Kommunesammenslåing er en langtekkelig og omfattende prosess. Selv om «nye Ørland kommune» ikke trer i kraft før 1. januar 2020, sies det at partene har dårlig tid.

Tidspunktet for fusjon er klart. Navnet er klart. Kommunesenter er klart. Antall medlemmer i det nye kommunestyret er bestemt (35). Tjenestefordelingen er nesten klar. Et rekrutteringsbyrå jobber i disse dager med å finne rådmann til den nye kommunen.

Så ble det snakk om penger og økonomi. Da ble det brått verre...

Med 25 mot 13 stemmer vant slutt 12 ord og ett komma frem. Foto: Erik Eikebrokk

Fylkesmannens krav

På vei mot å bli en ny kommune, i dette tilfellet «Ørland kommune», har fylkesmannen stilt en rekke krav underveis i sammenslåingsprosessen som fellesnemnda for den nye kommunen må imøtekomme innen gitte frister; blant annet punktene over.

Neste punkt på fylkesmannens liste omhandler budsjett- og økonomiplan. Den oppgaven førte til at fraksjonene fra Bjugn og Ørland kommuner reiste bust mot hverandre.

I fylkesmannens brev til Bjugn og Ørland kommuner står det at «en av fellesnemndas viktigste oppgaver er å påse en ansvarlig økonomisk inngang til den nye kommunen fra 1.1.2020. For å sikre dette sier inndelingsloven at fellesnemnda skal gi uttalelser om budsjett og økonomiplan til den enkelte sammenslåingskommune i årene fram til sammenslåingen.»

Sagt med andre ord; det fellesnemnda skulle bli enige om i torsdagens møte i storsalen på Ørland kultursenter var ikke selve budsjettet eller økonomiplanen. Det de skulle bli enige om var en felles uttalelse om de allerede vedtatte budsjett- og økonomiplanene for dagens nåværende Bjugn og Ørland kommuner, planer som allerede er vedtatt i kommunestyret, og ikke kan gjøres om.

Den jobben viste seg utfordrende.

Forberedelser

Ifølge fylkesmannens brev datert 22. november 2017, skulle denne uttalelsen vært oversendt innen 15. januar 2018. I brevet oppfordres kommunene til et tett samarbeid om økonomiplanene fra 2018 til 2021.

«Gjennom denne dialogen vil fellesnemnda tidlig kunne være i stand til å lage et skyggebudsjett for den nye kommunen. Fellesnemnda vil således være godt forberedt når nemnda høsten 2019 skal utarbeide sitt fremlegg til budsjett for perioden 2020 til 2023,» står det i brevet.

Arbeidsutvalget for den nye kommunen, som består av ordfører, varaordfører, opposisjonsleder og posisjonsleder fra hver av kommunene, utarbeidet forrige uke et forslag til den felles uttalelsen som det var opp til fellesnemnda å behandle og votere over (se faktaboks under).

På grunn av arbeidsutvalgets uttrykte bekymring for gjeldsnivået og gjeldsveksten i de to kommunene, ble det i tillegg bestilt et notat fra rådmennene i de to kommunene, Emil Raaen og Snorre Glørstad, som redegjorde for gjeldsnivå, gjeldsvekst og vedtatte investeringer i de to kommunene, adskilt.

Etter et over tre timer langt møte ble fellesnemnda endelig enige om en felles uttalelse. Foto: Erik Eikebrokk

Halvannen milliard i gjeld

Disse to arbeidene la grunnlaget for det verbale rabalderet som oppstod.

Noen timer før representanter for begge kommunene skulle møtes i fellesnemnd, samlet de folkevalgte i Bjugn seg til kommunestyremøte i Botngård. I Ørland var det samtidig kalt inn til møte i formannskapet, men ikke i kommunestyret.

I Botngård ble det gjort et enstemmig vedtak der det kom frem at bjugningene ønsket en presisering i uttalelsen som arbeidsutvalget hadde jobbet frem én uke tidligere.

