Etter tre dager med hovedforhandlinger i strafferettssaken mot en 60 år gammel mann, i Fosen tingrett, la påtalemyndigheten ned sin påstand om straff.

– Tiltalte skal dømmes i henhold til tiltalen til fengsel i nitti dager, med prøvetid på to år, en bot på ti tusen kroner og tap av førerretten i tre år. Tiltalte dømmes også til å betale saksomkostninger til det offentlige etter rettens skjønn, sa aktor Gro Helland.

Det var søndag 7. februar 2016 at to personer i 50-årene omkom i en voldsom front-til-front-kollisjon på fylkesvei 715 ved Rørvik ferjeleie i Rissa kommune. I tillegg ble fire personer, blant dem tiltalte og tiltaltes kone, hardt skadd i ulykken. De to omkomne var venner av tiltalte, og satt i baksetet på tiltaltes bil, en Toyota. I den møtende bilen, en Mistubishi, ble to personer, en mann og en kvinne i 20-årene, hardt skadd i sammenstøtet.

Mitsubushien ble trykket bakover i sammenstøtet. Foto: Politiet

Betinget straff

– Det er ingen som hevder at tiltalte gjorde dette med vilje, men det er hevet over tvil at han kjørte uaktsomt. Følgelig skal han dømmes etter tiltalens post 1, sa aktor i sin avsluttende prosedyre.

Videre argumenterte påtalemyndigheten med at liten fare for gjengangerkriminalitet, sakens lange saksbehandlingstid (ett år og ti måneder) og at tiltalte selv ble hardt rammet som følge av ulykken, gir grunn til redusert straff.

Aktor fortalte at det i slike saker vanligvis straffes med ubetinget fengsel av en viss varighet, men at denne sakens spesielle karakter gjør det rimelig at straffen i sin helhet gjøres betinget.

Aktor forklarte retten at uavhengig av hva som forårsaket den tragiske ulykken, har tiltalte utvist uaktsomhet.

– Uansett så har tiltalte vært uoppmerksom i for lang tid. Når han rekker å komme helt over i det andre kjørefeltet, så er det mer enn ett øyeblikk. Det i seg selv er ansvarsbetingende, det er uaktsomt. Det å komme helt over i det andre kjørefeltet er ikke noe enhver av oss gjør, og slik kan det heller ikke være.

Bilder fra bilene etterlater liten tvil om det voldsomme krasjet. Foto: Statens vegvesen

Sovnet han eller sovnet han ikke?

Tiltalte sa i sin forklaring at han kort tid før ulykken hadde kjent en slags stivhet i kroppen, og brukte ordet «murring», men at denne følelsen forsvant før ulykkestidspunktet. Tiltalte utelukket ikke at han kan ha sovnet, men understreket at han visste ikke hva som hadde skjedd. I både aktors og forsvarers forklaringer ble det flere ganger nevnt at tiltalte selv, ved forskjellige anledninger, hadde sagt at «jeg må ha sovnet».

– Dersom man legger til grunn soving, mener jeg det er uaktsomt. Han hadde fått forvarsel på at han var trøtt, men fortsatte å kjøre til tross for det, og også i lys av forvarslene burde han ha tenkt på at han hadde jobbet mye i den senere tid, forklarte aktor.

I den nest siste uken før ulykken jobbet tiltalte i over sytti timer. Uken før ulykken hadde han derimot jobbet og sovet som normalt.

– I begge disse tilfellene er det ingenting som tilsier at tiltalte ikke kan bebreides for ulykken, sa aktor før hun la frem påtalemyndighetens straffeutmåling.

På vegne av de to skadde personene i 20-årene, la i tillegg bistandsadvokat Thomas Helgesen frem et krav om oppreisning for de fornærmede; i det store basert på samme vurdering som i skyldspørsmålet som aktor tidligere la frem. Han vurderte også uaktsomheten for å være «grov».

– Begge har omfattende skader, det rettferdiggjør oppreisning opp til 80 000 kroner, sa bistandsadvokaten.

