- Vi har store ambisjoner om at taredyrkning skal bli en ny industri i Norge, sier Jon Funderud. Han er sjef for Seaweed Energy Solutions og står i rødrommet i Trolla i Trondheim der selskapet dyrker små tareplanter før de skal settes ut i sjøen ved Frøya.

Nå viser nye undersøkelser at det er et velegnet område for taredyrking.

Havområdene nord-øst for Frøya, den sørlige delen av Frohavet og områdene rundt Storfosna, Leksafjorden og i Dolmsundet er de beste stedene i Trøndelag for å dyrke tare.

Det viser en forskningsrapport fra Sintef, «Potensialet for dyrking av makroalger i Trøndelag», som er skrevet på oppdrag for Trøndelag fylkeskommune. Målsettingen har vært å kartlegge gode områder for makroalgedyrking.

Vil du lære mer om næringene og 2050-visjonen?

Utforsk vår store digitale grafikk.

Alt ligger til rette i Trøndelag

- Potensialet er stort langs hele kysten, sier seniorforsker Ole Jacob Broch i Sintef Ocean. Sintef-forskerne har sett på de grunnleggende biologiske betingelsene for taredyrking. Broch slår fast at Trøndelag har alle forutsetninger for å få til en industri rundt tareproduksjon. Havbruksnæringen, forskningsmiljøene i Trondheim, og infrasktruren på trøndelagskysten er grunner til at trønderne kan få til tareindustri.

Tang og tare er havets grønnsak og trenger verken fôr, gjødsel eller ferskvann. I løpet av tre måneder er tareplanten stor nok til å høstes til bruk som mat, smakstilsetting, bioenergi eller til fiske- og dyrefôr.

- Ved å dyrke får vi mer stabil tilgang på tare, og det kan høstes på en bærekraftig måte. Tare trenger ikke ferskvann, gjødsel eller landareal, men greier seg med sollys og næringssalter. Dersom vi dyrker tare i nærheten av fiskeoppdrettsanlegg, kan taren også nyttiggjøre seg næringssaltene fra oppdrettsfisken, sier Sintef-forskeren.

Jon Funderud hos Seaweed Energy Solutions i rommet for reagensglass. Her oppbevares enorme antall taresporer. Foto: Morten Antonsen

- Enorme areal i den blå åkeren

- Vi må dyrke havet for å få til økt matproduksjon, sier Sigurd Bjørgo. Han er fagleder i fylkeskommunen for regional utvikling. Fram mot 2050 trenger verden 70 prosent mer mat, viser tall fra FN.

- Potensialet i havet er enormt, sier Bjørgo.

- Det er enorme jorbruksareal i den blå åkeren. Vi har hele sokkelen å ta av.

Tang og tare inneholder karbohydrater, fett og proteiner og kan brukes til mat, alginat, proteintilskudd som alternativ til soya, medisiner, fôr til fisk og dyr, bioenergi og gjødsel.

I dag blir det dyrket 25 millioner tonn tare årlig i verden. Mesteparten skjer manuelt i Asia. Nå kan det bli en teknologisk avansert industri på trøndelagskysten.

Dyrker tare på tau

Flere selskap prøver seg med dyrking av tang og tare på tau i sjøen. Utenfor Frøya har Seaweed Energy Solutions et av Europas største anlegg for taredyrking.

Selskapet skulle opprinnelig dyrke tare langs norskekysten til biodrivstoff, men det krever store volumer, og veien dit er lang. SES satser derfor på tare til matproduksjon. Taren kan bli råstoff til mat, dyrefôr og bioenergi.

I rommet med det røde lyset oppbevarer Seaweed Energy Solutions taresporene. Til vinteren skal taresporene ut i havet ved Frøya for å vokse til store tareplanter i løøpet av noen måneder. Foto: Morten Antonsen

Sukkertare og butare

- Nå er det artene sukkertare og butare vi dyrker, det er disse det satses mest på i Norge akkurat nå. Det er også interesse for søl, men det er litt mer innviklet å dyrke de små rødalgene, forteller Maren Sæther i Seaweed Energy Solutions AS (SES).

I samarbeid med forskere ved Sintef og NTNU i Trondheim har SES utviklet en metode for produksjon og innhøsting, som innebærer at taren klekkes på land om høsten, for deretter å plasseres på tau som settes ut i sjøen om vinteren. På få måneder vokser plantene til å bli to meter, og er klare for høsting i april/mai.

