Ny forskning viser at bitte små plastpartikler fins i store deler av havet. I et pilotprosjekt har Norges geologiske undersøkelser (NGU) tatt prøver av havbunnen fra Norskehavet til Varangerfjorden. De fant mikroplast i ti av ti prøver, tatt på ulike steder langs kysten, på ulike dyp og med ulik avstand til land.
- Det viser at mikroplast er spredt utover det marine miljøet, sier forsker Henning Jensen. Han forteller at det er lite kunnskap fra før om hvor mye mikroplast som fins i havet.
- Det er alvorlig og tankevekkende at vi finner mikroplast i alle prøvene vi har undersøkt, sier Jensen.
Sjekk ut alle problemene hver næring står overfor:
Utforsk vår store digitale grafikk.
- Plasten i havet er sjømatens største trussel
- Forurensing av havet er det vanskeligste vi står overfor. Og da tenker jeg spesielt på plastforurensinga.
Det sier Karl A. Almås. Han er spesialrådgiver i Sintef og har drevet med forskning på havbruk og fisk siden begynnelsen av 80-tallet. Han er mest bekymret for den plasten vi ikke ser, mikroplasten. Det er enten plastrestene etter at vær, vind og hav har slitt plastavfallet i stykker til småbiter, eller det er produsert som tilsetning til kosmetikk, skrubbekremer eller tannkrem.
Plast fra sjømatbransjen
Mikroplast er også resultatet av avrenning fra gummigranulater på kunstgressbaner og treningsklær og fleecejakker som avgir mikroplast til havet hver gang vi vasker dem. På en tur langs fjæresteinene finner vi plastposer, plastbokser, gummistøvler og mengder av tauverk, blåser, nøter og andre ting som trolig kommer fra fiskeri eller oppdrettsnæringen.
Oppdrettsbransjen har returordninger for plastavfall. De er opptatt av å gjenvinne plasten, sier både kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest og informasjonssjef Øyvind André Haram i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge.
Kjenner ikke skadevirkningene
- Vi får mikroplast i oss fra fisk, mat fra land og fra luften vi puster inn, sier forsker Tanja Kögel i Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning. Hun forsker på trygg og sunn sjømat, men verken hun eller andre forskere kan si noe om hva det fører til for oss å spise mikroplast.
- Vi vet ikke ennå. Men vi forsker for å finne det ut, sier hun.
- Vil forby fleecejakker
- Vi har rota det skikkelig til for oss. Vi har en jobb å gjøre for å holde havet så rent at det er ønskelig å bruke det til matproduksjon, sier spesialrådgiver Karl A. Almås i Sintef. Han står bak Sintefs rapport om verdiskapningen i havet fram mot 2050.
- Man sier jo at om vi fortsetter som nå, er det like mye plast som fisk i havet i 2050. Det er alvorlig, sier han.
- Vi må selvfølgelig stoppe denne tilførselen. Vi må forby fleecejakker. Vi må gjøre en hel masse grep for å stoppe forurensingskilden, fortsetter Almås. Men han har ikke noe godt forslag til hvordan vi skal få tatt opp mikroplastpartiklene.
- Hvor stort problem er dette for de store vyene om mat fra havet?
- Jeg ser ikke noe annet problem som er like stort som det, sier spesialrådgiveren i Sintef.
- Alvorlig og økende problem
Nina Jensen, generalsekretær i Verdens naturfond (WWF), sier plastavfallet er et svært alvorlig og økende problem.
- Og vi aner ikke omfanget og konsekvensene av det. Forurensingen skaper enorme utfordringer for å produsere mer mat fra havet, sier Nina Jensen. Hvert eneste år havner åtte tonn med plast fra Norge i havet. Produksjonen og forbruket av plast er sterkt økende.
- Aner ikke langtidsvirkningene
- I min levetid har vi mistet 40 prosent av livet i havet, fortsetter hun. Nina Jensen sier videre at vi bare ser toppen av isfjellet. 70 prosent av plastavfallet synker. Ingen vet langtidsvirkningene av alt plastavfallet som vi får tilbake i maten vår.
- Det er kjempeskremmende, sier Jensen.
Organisasjonen har en nullvisjon for plast og miljøskadelig avfall. De krever avfallshåndtering i utviklingsland for å unngå at plasten kommer på avveie.
Vil rydde havet for plast
- Det største problemet er at plasten blir liggende på en søppelfylling eller enda verre dumpet direkte på havet. Plastprodusenter og plastbrukere må ta ansvar for at plastavfall ikke lekker ut i næringskjeden. I tillegg trenger vi en gigantisk redningsaksjon for å få opp avfallet som er i havet.
Nettopp det siste håper Nina Jensen å få gjort noe med. Hun slutter i Verdens naturfond ved årsskiftet. Hun skal lede driften av Kjell Inge Røkkes forsknings- og ekspedisjonsskip som nå er under bygging. Skipet blir verdens største forsknings- og ekspedisjonsskip, og skal sjøsettes i 2020. Skipet skal brukes til å fjerne plast fra verdenshavene.
- Og ikke bare plasten vi ser. Vi skal finne gode løsninger på å finne og plukke plast fra havbunnen. Målet er også å ta opp mikroplasten. Det er en hårete ambisjon, og nå er det en umulig oppgave, sier Jensen som likevel tror og håper at hun skal lykkes.
Men i tillegg til oppryddingen mener hun at produsenter og forbrukere bør styre unna plastprodukter. WWF vil forby mikroplast i kosmetikk.
Les de andre sakene i serien:
Sak 1: Slik kan Trøndelag brødfø verden.
Stor grafikk: Her får du alt om 2050-visjonen.
Kommentar: Dette kan velte hele visjonen.
Oppfølger: Bransjen tror ikke på 2050-målet.
Live: Vi dekket livet på havet direkte.
Sak 2: Fosen-bedrift kan ha løsningen på bransjens største problem.
Sak 3: Forsker tror det kan bli 38 000 nye arbeidsplasser.
Sak 4: Markus, Mariel og Odin har trolig gjort et smart utdanningsvalg.
Sak 5: Slik tror laksemilliardæren at fremtiden blir
Sak 6: Trønderne er mest positive til laks
Sak 7: Forsker mener Sintef er ukritisk til oppdrettsnæringen.
Sak 8: Erlend (20) satser for fullt på fiske.
Sak 9: Tang og tare kan bli ny milliardindustri.
Stunt: Gunnar prøvesmaker ny mat fra havet.