Det var to av passasjerene i bilen tiltalte kjørte som omkom i ulykken. Sjåføren er tiltalt for «uaktsomt å ha forvoldt en annens død», heter det i lovteksten i straffelovens paragraf 281.
Mannen er i tillegg tiltalt for uaktsomt å ha «voldt betydelig skade på en annens kropp eller helse» ved at passasjeren i bilen hans samt kvinnen og mannen i bilen de kolliderte med, ble alvorlig skadet. Til sist er mannen tiltalt for å ha brutt vegtrafikklovens paragraf om at «enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade».
Tiltalte nekter straffskyld.
Det var søndag 7. februar 2016 at bilen, en Toyota personbil, kom over i feil kjørefelt på fylkesvei 715, mindre enn to kilometer før ferjeleiet på Rørvik. Den tiltalte var på vei hjem fra hytta på Fosen, og skulle etter planen ta ferja over fjorden, til Trondheim. I bilen satt også tiltaltes kone, og et vennepar i 50-årene.
- Nå smeller det
Fra motsatt retning, fra Hasselvika i Rissa, kom en rød Mitsubishi kombinertbil med en i dag 28 år gammel sjåfør bak rattet. I passasjersetet satt en i dag 25 år gammel kvinnelig rissværing. Han skulle kjøre henne til hurtigbåtkaia i Vanvikan, hvor hun skulle ta båten til Trondheim.
- Det var jeg som kjørte. Det var fine kjøreforhold, ikke snø eller is på veien. Jeg mener det var skumring, ikke helt lyst, men heller ikke mørkt. Jeg kjørte etter fartsgrensa, vi hadde god tid til hurtigbåten. Jeg så det kom en bil borti der, som en vanlig bil på veien, sier føreren av den røde Mitsubishien.
- Toyotaen var i sin side, til venstre for meg. Den kommer over i vårt kjørefelt. Ikke sigende, men mer at den svingte rett over. Det skjedde ikke over lang tid, men brått og momentant. Jeg rakk å tenke at: «nå smeller det».
Føreren ble, ifølge tiltalebeslutningen, påført betydelig skade i ulykken. Han fikk flere bruddskader, blant annet i begge føtter, høyre albue og underarm, høyre lårben, ansiktsskjelett og krageben. Han fikk også tannskader og hodeskade. Som følge av skadene var han innlagt på St. Olavs hospital frem til 25. juli 2016. Han er i dag delvis tilbake i jobb.
- Et kort glimt
Passasjeren i den røde Mitsubishien ble, ifølge tiltalebeslutningen, påført betydelig skade. Hun fikk bruddskader i ryggsøylen, lårbenet, høyre fot, og brystbenet. Hun var innlagt på St. Olavs hospital frem til 9. mai 2016, men er i dag tilbake i full jobb.
- Vi kjørte fra hjemplassen min i Hasselvika. Det var på ettermiddagen. Jeg skulle inn til byen fordi jeg skulle på jobb på mandag. Etter at vi passerte Rørvik kikket jeg etter hurtigbåten ut av sidevinduet, sier den kvinnelige passasjeren i Mitsubishien om øyeblikket like før sammenstøtet.
- Det var bare et kort glimt. Bilen var ikke langt unna da jeg så glimtet. Jeg så ikke selve bilen. Den kom så fort at jeg rakk ikke å se noe annet.
Hyttetur
I passasjersetet i Toyotaen som tiltalte kjørte, satt en i dag 58 år gammel kvinne. Hun er gift med den tiltalte sjåføren.
- Vi dro utover til hytta på torsdag. Vennene våre skulle kommer på fredag, etter jobb. Jeg foreslo at de kunne samkjøre, så de satt på til hverandre, forklarer hun om de fire personene i 50-årene.
Hun forteller at de tre parene koste seg på hytta; de spilte spill, hørte på musikk og spiste god mat og drikke. Både fredag og lørdag kveld gikk de til sengs litt etter midnatt. Søndag morgen stod det ene paret tidligere oppe enn de andre, og bestemte seg for å dra tidligere hjem. Det andre venneparet bestemte seg for å sitte på hjem i tiltaltes Toyota. Tiltalte kjørte fra hytta i 15-tida søndag ettermiddag og hadde, ifølge tiltaltes kone, ikke hastverk. Fra fylkesveien noen kilometer før ferjeleiet på Rørvik så de ferja.