Etter omfattende diskusjoner og gruppemøter i fellesnemnda, ble denne uttalelsen senere revidert, før den ble votert over. Det var til slutt Fredrik Sandness (Bjugn Ap) som la frem presiseringen som til slutt ble vedtatt.

12 ord og ett komma var det som skulle til.

Etter voteringen ble det derfor lagt til følgende leddsetning til punkt 2: «, men har stort fokus på den totale lånebelastningen for den nye kommunen.»

Bakgrunnen for presiseringen var Bjugn kommunestyre sitt ønske om å gjøre fylkesmannen oppmerksom på at fellesnemnda - og den nye kommunen - er bevisst den nye kommunens totale gjeld på halvannen milliard kroner (per 31.12.2018). Mens Ørland kommune vil da ha 914 millioner i gjeld, vil Bjugn kommune ha 638 millioner i gjeld.

Den reviderte uttalelsen ble vedtatt med 25 mot 13 stemmer, uten endringer forøvrig.

Det var Fredrik Sandness (Ap) som la frem forslaget som til slutt fikk flertall i fellesnemnda. Foto: Erik Eikebrokk

Uttalelse fra Bjugn kommunestyre

Før møtet i fellesnemnda utarbeidet kommunestyret i Bjugn kommune en tekst til medlemmene i Ørland kommunestyre. Denne uttalelsen ble hastedistribuert før møtet i fellesnemnda.

Fosna-Folket gjengir her uttalelsen i sin helhet:

Uttalelse angående Ørland kommunes økonomi – Økonomiplan for perioden 1.1.2018 til sammenslåing med Bjugn kommune 1.1.2020 og videre i økonomiplanperioden 2018 - 2021.

I prosessen med forhandling om sammenslåing av Bjugn og Ørland kommune ble representanter fra Bjugn forståelig i stort sett hvert eneste møte på en eller annen måte konfrontert med Bjugns økonomi, Robek og at vi har eiendomsskatt på hus og hytter. Ofte ble det sagt at det ikke nødvendigvis var Ørlands-politikere i forhandlingsutvalget som var bekymret, de hadde tillit til at vi ryddet opp, men de snakket mer for resten av kommunestyret og ikke minst befolkningen på Ørland.

Det endte med et krav i avtalen om at Bjugn skulle være ute av Robek når kommunene ble sammenslått. Bjugn syntes det var en selvfølge å etterkomme dette, det var også i henhold til våre planer.

Nå er vi i prosess om sammenslåing, etter tvangsvedtak i Stortinget og får kjennskap til at Ørland i samme periode har økt sin lånegjeld med om lag 40 prosent til 913 610 000 millioner ved utgangen av 2018.

Noe av dette er gjeld som av ulike årsaker ikke er rentebelastet, likevel tilsier det en dramatisk økning og ca 40 til 50 000 kroner i forskjell i lån per innbygger.

Begge kommuner har en bekymringsverdig belåning, men det er ikke urimelig om Bjugn nå etterlyser hvordan Ørland tenker å drifte kommunen med en slik lånebelastning. Det er rimelig å insistere på at Ørland finner det driftsnivå på egne tjenester som bærer denne lånebelastningen før kommunene blir sammenslått 1.1.2020. Bjugn kommunestyre er bekymret for tjenestene i den nye kommunen. Det er også bekymringsfullt at man i denne investeringsiveren ikke har valgt å prioritere en så sentral funksjon som helsebygg. Dette vil da bli investeringer som øker lånebelastningen ytterligere.

Bjugn kommunestyre ber om at Ørland kommune reduserer sine kostnader i henhold til bærekraftig økonomi før kommunene Bjugn og Ørland slås sammen den 1.1.2020. Vi ber også om at man vurderer å redusere investeringstakten. Mål i avtalen om sammenslåing er å ha en så robust kommune som mulig.