Aud vil la «verstingene» produsere mindre laks

- De som produserer på best måte, bør få tillatelse til å produsere mer. Som forvaltere bør vi også gi de fem til ti prosent av oppdretterne som produserer dårligst, lov til å produsere langt mindre fisk enn de gjør i dag, påpekte spesialinspektøren under debattmøtet på Ørland kultursenter tirsdag.

Der møttes politikere, representanter fra næringen og forvaltningen til folkemøte om fiskeri og havbruk. Tema for debatten var om det er mulig og ønskelig med en stor økning av produksjonen av sjømat i Trøndelag.

Vil du lære mer om næringene og 2050-visjonen?

Utforsk vår store digitale grafikk.

- 20 prosent dør

Skrudland i Mattilsynet er svært opptatt av fiskevelferd. De siste årene har 15-20 prosent av oppdrettslaksen dødd under produksjon.

- Politikerne har bestemt at næringen skal vokse. De har lagt et kriterium til grunn, og det er lakselus. Hva om de hadde lagt inn flere faktorer, som bruk av medikamenter samt dødelighet for fisken før den slaktes, påpekte Skrudland.

Hun mener det ikke er sannsynlig med en mangedobling av oppdrettsproduksjonen i Trøndelag og Norge innen 2050.

Nye arbeidsplasser

Adresseavisen, Hitra-Frøya og Fosna-Folket har i prosjektet «Trøndelag redder verden» sett på mulighetene og problemene med vekst i fiskeri- og havbruksnæringene. Tirsdag ble prosjektet avsluttet med et folkemøte og en paneldebatt der elever fra Fosen, Åfjord og Guri Kunna videregående skole var spesielt invitert til å delta i diskusjonen om fremtidens fiskeri og havbruk. Ifølge framskrivinger fra Sintef, kan Trøndelag femdoble sjømatproduksjonen innen 2050. En slik vekst kan gi 38 000 nye arbeidsplasser innen fiskeri og havbruk samt bedrifter som leverer varer og tjenester til disse næringene. FN beregner en befolkningsvekst fra dagens 7,5 milliarder til omtrent 10 milliarder mennesker i 2050. FNs matvareorganisasjon har anslått at verdens matproduksjon bør økes med 70 prosent for å ha nok mat til alle.

- Er femdobling av havbrukssektoren ønskelig, spurte debattleder Aagot Opheim panelet.

- Det er viktig med de store perspektivene. FNs første tusenårsmål er å avskaffe sult. Vesentlig mer av maten vi produserer, må komme fra havet. Vi i Trøndelag skal gjøre vår del. Den mest miljøvennlige måten å produsere mat på, er i havet, svarte fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap).

F.v: Madelen Valvik Kvernstad fra Åfjord videregående, Matias Magnussen fra Fosen videregående og debattleder Aagot Opheim og Ingeborg Wahl fra Guri Kunna videregående. **Foto:** Jakob Ellingsen

Uenig

Meddebattant Tommy Reinås fra Miljøpartiet De Grønne ønsker ikke noen stor økning i produksjonen av oppdrettslaks. Han mener næringen må bli kvitt dagens problemer, før det kan bli snakk om ytterligere vekst.

- I dag er det en stor enighet om at det er positivt med vekst i oppdrettsbransjen. Det kan virke som det er en stilletiende enighet om at det er greit selv om oppdrett går litt på bekostning av naturen. Jeg mener oppdrettsnæringen er blitt for stor som den er. Først må dagens problem løses, før vi i det hele tatt kan tenke på vekst i bransjen, sa han etter debatten.

- Jeg er uenig i premisset om at vi trenger 70 prosent mer mat. Vi kan fø 10 milliarder mennesker med dagens matproduksjon, men da må vi gjøre noe med svinnet. I dag kastes en fjerdedel av maten, svarte Reinås under debatten.

Engasjert ungdom

Elever fra de tre videregående skolene stilte spørsmål i løpet av debatten.

- Det er veldig viktig at ungdommen bryr seg så mye om fremtiden. Det er imponerende at de stiller så mange gode spørsmål. Det er alfa og omega for fremtiden at vi får til en god og bærekraftig forvaltning i fiskeri og havbruk, sa Reinås etter debatten.

- Generasjonsaspektet er avgjørende. Om vi gjør store endringer nå, følger miljøaspektet med oss videre i all fremtid.

De største utfordringene

Elever fra de tre videregående skolene stilte spørsmål i løpet av debatten.

Ingeborg Wahl fra Guri Kunna videregående spurte om hvorfor panelet snakket så lite om plast i havet, som er en av de største truslene mot all fremtidig sjømatproduksjon.

- Vi er helt avhengige av lover og regelverk for å stoppe plastforurensingen i havet. Det er ikke nok å stoppe forurensingen, men vi må rydde opp det som er, kvitterte fylkesordfører Sandvik.

Mathias Magnussen fra Fosen videregående påpekte at det er store penger i spill i oppdrettsbransjen.

- Hvem skal ha overskuddet? Er det riktig at vi som bor i i-land skal tjene på dette, eller skal teknologien komme flere til gode, spurte han.

- Det er kjempeviktig at vi bruker deler av overskuddet til å utvikle teknologi som kan brukes i hele verden. Prosjekter som havmerda og et professorat ved NTNU, som til dels er finansiert av oppdrettsbransjen, er en start. Her må forvaltningen også på plass, sa samfunnskontakt Alf Jostein Skjærvik i Salmar.

Madelen Valvik Kvernstad fra Åfjord videregående spurte hvordan tilstanden er under merdene i dag, og om forurensning på havbunnen blir et stort problem med fremtidig vekst i bransjen.

- I dag kontrolleres havbunnen grundig for hver generasjon med oppdrettsfisk. Stort sett ser det veldig bra ut på havbunnen. Det har også næringen stor interesse av så fremtidig fisk ikke får dårlige betingelser å vokse på, svarer Skrudland i Mattilsynet.