- Jeg husker at vi prater om ferja, at vi ser den veldig godt foran oss. Da blir det alltid til at vi prater om den, om den er på vei ut eller på vei inn. Sånn var det denne gangen også. Vi hadde det ikke travelt, det var ikke noe stress for å rekke ferja, forklarer tiltaltes kone, som både er fornærmet og vitne i saken.
Så smeller det.
- Jeg husker ikke sammenstøtet. Jeg husker ikke at det kom en bil imot oss. Jeg våknet på sykehuset. Jeg har ingen minner etter ulykken. Der fikk jeg forklart at minner kan forsvinne når belastningen på kroppen er stor. Det har aldri kommer tilbake noen glimt heller. Jeg har ingen minner. Det siste jeg husker er at vi snakket sammen. Det var en helt vanlig biltur, med verdens tryggeste sjåfør, det har han vært for meg i nesten førti år. Så det er helt uforståelig for meg, det som skjedde, sier hun.
- Et slags illebefinnende?
- Det jeg tenkte er at det må ha vært et illebefinnende, en slag blackout, eller en fugl foran bilen, vinduet eller ett eller annet. Det er helt uforståelig. At det kan ha skjedd noen teknisk med bilen som ingen har oppdaget, at det har skjedd noe teknisk inni bilen. Det er sånne spørsmål jeg har, sier tiltaltes kone i sin frie forklaring.
Hun forteller at formen til tiltalte virket helt fin forut for turen, og at han ikke hadde sagt noe om at han ikke følte seg bra. Hun kan ikke huske om mannen hadde jobbet mye de siste ukene.
- Det eneste jeg kan huske etter ulykken, på sykehuset, er at jeg spurte «hva er det som har skjedd?». Han svarte at han visste ikke, at det plutselig var en bil som var foran oss, og han rakk ikke å bremse. Han visste ikke hva som hadde skjedd. Han prøvde å finne noe, at han kanskje følte noe, en slags ørhet eller slitenhet, eller murring, har han kalt det.
Ifølge tiltalebeslutningen ble hun påført betydelig skade. Hun fikk bruddskader i krageben, brystben, venstre underarm, høyre hofteskål og nedre del av ryggen. Hun ble videre påført miltskade, skade på tynntarm, rift i leveren og flere avrevne leddbånd. Hun var innlagt på St. Olavs hospital i en måned.
Tiltaltes forklaring
Etter de fornærmedes forklaringer var det tiltaltes tur til å innta vitneboksen. Retten forklarte tiltalte at han kunne forbeholde seg retten til ikke å uttale seg. Tiltalte forklarte seg i detalj om en hyggelig hyttetur. Det ene venneparet stod opp før de andre, og dro tidlig fra hytta. De fire resterende spiste en sen frokost, gikk en tur, og kjørte fra hytta litt etter klokken 15, etter en kort stopp.
- Det var litt slaps i høyere strøk, i fjellovergangene, men det var bart lang sjøen. Det var ikke noe problem å kjøre. Så kommer vi til Vanvikan, og til nå har turen vært helt normal. Kanskje ikke så mye prat, men helt greit, forklarer tiltalte.
- En stund etter Vanvikan oppstår denne murringen, som jeg har snakket om. Det er en kort greie, jeg merker at jeg blir litt stiv i kroppen, og må strekke meg litt. Det varer ikke lenge, for vi begynner å diskutere ferja. Det er jo alltid det store spørsmålet; hvordan vi ligger an i forhold til ferjene. Etter avkjørselen til Vanvikan er det ingen trær, så vi ser ferja veldig godt, og ser at det går tre båter, og én båt som går innover. Så vi finner ut at vi har veldig god tid. Så er det for meg uklart hva som skjer etterpå.
Tiltalte forklarer at han ikke husker noe mellom praten om ferjene, til han ser en rød bil komme imot.
- Jeg blir helt skrekkslagen, og roper «nei, nei, nei!». Jeg skjønner at vi krasjer. Jeg roper. Så jeg klarer egentlig å forberede meg, men jeg tror ikke jeg klarer å bremse eller å svinge unna. Jeg har tenkt mye på det i etterkant. Hvorfor kunne jeg ikke gjort det? Men det gikk veldig, veldig fort. Så etter den praten og før jeg ser den bilen, vet jeg ikke hva som har skjedd. Det tar mellom halvannet minutt og to minutter å kjøre den strekninga. Fra vi snakket til jeg så bilen.
