Dersom utgravingen blir ferdig i løpet av 2018, vil det trolig ikke forsinke veiprosjektet. Men dyrere blir det, ifølge daglig leder Knut Sundet i Fosenvegene.
- Alt arkeologene foretar seg, kommer på regning til oss. Slik er systemet, sier han og viser med all tydelighet at han er lite begeistret for at det nå blir full arkeologisk utgraving.
360 mill.
Usikkerhetsmomentene har stått i kø for tunnelprosjektet mellom Stadsbygd og Vemundstad. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til hvor mye de dårlige grunnforholdene vil fordyre prosjektet. Tunnelen har en kostnadsramme på hele 360 millioner kroner. Nå er arbeidet med reguleringsplanen i sluttfasen. Den skal etter planen ut på høring i vår.
Rikt område
Det er så langt foretatt en arkeologisk registrering i området det skal bygges tunnel. Dette er det fylkeskommunen som gjennomfører i de tilfeller man tror det kan være verdifulle historiske kulturminner. Og området hvor det skal bygges tunnel på Stadsbygda, kan være en historisk skattekiste. Historikeren Gerhard Schøning besøkte Stadsbygda på 1770-tallet og beskrev gravhauger på rekke og rad fra kirka og bort til gården Lille Rein.
- Området er pepra med gravminner. Det skal ha vært 40-50 gravhauger på rekke og rad der, men de fleste er ikke mulig å se i dag, forteller arkeolog Anne Haug i Trøndelag fylkeskommune.
Hun har hatt ansvaret for de arkeologiske registreringene på Stadsbygda.
Langhus
Registreringen i området mellom kirka og Lein på Stadsbygda har avdekket flere spennende spor fra fortiden.
- Vi har registrert ti nye lokaliteter som ligger under dyrkamark på Stadsbygda, opplyser arkeolog Haug i Trøndelag fylkeskommune.
Funnene består i hovedsak av kokegroper, stolpehull og kulturlag.
- Mesteparten av funnene er fra perioden 400 før Kristus til 3-400 år etter Kristus. Bosetningssporene er veldig interessante. Vi har funnet spor etter flere langhus samt muligens restene etter en verkstedbygning, forklarer Haug.
Det er ved gårdene Myhr og Rein på Stadsbygda at den største lokaliteten ble funnet. Her kan arkeologene ha kartlagt spor etter enten ett stort eller flere mindre gårdsanlegg med tilhørende åkerlapper. Funnene er i hovedsak datert til perioden 700 år før Kristus og frem mot år 0.
Les mer: Krysser fingrene for at det ikke dukker opp et Oseberg-skip.
Middelalderkirke
Nord for gården Lille Rein gjorde arkeologene et interessant funn. Et jordlag ble her datert til senmiddelalderen. Det vil si 1400-tallet. Arkeolog Haug er ikke sikker på hva det er de har funnet spor etter. Et moment som gjør dateringen spesielt interessant, er tradisjonen om at det i middelalderen sto en kirke ved gården Lille Rein.
Ifølge årboka til Fosen historielag ble denne kirka først nevnt i Sturlunga saga i 1184. Videre står den oppført som soknekirke i erkebiskop Aslak Bolts jordbok fra 1432. Arkeolog Haug forteller at det kan ha dreid seg om en stavkirke. I reformatsen i 1589 er imidlertid Lille Rein-kirka borte fra kildene. På det tidspunktet sto Alshaug, hvor dagens Stadsbygd kirke ligger, oppført som hovedkirke. Arkeolog Haug aner ikke om de nå kan ha funnet spor etter den gamle kirka på Lille Rein.
Les mer: Frykter tunnelprosjektet blir for dyrt.
Kan skje i år
Arkeologene har nå ferdigstilt en rapport om den arkeologiske registreringen på Stadsbygda og Vemundstad. Ingenting av det som er funnet så langt, vil stanse veiutbyggingen, men arkeologene tilråder full arkeologisk utgraving av noen av de registrerte lokalitetene. Når denne utgravingen kan finne sted og når den vil være ferdig, er ifølge arkeolog Haug vanskelig å anslå.
- Først når planen kommer ut på offentlig ettersyn (i vår, red.anm.) kan vi sende en dispensasjonssøknad til Riksantikvaren om å foreta en arkeologisk utgraving. Det er NTNU Vitenskapsmuseet som er utgravende myndighet. Dersom vi får sendt søknaden i løpet av våren, og museet har kapasitet, så vil de helt sikkert kunne gjennomføre utgravingene inneværende år. Men dette avhenger av videre planprosess, forklarer hun.
Haug påpeker at utgravingen ikke kan skje før en godkjent reguleringsplan foreligger. Dermed avhenger videre fremdrift av eventuelle klager og innsigelser på forslaget til reguleringsplan samt tiden det tar å behandle disse.
Nye overraskelser?
Haug tror ikke at den arkeologiske utgravingen vil avsløre nye kulturminner som kan stanse tunnelprosjektet. Hun påpeker at utgravingen gjennomføres for å sikre de kildene som er i området.
- Da vi gjennomførte registreringen, gravde vi sjakter med 10-15 meters mellomrom. Det kan ligge noe mellom sjaktene, sier Haug.
Hun vil likevel ikke avvise at det kan dukke opp uforutsette ting.
Frykter forsinkelse
Daglig leder Sundet i Fosenvegene er nå redd for at man ikke rekker å komme i gang med den arkeologiske utgravingen i år.
- Om de ikke får startet i år, må de ta det neste år. Dette er ikke noe vinterarbeid, påpeker han.
Arkeolog Haug synes det blir helt feil å fokusere på eventuelle forsinkelser rundt veibygging. Hun understreker at arkeologien er en del av enhver utbygging. Dersom det kan være verdifulle kulturminner i planområdet, skal det gjennomføres en arkeologisk registrering. På Stadsbygda er det nå registrert ti lokaliteter som i utgangspunktet er fredet i henhold til kulturminneloven. For å grave ut disse og senere frigi arealet til veibygging, må Riksantikvaren gi sin dispensasjon.
Sundet i Fosenvegene har tidligere anslått at tunnelbyggingen på Stadsbygda tidligst kan ta til en gang i 2019.
Les mer: Disse veiene bygges på Fosen nå.