Før torsdagens møte i fellesnemnda ba arbeidsutvalget for den nye kommunen rådmennene Emil Raaen og Snorre Glørstad om å forfatte et notat som redegjorde for gjeldsnivå, gjeldsvekst og planlagte investeringer for Bjugn kommune og Ørland kommune, adskilt.
Notatet viser at per 31.12.2018 vil Ørland kommune ha 914 millioner i gjeld, mens tilsvarende tall for Bjugn kommune vil være 638 millioner i gjeld. Det betyr at «nye Ørland kommune» vil ha over halvannen milliard i gjeld, ett år før sammenslåingen trer i kraft.
– Vi skal få til Trøndelags beste kommune å bo i. Vi har alle forutsetninger. Det er ingen andre kommuner i Trøndelag som har de mulighetene som vi har. Vi har store nyetableringer og vi vet det er mer på vei. Men vi må være med; ikke sette oss ned som en brems. (...) Vi må stikke fingeren i jorda, og ikke kaste bort tanker på hva Bjugn og Ørland holder på med i dag. (...) Tommelen opp folkens. Dette går bra, sa Roy Hoøen (Ørland Sp), og satte med det dagsorden for det store deler av møtet skulle handle om.
Nemlig pengebruk.
– Galskap, etter min mening. Dette mangler bakkekontakt og er uansvarlig, sier Einar Aaland (Bjugn Høyre), til Fosna-Folket, etter møtet.
12 ord og ett komma førte til verbalt rabalder i fellesnemnda
«Norgesrekord»
I flere innlegg og replikker i torsdagens møte i fellesnemnda, argumenterte Aaland sterkt for større bevissthet rundt det store gjeldsnivået for den nye kommunen og oppfordret fra talerstolen til forsiktighet og realisme i forhold til tunge investeringer, fra spesielt dagens Ørland kommunes side, i tiden frem mot sammenslåingen.
– Vi har gjeld per innbygger ved utgangen av dette budsjettåret på over 170 000 kroner per innbygger. Dette er høyere enn «norgesrekorden» fra Vadsø (165 000 kroner per innbygger), og det er før vi investerer i ungdomsskole, to helsebygg, brannstasjon og tunnel til Storfosna, sier Aaland om tilstanden for «nye Ørland kommune».
Fosna-Folkets eget regnestykke viser at gjelden per innbygger vil være i overkant av 153 000 kroner, basert på det totale gjeldsnivået, som rådmennene la frem i sitt notat, og innbyggertall fra 2017.
– Det Ørland kommune har gjort er å fatte vedtak om investeringer i 300 millionersklassen - og i tillegg varsler om at de skal investere i helsebygg og brannstasjon til nye 100 millioner - som skal betales de neste 35 år, med andre ord får dagens Bjugn-befolkning den regningen, sier Aaland.
En gjenganger under det tre timer lange møtet, som bare hadde to saker på sakskartet, var innlegg og replikker Hoøen og Aaland imellom.
– Summen av investeringene er at folk kanskje vil bosette seg utpå her, at de vil bli her. Det er det vi driver med, et spill, vi er nødt til å legge ting til rette for bolyst. Det er ingen av politikerne her som ønsker å kjøre økonomien i den nye kommunen rett vest, forsikret Hoøen.
Hoøen, arbeidsutvalgets innstilling, fikk støtte av partikollega Laila Iren Veie (Bjugn Sp).
– Uttalelsen er en god beskrivelse av situasjonen. Jeg syns vi skal påpeke det med økonomi. Jeg er stolt over å være i en vekstkommune. Jeg liker at man skal investere for fremtida. Det er slik Roy sier, at vi må legge til rette for at folk vil bo her. Ikke bare den som er ansatt på stasjonen, men også partneren. Vi tjener alle på at vi greier å fange opp de folkene. Det er enkelt å grave seg ned i det negative, men vi må jo se på det positive også. Det er det som er fremtida, argumenterte Veie.