Erklært død på stedet
Sammenstøtet var voldsomt. Ifølge Statens vegvesens rapport hadde Toyotaen etter en slak venstrekurve fortsatt kurven inn på en rettstrekning, og kommet helt over i møtende kjørefelt, der Toyotaen frontkolliderte med den røde Mitsubishien.
Venneparet av tiltalte, som satt i baksetet, ble erklært døde på stedet, av en sivil lege. De fire andre ble fraktet til St. Olav hospital.
- Jeg hyler når vi krasjer. Og det smeller. Men jeg er helt bevisst hele tida. Jeg tror kanskje ikke at det er så alvorlig. Jeg ser at det kjører noen biler forbi på høyresida. Så jeg er jo definitivt på feil sted i forhold til kjøringa. Det blir mer og mer folk, det kommer biler rundt, og det blir kaos. Jeg ser ikke noe ut av bilen, jeg sitter fast og klarer ikke å røre meg. Jeg har vondt i beina. Etter hvert skjønner jeg at dette er alvorlig. De får ikke opp døra mi, men de får opp de andre dørene. Bak er det stille, men jeg tenker at de i baksetet sitter mye tryggere enn de som sitter foran. Så det har vel gått bra, tenker jeg da. De blir tatt ut av bilen. Jeg hørte masse helikopterlyder. Politi kom også, etter hvert, og vegvesen-folk i anleggsdrakter.
Tiltalte ble sittende fast i bilen lenge, i over en time, men tror han var ved bevissthet hele tiden.
- Det går ganske lang tid. Jeg får ikke opp døra, og klarer ikke å komme meg ut. Jeg tror de måtte få tak i en sånn bergingsbil for å dra ting fra hverandre, og for å klippe opp bilen. Jeg husker ikke at jeg blir tatt ut av bilen, men jeg husker at de skjærer av meg alle klærne og legger meg oppå en båre, sier tiltalte.
- Et mysterium
I grunnlaget for tiltalebeslutningen står det at tiltalte førte bilen over i motgående kjørefelt fordi han sovnet eller ikke hadde tilstrekkelig oppmerksomhet rundt kjøringen.
- Jeg ser jo bilen komme, men jeg vet ikke hvorfor jeg har kommet feil. Det vet jeg ikke. Det er et mysterium for meg hva som har skjedd, egentlig.
Tiltalte forklarte at han jobbet mye i den nest siste uka før hytteturen, kanskje så mye som sytti timer den uka, men at uka rett før hytteturen var normal.
- Jeg følte meg helt vanlig. Så var det en slags stivhet i kroppen, en slags svimmelhet. En blanding av ett eller annet. Det var rett før vi begynte å prate. Så når vi snakket sammen, tenkte jeg ikke mer på det. Jeg rakk ikke å tenke mer på det før det var borte, svarer tiltalte på aktors spørsmål om «murringa».
Tiltalte forklarer at han opplevde «murringa» rett før de så ferjene. Etter at praten om ferjene var avsluttet, gikk det en viss tid før sammenstøtet.
- Det er egentlig halvannet minutt jeg ikke husker noe av. Halvannet til to minutter, sier han.
Tiltalte sier i forklaringen at han ikke er i tvil om hvilken bil som var på feil side av veien.
- Jeg husker at jeg er på feil side av veien i den andre kjørebanen, og bilen kommer rett imot meg. Jeg ser noe rødt, og noe lys, og jeg skjønner at det er en bil som kommer. Da skjønner jeg det; da er jeg på feil side.
Etter å ha forklart seg i nesten to timer fikk tiltalte spørsmål om hvordan han vet at det er han som er på feil side av veien.
- Jeg ser jo autovernet på venstre side. Jeg har aldri vært i tvil om at jeg havnet på feil side, men jeg er veldig i tvil om hvordan jeg har havnet der. Det er jo det som er greia her.
Tiltalen
Fosen tingrett har satt av tre dager til hovedforhandlinger. På mandag forklarte fornærmede og tiltalte seg. Ifølge påtalemyndighetens tidsplan skal det gjennomføres vitneavhør på tirsdag og sluttprosedyrer på onsdag.
Tiltalte erklærte ikke straffskyld på noen av de tre tiltalepunktene som ble fremsatt mot ham.
Tiltalen gjaldt straffeloven § 281, for uaktsomt å ha forvoldt en annens død, straffeloven § 280 for uaktsomt å ha voldt betydelig skade på en annens kropp eller helse, og vegtrafikkloven § 31 for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade.