Åfjord kommune har nettopp fått 10,7 millioner kroner som konsesjonsvederlag for den grønne konsesjonen ved Hosenøyan.

– Dette kan by på habilitetsmessige problemer når kommunen nå skal vurdere søknad fra Salmar. Det vil være vanskelig å gi avslag etter å ha mottatt 10,7 millioner fra det selskapet som søker. FVL`s krav om uavhengighet er ikke oppfylt. På grunnlag av vesentlige mangler ved søknad og tillatelse påklager vi tillatelsen til skadefelling, skriver foreninga i brevet. Det er underskrevet av leder Magnar Østerås og Ann Kari Ulveseth

– Vi ber om oppsettende virkning og at dette besvares så raskt som mulig, skriver de videre.

Påstanden om inhabilitet faller på sin egen urimelighet, mener rådmannen.

– Det er ingen kobling mellom forvaltninga og våre saksbehandlere. Her er det gjort et faglig uavhengig skjønn, sier Johansen.

Ellers mener rådmannen resten alltids kan diskuteres.

– Naturvernforbundet har en rolle som vaktbikkje, og ære være dem for det, sier han.

Rapportering

Salmar søkte i desember om å få felle fugler som gjør skade i og på merdene. De har begrunnet sin søknad både med velferd for fisken og med skarv skades når den setter seg fast i nettene. Naturvernforeninga viser til brev av 03.01.18 fra Åfjord kommune om tillatelse til Salmar Farming om skadefelling.

– Søknaden, som bare er noen linjer sendt på e- post, er etter vårt syn svært mangelfull. Først ble det søkt for to lokaliteter. Dagen etter for tre nye lokaliteter uten nærmere forklaring, og disse ligger til dels langt fra de to første lokaliteter, skriver forbundet.

Tiltak

Videre etterlyser de grundigere dokumentasjon fra søkeren. Både om tiltak som er iverksatt, hvor og når, hvilke skremselstiltak som er prøvd, antall skutte fugl i jaktsesongen og virkningen av tiltakene.

Manglende beskrivelse av økonomisk betydning i søknaden påpekes i klagen

– Det er ikke intensjonen i skadeforskriften å tillate avliving av arter ved ethvert skadenivå, skriver forbundet. De mener en viss skade må påregnes og tolereres og påpeker mange av de mange andre problemene oppdrettsfisken er belemret med. 20 prosent av den dør av sykdom før den når slaktemoden alder.

– Mellom 30 - 50 millioner laks dør årlig i norske oppdrettsanlegg. Laksen lider av sykdom, den blir spylt med vann som lusebehandling, den stikkvaksineres og bades i sterke utøymidler, den sliter med store sår. Hvilken betydning har uttak av ti skarv i denne sammenheng? Ved å åpne for skadefelling vil det nå bare være fredning i yngletiden for skarven, anfører de videre.

Mangelfull

Slik Naturvernforbundet ser det er søknaden så mangelfull at vedtak ikke kan fattes i dette tilfellet etter forvaltningsloven.

I vedtaket, som er referert innledningsvis, beskrives det i tillegg at det bare er egenkontroll for skadefellingen med rapport til kommunen.

– Dette virker nokså useriøst, kommenterer Naturvernforbundet.

De mener det ikke er noen kontroll med antall skarv som skytes. De etterlyser beskrivelsen av et nøyaktig kontrollregime i vedtaket. Naturvernforbundet påpeker at jaktrapport kan fungere for ordinær jakt, men at det i dette tilfellet ikke vil fungere som noen form for reell kontroll.

– Hvor mange feilskutte storskarv blir rapportert, spør de.

Kysten

– Det kan virke å være for stort område når alle anlegg langs hele Åfjordkysten er klarert for jakt. Det er ikke søkt om felling fra andre lakseoppdrettere. En kan også se for seg at denne tillatelsen gir presedens for søknader fra

andre selskap og i andre kommuner. Etter det Naturvernforbundet kjenner til er det ikke laks på Ratvika. Hvis dette stemmer, synes forbundet det er merkelig at det kan felles skarv der.

Fellingstillatelsen bør etter naturvernforbundets syn angi de viktigste bestemmelsene i Jaktloven og Skadefellingsforkriften, herunder krav til jegerprøve, våpentype og ammunisjon, forbud mot kunstig lys og motorisert fartøy under jakten.

Grunnvannsområde

Naturvernerne Peker på at det er viktige yngle-, beite- og myteplasser for en rekke sårbare arter rundt Hosenøyan der lokaliteten befinner seg. Området er beskrevet som å ha et særdeles rikt mangfold av arter ved Hosenøyan. Lyngøya, Kalvøya, Flesa og en rekke andre småøyer er omkranset av et større grunnvannsområde. Det er et svært viktig hekkeområde for sjøfugl. Her finnes kommunens viktigste koloni av teist og to kolonier av den trua arten nordlig sildemåke. Ellers hekker ærfugl, tjeld, steinvender, tyvjo, gråmåke, svartbak, fiskemåke og rødnebbterne her. Det er et viktig myteområde for ærfugl og for skarv.

– Det var derfor kanskje ikke så lurt å legge et oppdrettsanlegg her midt i et verdifullt fugleområde med blant annet skarv som trekker ned mot merdene, skriver klageren.

I klages legges også vekt på at det er en grønn konsesjon, noe som har som hensikt å forbedre næringens miljøarbeid. Dette innebærer at selskapet har noen sjølpålagte kriterier som er blitt akseptert som innovative og nytenkende.

– Skadefelling av ti skarv kan være problematisk i slikt tilfelle, skriver Naturvernforbundet.

SalMars representant, Alf Håkon Skjærvik, har ført søknaden i penna for selskapet. Han ønsker ikke å kommentere tillatelsen.

– Jeg henviser til kommunen, sier Skjærvik.