Det mener professor Birgitta Berglund ved NTNU vitenskapsmuseet.

I mars skal den store gravhaugen skannes med georadar. Det vil trolig gi mer kunnskap både om hvordan og når haugen ble bygd.

Spent på skanning

Professor Berglund tør ikke uttale seg bastant om når Viklemshaugen ble anlagt. Hun har blant annet vært med på å grave i kanten av haugen, og skriver om undersøkelsene i en nylig publisert vitenskapelig artikkel.

- Det er vanskelig å si sikkert når den ble bygd. Noen kan ha blitt gravlagt der først, så kan haugen ha blitt bygd lenge etterpå, understreker Berglund.

Hun synes det er spennende at haugen nå blir undersøkt med georadar.

- Skanning kan vise hvordan haugen ble bygget, sier Berglund til Fosna-Folket.

Brannlag fra keltertiden

I forbindelse med en tidligere utgravning i kanten av Viklemshaugen, ble det avdekket et brannlag. Ved hjelp av C14-metoden ble dette datert til keltertid. Det vil si fra år 500 før Kristus og frem til Kristi fødsel. Professor Berglund mener derfor at det kan ha skjedd en begravelse der allerede på den tiden. I keltertid var det fortsatt vanlig å kremere likene før gravlegging.

«Likene ble brent på bål, trolig sammen med mat, siden det er vanlig å finne dyrebein i graver fra denne tiden», heter det i en artikkel om gravhauger på Wikipedia.

I sin artikkel påpeker Berglund at det ikke ble funnet bein i brannlaget i kanten av Viklemshaugen.

«Men det kan skyldes at så lite ble undersøkt. Brannlaget kan også tenkes å være en innviing av området som gravplass. Det er ikke uvanlig å finne brannlag under graver. De kan ha inngått i flere typer gravritualer og det finnes eksempler på at de dekker underliggende graver», skriver professoren.

Berglund konkluderer likevel med at brannlaget må stamme fra aktivitet i området før Viklemshaugen ble bygd.

Fotkjede

Undersøkelser i kanten av gravhaugen har også avdekket steiner som ligger på rekke og rad. Berglund tolker dette som en såkalt fotkjede. En kjede av steiner som ligger i ring rundt foten av hele haugen. Hun mener at steinene må ha blitt lagt ned etter den første gravleggingen. Kanskje har steinene blitt brukt til å avgrense en grav.

«Jeg har som hypotese at brannlaget er spor etter den første gravleggingen i keltertid, mens fotkjeden avgrenser en senere gravlegging knyttet til anlegget av haugen, kanskje i romertid eller folkevandringstid (år 0-550 etter Kristus, red.anm.)», skriver Berglund.

Romersk tid eller vikingtid?

Professoren mener ikke det er utenkelig at det ligger flere personer gravlagt i Viklemshaugen, og at det har skjedd flere gravlegginger gjennom hundrevis av år. Funnet av steinene gjør at hun mener det er mest sannsynlig at haugen ble bygd i tidsrommet 350-550. Dersom det er tilfelle, ligger det neppe noe skip i gravhaugen. Skipsgraver var mest vanlige i tidlig vikingtid. Det vil si fra år 793.

Et moment peker imidlertid mot at Viklemshaugen er fra vikingtida. Berglund mener gravhaugene på Opphaug og Viklem kan ha blitt anlagt i samme tidsperiode. Det er ikke gjort funn i Viklemshaugen som kan hjelpe til med dateringen, men i Opphaugen ble det på 1870-tallet funnet båtnagler. Det er tydelige tegn på at haugen er en båtgrav noe som igjen peker mot vikingtida. Dersom haugene ble bygd på samme tid, er vikingtida derfor sannsynlig.

Byggekonkurranse?

Daniel Johansen, som er prosjektleder for geoskanningen av gravhaugene på Ørlandet, påpeker at undersøkelsene trolig vil gi bedre svar på når haugene ble bygget.

- Herlaugshaugen på Leka er datert til cirka år 870. Jeg aner ikke når Viklemshaugen er bygd. Undersøkelsene vil vise, sier han.

Professor Berglund har også drøftet hvorvidt haugene virkelig er gravhauger.

«Storhauger kan være oppkastet også av andre årsaker enn å hedre de døde som å markere eiendomsrett, å avskrekke fiender eller for å bruke som sjømerker. En godt synlig storhaug på Veklem ga en tydelig signal til dem som ville inn i Trondheimsfjorden eller Brekstadbukta at her fantes folk som kunne true ferden hvis de ikke oppførte seg slik de mektige på Ørlandet ønsket. På de velstående gardene på Ørlandet kan man ha konkurrert om å lage storhauger», skriver hun i den nye artikkelen.

3500 dagsverk?

Professoren påpeker at den som klarte å bygge så store hauger på den tida, utvilsomt hadde stor makt.

«For å kunne oppføre en storhaug var det nødvendig å ha råd til å avsette tid og arbeidskraft. Det er beregnet at det kan ha tatt mer enn 3500 dagsverk å bygge de største haugene. Her regnes en rund gravhaug eller gravrøys som storhaug hvis den er minst 30 meter i diameter og 2–3 meter høy. Tilsvarende må en langhaug eller langrøys være minst 30 meter lang, men uten krav til minstehøyde».

Viklemshaugen er til sammenligning 47 meter i diameter, mens Opphaugen i sin nåværende form, har en diameter på 40 meter. Men Opphaugen er delvis ødelagt, og har vært minst én tredjedel større.