Det ble ikke fremmet erstatningskrav fra tiltaltes kone, som også regnes som fornærmet i saken.

Tekniske undersøkelser tilsier at Toyoten holdt en høyere hastighet enn Mitsubishien. Foto: Statens vegvesen

Forsvaret ba om frifinnelse

Den tiltalte var tiltalt for tre punkter:

1) Straffeloven § 281 for uaktsomt å ha forvoldt en annens død, 2) straffeloven § 280 for uaktsomt å ha voldt betydelig skade på en annens kropp eller helse og 3) vegtrafikkloven § 31 for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade.

I innledningen av hovedforhadlingen erkjente tiltalte ikke straffskyld på noen av tiltalepunktene.

– At tiltalte har forvoldt en annens død og forvoldt skade, det er ikke omstridt at det er til stede. Det bestrides heller ikke at skadene fornærmede har blitt påført er betydelige, sier forsvarsadvokat Arve Røli i innledningen av sin sluttprosedyre.

Forsvarsadvokaten gjorde et poeng ut av at retten ikke kan dømme tiltalte hvis de er i tvil.

– Bevisbyrden ligger på påtalemyndigheten. Det er ikke tiltalte som skal bevise uskyld. Det kreves ikke at han skal dokumentere at han ikke har sovnet, at han ikke var oppmerksom eller at han fikk et illebefinnende. Det er påtalemyndigheten som må bevise skyld eller at tiltalte på andre måter har opptrådd uaktsomt.

Ulykken skjedde på riksvei 715, ved Rørvik ferjeleie, da Toyotaen kom over i kjørefeltet til den røde Mitsubishien. Foto: Politiet

– Ikke den mest sannsynlige årsaksteorien

Gjennom vitneavhør og tekniske undersøkelser mener forsvarsadvokaten at flere årsaker til ulykken helt kan utelukkes, som blant annet teknisk svikt ved bilen, kjøreforhold og høy hastighet.

Under tirsdagens avhør kom det frem at speedometeret på Toyotaen var låst på 120 km/t da Statens vegvesen undersøkte den. Dette betyr ikke at tiltalte nødvendigvis har kjørt i den hastigheten. Det kom også frem at Toyotaen sannsynligvis har holdt høyere hastighet enn Mitsubishien, ettersom Toyotaen stod fremfor kollisjonspunktet, mens Mitsubishien, som også var en tyngre bil enn Toyotaen, var trykket bakover etter kollisjonen.

– Tiltalte har ingen følelse av å ha sovnet. Hadde han sovnet ville det vært mer nærliggende å ha kjørt ut til høyre i svingen eller kjørt i autovernet. Det var ingen aktiviteter de hadde bedrevet denne helga som tilsa et søvnbehov. At han jobbet mye, det var én uke tidligere, sier Røli.

Røli understreket flere ganger at søvn ikke var den mest sannsynlige årsaken til ulykken.

– Det å sovne og det å være uoppmerksom, det er to forskjellige ting. (...) Søvn fremstår ikke som den mest sannsynlige årsaken til denne ulykken. Det er i hvert fall rimelig tvil. Det er åpenbart at tiltalte kan ha hatt et annet fokus, men han vet ikke.

Tiltalte selv opplyste i sin frie forklaring at han fra en halvannen til to minutter lang periode før ulykken ikke husker noen ting. Det neste han husker er at han ser en rød bil rett for seg, griper rattet og roper: «nei, nei, nei!».

– Forsvaret legger ned påstand om at tiltalte frifinnes for kravet om straff og for kravet om oppreisning, sier Røli.

Advokatene samler seg rundt dommer og meddommere. Foto: Erik Eikebrokk

Dommen

Dom i saken skal etter planen forkynnes mandag 8. januar 2018 klokken 12.00.

– Det er mye vi skal vurdere her, og det vil ta litt tid, sier dommer Marit Holand.

Før hun hevet retten, forklarte dommeren at tiltalte er pålagt å møte til oppsatt dato for å få opplest dommen.

Fra datoen dommen forkynnes er det to ukers ankefrist, som gjelder for begge parter.