- De små oppdretterne vil komme bort

Kurt Olden tar en kikk på noen av smålaksene som svømmer i kar i setteriet i Lysøysund i Bjugn. I det lukkede anlegget hos Olden Oppdrettsanlegg klekkes lakseyngel og vokser sine første uker og måneder som smolt, det vil si små fisk. Kurt Olden leder en liten virksomhet i den gigantiske oppdrettsnæringen, og nå er det slutt på tiden som fri, frank og selvstendig bedrift.

Vil du lære mer om næringene og 2050-visjonen?

Utforsk vår store digitale grafikk.

- Ikke til å unngå

Forskningssjef Tonje Osmundsen beklager en utvikling der det blir færre små og mellomstore aktører i oppdrettsbransjen.

- Det er leit hvis det blir slik, men jeg tror det dessverre ikke er til å unngå. Det har i mange år pågått en konsolidering, der små og mellomstore blir kjøpt og slått sammen til større og færre enheter, sier Osmundsen. Hun er forskningssjef i Studio Apertura, som er en avdeling ved forskningsinstituttet NTNU Samfunnsforskning.

Osmundsen leder et av de største forskningsmiljøene som forsker på havbruk fra et samfunnsfaglig perspektiv. Hun har forsket på lakseoppdrett i ti år, og har intervjuet ledere, nøkkelpersoner og menige ansatte i mange av landets oppdrettsselskaper.

- Små er like gode

- Små og mellomstore oppdrettere er ikke mindre lønnsomme enn de store. De tar heller ikke lettere på fiskevelferd. Det er ingen tvil om at de mange små har vært avgjørende for at oppdrettsbransjen har vokst til en profesjonell og viktig næring for Norge, sier Tonje Osmundsen.

Har betydning

Osmundsen sier at endringen til større og færre enheter også får betydning for de mange lokalsamfunnene der det er lys i husene, aktivitet og virksomhet på grunn av oppdrettslaks.

- Lokale oppdrettere investerer overskudd i virksomheten, som igjen gir ny aktivitet. De bruker også penger på lokalsamfunnene. Det kan bli færre idrettshaller betalt av oppdrettsoverskudd, når det blir større enheter der eierne ikke lenger selv bor i lokalsamfunnet, sier Osmundsen.

Trenger penger

Sykdom og uforutsigbarhet gjør at Osmundsen forsvarer bransjens økonomiske bonanza.

- Jeg er for minst mulig økonomiske forskjeller. Men oppdretterne er flinke til å investere overskudd tilbake i virksomheten og i lokalsamfunnet. De trenger også overskudd for å stå rustet til å løse fremtidens problemer. Fôr, teknologi, prisfall og sykdommer; det er mange ting som kan gå galt i denne næringen, sier Osmundsen.

Olden Oppdrettsanlegg produserer smolt, det vil si smålaks med vekt opp til 100 gram. Bedriften i Lysøysund i Bjugn er selv en liten aktør blant noen få store. Smoltprodusenten har vært eid av lokale eiere, men nå har Russlands største oppdrettsselskap overtatt eierskapet. **Foto:** Alexander Killingberg

Biologisk produksjon

Forskningssjefen i Studio Apertura understreker at lakseoppdrett er industriell produksjon som er avhengig av biologiske forhold.

- Derfor vil oppdrett være mer påvirket av uforutsigbare forhold enn annen produksjon som bare er avhengig av mekanikk, kjemi og teknikk, sier Tonje Osmundsen.

Gravitasjonskraft

Ragnar Tveterås, professor i industriell økonomi ved Universitetet i Stavanger, mener det er en slags økonomisk gravitasjonskraft som fører til at de små blir spist av de store.

- Det er fire drivkrefter bak dette: De store i bransjen har lettere tilgang til investeringskapital enn de små aktørene. Videre er det slik at oppdrett krever så mye arbeid og oppmerksomhet at mange er gått trøtte i familieeide oppdrettsselskaper. For det tredje er noen kunder så krevende at det bare er de store oppdrettsselskapene som kan betjene blant annet de internasjonale matvarekjedene. Det er også slik at det er storskalafordeler ved slakting og bearbeiding av laks. Alt dette gjør at de store vinner terreng, mens de små taper, sier Tveterås.

Han mener samfunnet må akseptere at aktørene gjør opp seg imellom om eierstrukturen i havbruk og resten av den marine industrien.

- Det samfunnet derimot bør bry seg om, er at skattleggingen av havbruk innrettes slik at en rimelig andel av verdiskapingen tilfaller fellesskapet, sier Ragnar Tveterås.

Kjøpere fra øst

Kurt Olden i Olden Oppdrettsanlegg AS i Lysøysund i Bjugn vet hvor vanskelig det kan være for en liten aktør å greie seg i konkurranse med de store.

Bedriften han leder, har innrettet seg etter de økonomiske gravitasjonskreftene. I oktober ble selskapet kjøpt av Russlands største oppdrettskonsern. Inntil da hadde smoltbedriften lokale eiere.

Olden Oppdrettsanlegg produserer smolt, det vil si laks som veier vel 100 gram. Årsproduksjonen er mellom 1,5 og 1,7 millioner laksebarn, som kjøpes av matfiskanlegg, som igjen forer laksen opp til slaktevekt. Tidligere måtte bedriften selge smolt i det åpne markedet, og ble det sårbare for svingninger og press fra større konkurrenter.

- Salget sikrer seks arbeidsplasser her hos oss, fordi vi nå vet at vi får levert all vår produksjon av smolt, sier Kurt Olden.

Kurt Olden kikker ut over bassenget med de små oppdrettslaksene. **Foto:** Alexander Killingberg

Skryter av russerne

Kjøper av bedriften i Lysøysund er det russiske oppdrettskonsernet Russian Aquaculture. Selskapet driver matfiskproduksjon på Kolahalvøya. Etter salget vil all smolt fra Olden bli sendt til Kola i Russland.

- Våre planer om vekst forutsetter at vi får tak i tilstrekkelig med riktig settefisk, sier Arne Geirulv, som representerer det russiske selskapet og er ny styreleder i Olden Oppdrettsanlegg. All matfisk fra Russian Aquaculture selges i det russiske innenlandsmarkedet.

- Har du fått negative reaksjoner på at virksomheten i Lysøysund er solgt til Russland, Kurt Olden?

- Veldig få. Det skyldes at vi i flere år har hatt Russian Aquaculture som kunde. De har kjøpt smolt av oss, og vi har hatt et veldig godt samarbeid. Hvis våre norske venner hadde oppført seg like godt som russerne, hadde det ikke vært noe problem i denne bransjen.

- Vil du utdype det nærmere?

- Nei, det vil jeg ikke, sier Kurt Olden.

Les de andre sakene i serien:

Sak 1: Slik kan Trøndelag brødfø verden.

Stor grafikk: Her får du alt om 2050-visjonen.

Kommentar: Dette kan velte hele visjonen.

Oppfølger: Bransjen tror ikke på 2050-målet.

Live: Vi dekket livet på havet direkte.

Sak 2: Fosen-bedrift kan ha løsningen på bransjens største problem.

Sak 3: Forsker tror det kan bli 38 000 nye arbeidsplasser.

Sak 4: Markus, Mariel og Odin har trolig gjort et smart utdanningsvalg.

Sak 5: Slik tror laksemilliardæren at fremtiden blir