn kommune er at det er relativt få offentlige skjenkesteder eller utesteder, med vid spredning. Dermed er det ikke alltid like enkelt å lokalisere hvor festligheter foregår.

– Utelivet i Bjugn er jo strengt tatt på Brekstad, i hvert fall for de over 18 år, sier By Rise.

– Problemet er at det er veldig mye fester, og mye folk, og det er ikke bestandig vi får til å være der når det skjer eller får med oss alt. Da er det nyttig med slike organisasjoner som Natteravnene, som bidrar til å trygge samfunnet, sier politibetjent Eriksen.

– De fleste festene er på samfunnshusene, men vi kan ikke oppholde oss der konstant, for vi har jo andre gjøremål også.

– Kjent med ett tilfelle

Rektor ved Fosen videregående skole, Maia Revdal, bekrefter i en kommentar at skolen er kjent med ett tilfelle fra september i fjor der det ble røkt hasj på skolens uteområde.

– Saken ble den gang tatt opp med elevene som var involvert og foreldrene deres i tråd med skolens prosedyrer. Skolen fokuserer på forebyggende arbeid mot rus, og samarbeider også med politiet i slike saker. For øvrig sier Revdal at hun ser positivt på at det nå settes i gang et arbeid for å få i gang ordningen med natteravner i Bjugn igjen.

Ifølge tall fra Ungdata i 2015 har tjue prosent av elever ved Fosen videregående skole blitt tilbudt hasj eller marihuana. Sju prosent svarer at de har brukt hasj. Disse tallene er lavere enn tallene på landsbasis.

Tilsvarende undersøkelse for ungdomsskolen viser at tolv prosent av elevene ved ungdomsskolen i Bjugn er tilbudt hasj eller marihuana. Sju prosent sier at de har brukt hasj eller marihuana. Disse tallene er høyere enn tallene på landsbasis.