- Positiv miljøeffekt

Selskapet har tro på å integrere taredyrking med lakseoppdrett. Slik kan næringssaltene fra laksen bli tatt opp av taren og gi raskere vekst for taren og samtidig bedre miljø.

- Tareskogen er en viktig del av økosystemet, og vi har mye fisk i og rundt anlegget. Yngelen gjemmer seg i den. En positiv miljøeffekt, sier Maren Sæther.

Maren Sæther i Seaweed Energy Solutions med tau som taren fester seg på og der den vokser. Foto: Morten Antonsen

Må snu tankesettet

- I Norge er vi ikke vant med å spise tare. Vi må nok snu om folks tankesett, fra å se på tare som noe som finnes i fjæra, til noe som blir til mat. Det begynner å skje ting, og vi merker at folk er i endring, sier Jon Funderud. Han forteller at det er forskjell på matvanene i Norge og i Sør-Europa har forskjellige forskjellen. Der vil folk gjerne ha rene tareprodukter.

- Her må vi starte med produkter tilsatt tare, fortsetter han. Funderud er overbevist  om at dette blir en stor industri.

Seniorforsker Jorunn Skjermo og forskningssjef Gunvor Øie i Sintef. Sintef jobber nå med alt fra produksjon av små tareplanter, via dyrking i sjøen, høsting, lagring, bearbeiding, nye produkter og finne et marked til tang og tare. I tillegg forsker de på eventuelle miljøbelastninger av taredyrking. Foto: Aagot Opheim

I år blir det dyrket 100 tonn tare her i landet. I 2050 kommer Norge til å produsere 20 millioner tonn tang og tare til en verdi av 40 milliarder kroner, ifølge rapporten «Verdiskapning basert på produktive hav i 2050», laget av en gruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA). Det er altså ventet at tang og tare går fra å være smått og puslete til å bli storindustri.

Forsker på effektiv tareproduksjon

- Det kan bli stort, sier forskningssjef Gunvor Øie i Sintef Ocean. Sintef jobber nå med alt fra produksjon av små tareplanter, via dyrking i sjøen, høsting, lagring, bearbeiding, nye produkter og finne et marked til tang og tare. I tillegg forsker de på eventuelle miljøbelastninger av taredyrking.

Seniorforsker Jorunn Skjermo viser fram forskningsobjektet sukkertare. Sintef forsker på alt fra produksjon av små tareplanter, via dyrking i sjøen, høsting, lagring, bearbeiding, nye produkter og finne et marked til tang og tare. Foto: Aagot Opheim

- I Kina har de masse folk, masse hender og mange små båter, sier Gunvor Øie.

- Slik kan vi ikke gjøre det i Norge. Vi må få ned dyrkingskostnadene. Vi trenger teknologi for å få til en kostnadseffektiv dyrking og høsting, sier hun og nevner spesielt utvikling av tarehøstefartøy.

- Tarechips, svarer Gunvor Øie på spørsmål om det beste produktet hun har smakt av tare. Unge sukkertareplanter, tørket og stekt i stekeovnen med olje er en av mange retter som nå blir testet ut for å skape nye produkter og nye markeder.

Les de andre sakene i serien:

Sak 1: Slik kan Trøndelag brødfø verden.

Stor grafikk: Her får du alt om 2050-visjonen.

Kommentar: Dette kan velte hele visjonen.

Oppfølger: Bransjen tror ikke på 2050-målet.

Live: Vi dekket livet på havet direkte.

Sak 2: Fosen-bedrift kan ha løsningen på bransjens største problem.

Sak 3: Forsker tror det kan bli 38 000 nye arbeidsplasser.

Sak 4: Markus, Mariel og Odin har trolig gjort et smart utdanningsvalg.

Sak 5:  Slik tror laksemilliardæren at fremtiden blir

Sak 6:  Trønderne er mest positive til laks

Sak 7: Forsker mener Sintef er ukritisk til oppdrettsnæringen.

Sak 8: Erlend (20) satser for fullt på fiske.

Maren Sæther og Jon Funderud i Seaweed Energy Solutions studerer taremødrene i laboratoriet i Trolla i Trondheim. Små tareplanter fra morplanten blir så plassert på tau og plassert ut i sjøen utenfor Frøya til vinteren. På få måneder vokser plantene til å bli to meter, og er klare for høsting i april/mai. Foto: Morten Antonsen