Saksbehandler grunngir innvilgningen med fiskevelferdsmessige årsaker for fisk og fugl i de omsøkte lokaliteter.

Fiskevelferden

SalMar ved Alf Håkon Skjærvik søkte nylig om skadefelling av skarv ved lokalitetene Gjæsingen, Hosenøyan, Ratvika, Krabbholmen og Krabbholmen II. Bakgrunnen for søknaden går på̊ fiskevelferdsmessige årsaker for fisk og fugl. I vedtaket heter det at en skadefellingstillatelse må ta utgangspunkt i en del miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven. Dette er kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning samt at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver.

Miljøforsvarlig

I følge Artsdatabanken hekker den atlantiske storskarven langs kysten av Norge fra Hordaland og nordover til grensen mot Russland. De viktigste hekkeområdene er grøntområdene på̊ Trøndelags- og Helgelandskysten, men det er også̊ mange kolonier langs kysten fra Vesterålen til Finnmark. Hekkebestanden av storskarv har holdt seg stabil sia 80- tallet. Vi har omtrent 80 000 storskarv hos oss midtvinters.

I tilknytning til lokalitetene har en hatt en del fiskevelferdsmessige utfordringer i perioder, samt skader på skarv som setter seg fast i nett. Den lokale erfaringsbaserte kunnskapen tilsier derfor at det ikke vil være noen fare for den lokale bestanden om en tar ut et begrenset antall fugler som et forsøk på̊ å forebygge og begrense skadene den gjør i merdene.

Ungfugl

I henhold til ny jakttidsforskrift er det kun ungfugl med hvit buk som kan felles av storskarv. For toppskarv er det ingen endringer. Endringen som er gjort for storskarv vil bli hensyntatt i skadefellingstillatelsen. Åfjord kommune anser den kjente kunnskapen som god nok. Den lokale erfaringsbaserte kunnskapen om bestanden tilsier at det ikke vil være noen fare for den lokale bestanden å ta ut et begrenset antall fugler.

Kommunen oppfordrer likevel oppdrettsnæringen å tilegne seg kunnskap om metoder og innhente erfaringer fra andre aktører for å begrense skadene på̊ anleggene i framtida.

Økosystemet

I sitt svar til SalMar understrekes at en tillatelse til begrenset skadefelling må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det vil ikke automatisk utløse skadefelling på̊ framtidige søknader.

Når det gjelder prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, ser ikke saksbehandler at det her er noen hensyn å ta.

Den valgte metode vil ikke føre til noen skade på naturmangfoldet. Forutsetningen er at tiltaket gjennomføres på̊ en mest mulig skånsom måte og for bevaring av naturmangfoldet som helhet.

Viltloven

I forskrift om felling av viltarter som gjør skade, kan kommunen gi tillatelse til felling av blant annet skarv når disse volder skade på̊ næringsinteresser. Dette representerer i så fall et unntak fra viltlovens generelle fredningsprinsipp og bør unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeomfanget.