- Hva er sjansen for å finne et godt bevart vikingskip i haugene?
- Det vet vi ikke, men vi håper på det beste. Dette avhenger veldig av hvordan haugen er konstruert. Vi ønsker ikke å skru forventningene i været, men vi håper det lar seg gjøre å finne noe. Vi vet ikke før vi har prøvd, påpeker overingeniør ved NTNU vitenskapsmuseet Arne Anderson Stamnes.
Tredelt prosjekt
Overingeniør Stamnes deler prosjektet i tre:
Skanningen av området ved pyramiden på Austrått. Dette vil forhåpentligvis gi mer informasjon om fortidens hageanlegg på Austrått samt herregårdstunene før Austråttborgen ble bygd på 1650-tallet. Man har nemlig lite kunnskap om bygningene på herregården før Ove Bjelkes tid, og man vet heller ikke hvor gammel Austråttgården er. Stedet blir første gang nevnt i forbindelse med Skjegge Asbjørnson i Olav Tryggvasons saga.
Skanningen rundt gravhaugene på Opphaug og Viklem. På Viklem er det fra 1990-tallet og frem til i dag gjort en rekke arkeologiske utgravinger. Disse har avdekket flere hus både fra eldre jernalder (500 før Kristus til 550 etter Kristus), vikingtida og middelalderen. Funnene forteller at det har vært betydelig aktivitet på Viklem i svært lang tid. Gården er trolig også en såkalt sentralgård på Ørlandet. Geoskanningen av et større område rundt gravhaugen på Viklem vil gi et mer helhetlig bilde av aktiviteten på det som må ha vært et tidligere maktsenter på Ørlandet. På Opphaug er området rundt gravhaugen mer nedbygd, men parkeringsplassen ved Coop prix skal undersøkes. I Snorre Sturlasons Heimskringla nevnes Skjegge Asbjørnson som en mektig bonde på Opphaug. Geoskanningen kan gi mer informasjon om det tidligere høvdingsetet.
Skanningen av selve gravhaugene på Opphaug og Viklem.
«Søm af jern»
Det er en rekke faktorer som vil avgjøre hva som er mulig å påvise i de to gravhaugene. Viklemshaugen ser ut til å være relativt godt bevart, men man vet ingenting om hva som befinner seg i den. Raymond Sauvage ved NTNU vitenskapsmuseet, som tidligere har gjort utgravinger på Viklem, sier at haugen kan ha blitt påvirket av tyskerne under andre verdenskrig, men omfanget av skadene er ikke kjent.
Opphaugen er noe dårligere bevart, men der vet man mer om hva som kan skjule seg inni haugen. Fra 1870-årene ble deler av haugen fjernet. Det skal da ha dukket opp båtnagler, noe som ifølge historiker Daniel Johansen er et sikkert tegn på at den har vært en båtgrav. Karl Rygh nevner funnet i boka «Faste forlevninger og oldsagfund i Søndre Throndhjems amt»:
«Paa Ophaug (Opphaugr) ligger ved den ene gaards huse en usedvanlig stor rund haug af jord, der har været omtrent 135m i omkreds; nu er omtrent halvdelen af den udkjørt, hvorunder man i 1875 henimod midten begyndte at finde stor søm af jern samt ben».
Leire kan bevare
Dersom det virkelig har ligget et vikingskip i Opphaugen og kanskje også Viklemshaugen, hva er sjansen for at skipene er godt bevart?
- Det er nok leire, torv og myrjord som gir de beste bevaringsforholdene for treverk. Da er det mindre oksygen som slipper til, og nedbrytningsprosessen skjer saktere, påpeker overingeniør Stamnes.
Haugen som Osebergskipet lå begravd i, var bygd opp av tettlagte lag med torv og muligens også leire. Det var trolig årsaken til at skipet var usedvanlig godt bevart.
Plusser og minuser
Et paradoks er at det kan være vanskeligere å fange opp et skip med georadar dersom det er begravd i leire og torv. Da kan det være enklere om skipet er bygd inn med stein, slik tilfelle var på Grønhaug på Karmøy. Der var båten satt i ei steinrøys. Men selv om dette kan være enklere å oppdage med geoskanning av haugen, vil bevaringsforholdene i en slik haug muligens være dårligere. Mellom steinene kan det være åpninger som slipper til oksygen, noe som igjen gjør at nedbrytningsprosessen går raskere.
Som et ekkolodd
Hvordan haugene på Opphaug og Viklem er konstruert, vet vi ikke sikkert. Overingeniør Stamnes mistenker at de kan være bygd av sand og grus, men han påpeker at man ikke vet det sikkert. Han avviser heller ikke at man kan ha hentet torv for å bygge haugene. Stamnes forklarer at undersøkelsene ganske sikkert vil gi bedre svar på dette.
- En georadar er litt som et ekkolodd. Man sender radiosignaler ned i bakken. Så måler man tida det tar før signalene reflekterer tilbake og styrken på refleksjonene, forklarer han.
Når gravhaugene skal undersøkes i mars, vil det ikke være slik at Stamnes har svarene når han er ute i felt.
- Det er en ganske stor kontorjobb å bearbeide dataene i ettertid, forklarer han.
Skannet haug på Leka
Stamnes kjenner ikke til at geoskanning av gravhauger har klart å avdekke vikingskip i Norge, men han mener det potensielt sett er mulig. Han har tidligere stått for undersøkelsen av Herlaugshaugen på Leka lengst nord på trøndelagskysten. Dette er en av Norges største gravhauger. Også der var det sterke indisier på at et skip var begravd i haugen.
- Det er noen historiske opplysninger om funn av klinknagler i den haugen. Sånn sett er det gode muligheter for at det kan ha vært en skipshaug, men vår undersøkelse klarte ikke å påvise noe skip. Men vi kan heller ikke avvise det, forteller Stamnes.
Undersøkelsen ga imidlertid mye annen ny informasjon om haugens konstruksjon og bevaringsgrad. Og skanningen av haugen viser tydelig at et område inne i haugen avviker fra resten av konstruksjonen, og at haugen er bygget av ulikt materiale over flere faser.
Selv om man ikke klarer å påvise et skip ved geoskanning i dag, trenger ikke det å bety at det ikke har vært et skip i haugen. I løpet av tusen år kan hele skipet ha råtnet bort, slik at det bare er nagler og lignende igjen.
Mindre hauger
Også undersøkelsene av gravhaugene på Ørlandet vil gi mye ny informasjon. Stamnes påpeker at NTNU vitenskapsmuseet også får verdifull trening i feltmetoden. Viklemshaugen er fem meter høy, men en god del mindre enn Herlaugshagen på Leka. Det kan bety at det vil være enklere å få gode data av hele Viklemshaugen. Jo lenger ned i haugen man skanner, jo vanskeligere er det å få detaljerte data.
- Haugene på Opphaug og Viklem er store nok til å inneholde skip. Dette blir veldig spennende, påpeker Stamnes.