To oppgaver
Før møtet i fellesnemnda hadde rådmennene i dagens kommuner, Emil Raaen i Bjugn kommune, og Snorre Glørstad i Ørland kommune, fått to oppgaver:
– Én: Å avgi en erklæring om økonomien i de to kommunene før sammenslåingstidspunktet. To: Å forberede og legge frem forslag for økonomi og økonomiplan i det første året i den nye kommunen. Det er de eneste oppgavene fellesnemnda SKAL gjøre. Alle andre oppgaver er tildelt ikke i forhold til loven, men egne lokale vedtak. Det er de skal-oppgavene vi skal gjøre nå, sa Glørstad i sin innledning.
I tillegg hadde rådmennene fått i oppgave av arbeidsutvalget å forberede et notat om de to kommunenes individuelle gjeldsnivå, gjeldsvekst og vedtatte investeringer før den nye kommunen trer i kraft fra og med 1. januar 2020.
Det var i denne oversikten at det kom frem at Ørland kommune per 31.12.2018 vil ha en gjeld på 914 millioner kroner, mens Bjugn kommune har en gjeld på 638 millioner.
– Det er ingen hemmelighet at ett av de generelle trekkene er at kommunene har høy gjeld. Vi er i en situasjon med befolkningsvekst; en situasjonen det er sannsynlig at vil kunne fortsette en god stund fremover, kanskje også forsterke seg. Det betyr at i en slik situasjon er gjeld og gjeldsvekst lettere å bære enn om man er i en situasjon hvor man har befolkningsutflatning, eller -nedang. (...) Det er et godt utgangspunkt for den nye kommunen, ifølge Glørstad.
Rådmannen understreket samtidig at gjelda er betydelig høyere enn den gjennomsnittlige norske kommunen.
Til tross for det «rekordhøye» gjeldsnivået mener Glørstad at den nye kommune står i posisjon til å investere.
– Når vi er i vekst har vi god dynamikk i begge kommuner. Det skaper optimisme og interesse, og lyst for andre til å flytte til Ørland og Bjugn for å drive næringsaktivitet og flytte hit. Da må vi være med på å legge til rette for det på investeringssiden. Det er investsringer som kaster av seg og er lønnsomt. Alle disse elementene må vi vurdere og se i sammenheng med det investeringsnivået vi har. Det betyr ikke at vi kan ta opp hva som helst av gjeld, men det hører med i en totalitet når vi skal vurdere økonomien, ifølge rådmannen.
– Et veldig stort problem!
Rådmann-kollega Emil Raaen stilte flere spørsmål til representantene fra talerstolen:
– Hva vil gjeldsbyrden bety for oss fremover? Balansegangen mellom drift og gjeld er en vanskelig øvelse. Når skal man investere i nye bygg? Når skal man holde igjen for å sørge for å ha folk på innsiden av byggene? Det er et spørsmål om hvordan fagfolk mener vi skal organisere tjenestene. Det er lurt å ha et felles virkelighetsbilde av situasjonen, sa rådmannen.
Aaland var ikke den eneste Bjugn-politikeren som lot seg engasjere.
– Er det liksom ikke noe problem at hver person i nye kommunen har 150 000 kroner i gjeld? Det er et veldig stort problem! Nå er vi (Bjugn kommune, journ. anm.) snart ute av Robek, men det har ikke vært enkelt. Det har gått på sparebluss i helse og skole i Bjugn. Vi har tatt penger fra ungdom i etableringsfasen, som har betalt over 1 000 kroner per måned i eiendomsskatt, samt belastet minstepensjonister. Nå har vi klart det. Men ikke tro at vi i Bjugn har tenkt å være med på å finansiere de fine prosjektene til de i Ørland. Det må være et samsvar her. Ørland må rydde opp selv i de 300 millionene, og ikke forvente at folk i Bjugn vil være med på å betale, sa vararepresentant Ola Vollan (Bjugn Høyre).
I Tom Myrvolds (Ørland Høyre) fravær, var nestleder i fellesnemnda, Ogne Undertun (Bjugn Ap), ordstyrer.
– Dette blir en sterk kommune i Trøndelag. Jeg finner det underlig hvis kommunestyret i Ørland er uenig i at den totale lånegjelda har betydning. Selv om jeg for min del er enig i det Snorre sier, at man kan ikke se på den alene. Den må ses i sammenheng med inntekter, med fremtidspotensiale i kommunen og så videre. Jeg syns det er spesielt at en kommune med 10 000 innbyggere og 1,5 milliarder i gjeld ikke skal ha fokus på gjelda, sa Undertun.
