- Det er urealistisk å tro at vi blir kvitt lakselusproblemet dersom vi skal produsere langt mer laks enn i dag med dagens åpne oppdrettsmerder, sier seniorforsker Torbjørn Forseth i Norsk institutt for naturforskning (Nina). Han er leder for vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

- Oppdrettsanlegg er paradis for lakselusa som har fått en voldsom oppblomstring. Det er enorme mengder verter for lakselusa i fiskemerdene, sier han og understreker at lakselus er en naturlig parasitt som har vært der til alle tider.

Vil du lære mer om næringene og 2050-visjonen?

Utforsk vår store digitale grafikk.

- Lakselusproblemet er løsbart

Det er bred enighet om at lakselusproblemet må løses dersom oppdrettsnæringen skal vokse slik Adresseavisen, Hitra-Frøya og Fosna-Folket skriver i serien «Trøndelag redder verden». Lakselusa spiser seg inn på laksen og kan føre til at fisken ikke er salgbar som menneskeføde. I verste fall dør laksen av luseangrepet. Lusa er også en trussel for de norske villaksbestandene.

Målet med Salmars havmerd langt fra land var å redusere rømming, lakselus og sykdom, og samtidig øke produksjonen. I midten av november ble det også oppdaget lus her. Foto: Terje Svaan

Salmar fikk tidligere i høst på plass den store havmerda «Ocean Farm 1» som ligger nesten en mil fra land i Frohavet utenfor Sørburøya i Frøya kommune. Målet er å redusere rømming, lakselus og sykdom, og samtidig øke produksjonen.

- I dag er lakselus den store utfordringen. Lusa ble et større problem enn vi trodde, men det er løsbart, sa Salmar-gründer Gustav Witzøe da han fortalte om den nye storsatsingen til havs. I midten av november ble det også oppdaget lus her.

Lukkede oppdrettsmerder

Spørsmålet om lakselusproblemet er løsbart, får lederen for vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Torbjørn Forseth, til å bli helt taus. Etter å ha tenkt seg om, svarer han:

- Vi kan ikke ha en femdobling av lakseproduksjonen med dagens åpne merder. Da blir lakselusproblemet større, sier han. Forseth er overbevist om at oppdrettsmerdene må bli lukket dersom vi skal bli kvitt det store problemet med lakselus.

Alternativet er at noen finner fram til en vaksine som virker, men det tror han kan bli vanskelig.

Oppdrettsanleggene må lukkes: - Oppdrettsanlegg er paradis for lakselusa som har fått en voldsom oppblomstring. Det er enorme mengder verter for lakselusa i fiskemerdene, sier seniorforsker Torbjørn Forseth i Norsk institutt for naturforskning (Nina). Han er leder for vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Han er bekymret for villaksen.

Rømming og lakselus

- Det har vist seg å være en utfordring å finne vaksine mot parasitter som sitter på huden til dyr, sier Forseth. Han tror oppdrettsfisken må være helt adskilt fra det ytre miljøet.

- Et lukket anlegg vil frikoble sykdom og helse i naturen og i oppdrettsmerda. Der vil ikke smitte slippe inn eller ut.

Han slår fast at rømt oppdrettsfisk og lakselus er de to store problemer for den norske villaksen. Rømt fisk blander seg med villaksen og gjør laksebestanden mindre levedyktig i elvene.

Havmerda og villaksen

- Oppdrettslaksen er avlet for å vokse raskt, bli kjønnsmoden seint og ha fint fiskekjøtt. Det har bransjen lyktes med. Men oppdrettslaksens egenskaper er ikke egnet til å overleve i naturen, sier Forseth i vitenskapelig råd for lakseforvaltning. I tillegg truer lusa laksesmolten på vei fra elvene, ut fjorden og ut til havet der de skal gjøre seg feite før de drar tilbake til elva for å gyte.

- Nå er også Salmars havmerd plassert slik at villaks-smolten trolig passerer rett forbi på vei mellom elva og havet. Jeg er ikke overrasket over at det er oppdaget lus der også.

Torbjørn Forseth tror at kreativitet og innovasjonsvilje i bransjen vil få fram gode lukkede anlegg. Han er positiv til grunntanken bak regjeringens nye trafikklysordning for oppdrettsnæringen. På grunn av smittepress fra lakselus har kysten fra Rogaland til Namdalen fått varselfargene rødt eller gult. Det betyr i praksis at det ikke skal være vekst i oppdrettsnæringen der.

Fiskeriministeren: Flere løsninger

Fiskeriminister Per Sandberg er enig i at lukkede anlegg kan være én måte å få bukt med lakselusa på.

- Men det er ikke den eneste. Settefisken kan trolig om noen år stå på land til den er nesten en kilo. Det vil redusere tiden i sjøen med 30 prosent. Vi må finne areal med andre strømforhold, sier Sandberg og nevner Skjerstadfjorden som er en brakkvannsfjord ved Saltstraumen i Nordland.

Fiskeriminister Per Sandberg tror det er mange måter å bli kvitt lakselusa på. Lukkede oppdrettsmerder er bare én av mange, etter hans mening.

- Der er det ikke lus, sier fiskeriministeren. Han har tro på forsøk med oppdrett på land og helt til havs, langt fra land.

- Vi har 400 søkere til utviklingstillatelser for å drive oppdrett til havs.

Fiskeriministeren er ikke spesielt bekymret for lusa.

- De aller fleste klarer å kontrollere dette med lus, sier han.

Med Sandberg i spissen har regjeringen innført trafikklysordningen som skal legge til rette for vekst der lakselus ikke er noe stort problem. Han er skråsikker på at det er vilje til å kjøpe nye tillatelser i disse områdene og at oppdrettsnæringen dermed har alt å vinne på å holde lusa i sjakk.

Les de andre sakene i serien:

Sak 1: Slik kan Trøndelag brødfø verden.

Stor grafikk: Her får du alt om 2050-visjonen.

Kommentar: Dette kan velte hele visjonen.

Oppfølger: Bransjen tror ikke på 2050-målet.

Live: Vi dekket livet på havet direkte.

Sak 2: Fosen-bedrift kan ha løsningen på bransjens største problem.

Sak 3: Forsker tror det kan bli 38 000 nye arbeidsplasser.

Sak 4: Markus, Mariel og Odin har trolig gjort et smart utdanningsvalg.

Sak 5:  Slik tror laksemilliardæren at fremtiden blir

Sak 6:  Trønderne er mest positive til laks

Sak 7: Forsker mener Sintef er ukritisk til oppdrettsnæringen.

Sak 8: Erlend (20) satser for fullt på fiske.

Sak 9: Tang og tare kan bli ny milliardindustri.

Stunt: Gunnar prøvesmaker ny mat fra havet.

Sak 10: Finner plast i alle prøvene fra havet.

Oppfølger: Miljøministerens åtte tiltak mot plast i havet.