Nemndas «egentlige» oppgave
Undertun poengterte at fellesnemndas oppgave verken var å enes om budsjett eller investeringer for den nye kommunen, men å komme med en felles uttalelse om den økonomiske situasjonen for Bjugn kommune og Ørland kommune fra 2018 til 2021.
I et tidligere møte hadde arbeidsutvalget utarbeidet en innstilling til denne uttalelsen. Stridens kjerne falt til slutt på tolv ord som kommunestyret i Bjugn ønsket å inkludere i uttalelsen. Flere Ørland-representanter ønsket ikke dette.
– Det er tåpelig å krangle om én setning, sa Hoøen, og ba om gruppemøte.
Etter gruppemøter og en språklig omformulering (se uthevet tekst i den endelig uttalelsen under) ble presiseringen lagt til med 25 mot 13 stemmer.
– Jeg syns det har vært et godt møte med gode diskusjoner. Det må vi ha aksept for også i fortsettelsen, avsluttet ordstyrer Undertun med.
12 ord og ett komma skapte rabalder i fellesnemnda
Endelig uttalelse
Dermed er fellesnemndas uttalelse om budsjett- og økonomiplanene til den enkelte sammenslåingskommune som følger:
1. Budsjett for 2018 for Ørland og Bjugn kommuner viser at begge kommunene har et driftsnivå som er tilpasset inntektene.
2. Fellesnemda har ingen kommentarer til særskilte poster i budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 for Ørland og Bjugn kommuner, men har stort fokus på den totale lånebelastningen for den nye kommunen.
3. Fellesnemda har merket seg følgende tema som får betydning for det videre arbeidet frem mot sammenslåing av kommunene i 2020:
Begge kommuner har pr i dag vekst og folketallsutvikling på nivå med landsgjennomsnittet, og dette krever planlegging og utbygging for økt folketall.
Planverket i de to kommunene må samordnes.
Bjugn er pr i dag på Robek-lista, men vil ifølge økonomiplanen være ute av lista i løpet av 2019, og dette gir den nye kommunen handlingsrom. Det legges imidlertid opp til å kunne nedbetale all akkumulert merforbruk på regnskap 2017, slik at kommunen kan være ute av Robek i løpet av 2018.
Begge kommuner har høy lånegjeld og den nye kommunen vil derfor ha mindre muligheter til å finansiere større investeringer. Nye investeringer må derfor prioriteres nøye i forhold til fremtidige behov i den nye kommunen.
Bjugn kommune har pr i dag eiendomsskatt på all eiendom. Eiendomsskatt på bolig/fritidsbolig avsluttes i 2018. Spørsmål om eiendomsskatt på verk og bruk /næring må avklares i forhold til den nye kommunen.
De to kommunene har i dag ulike satser for arbeidsgiveravgift (Bjugn 6,4 % og Ørland 10,6%). Fra og med 01.01.21 skal soneinndeling for arbeidsgiveravgiftssatsene gjennomgås på nytt, og det vil da bli en felles sats for hele den nye kommunen.
Kommunene har ulik demografi og vil pr i dag ha noen områder hvor det er ulike prioriteringer innen tjenesteproduksjonen. Det må foretas tilpasninger for å harmonisere tjenestetilbudet i de to kommunene. En detaljert gjennomgang av kostra-tall vil kunne avdekke nærmere hvilke områder dette gjelder.
En foreløpig analyse utført av Telemarkforskning viser at rammetilskuddet for den nye kommunen ikke vil bli vesentlig endret som følge av endringer i f.eks sonekriteriet og distriktstilskuddet til kommunene.
Punktene ovenfor viser at det er behov for å samordne økonomiarbeidet i de to kommunene frem mot sammenslåing i 2020.
Det tas sikte på at kommunene i samarbeid utarbeider økonomiplan for de to kommunene innen utgangen av juni 2018, og at økonomiplanene danner grunnlag for budsjett 2019 i de to kommunene.
Økonomiplanene i de to kommunene for 2019 vil videre danne grunnlag for økonomiplan og budsjett i den nye kommunen for 2020.