- Jeg var skolelei, forteller Erlend.
Han trives godt alene og valgte derfor å prøve seg som fisker framfor å gå videregående skole.
16 år gammel kjøpte han sin første fiskebåt. Nå er han 20, investerer i ny båt, sier opp jobben og blir fulltidsfisker.
Vil du lære mer om næringene og 2050-visjonen?
Utforsk vår store digitale grafikk.
Alene i Lofoten
I 2014 var 16 år gamle Erlend på tur nordover. Han skulle være tre måneder alene på fiske i Lofoten og Vesterålen.
- Hva tenkte du da du dro oppover helt alene?
- Jeg har aldri vært redd på sjøen. Det er ganske mye folk rundt deg når du er på Lofoten. Jeg husker ikke helt hva jeg tenkte da jeg dro, men det var det å få fisk som sto i fokus, sier Erlend.
- Elendig fiske
Og fisk ble det. 16-åringen endte blant annet opp på øya Røst lengst ut mot havet i Lofoten.
- Det er veldig bra fiske her. På en ekstra god arbeidsdag kan jeg få 1,5 tonn, sa Erlend den gang til Fosna-Folket.
Labert fiske på Fosen spilte også inn da 16-åringen dro nordover.
- Det er elendig fiske på Fosen. Steikdårlig. Om jeg er heldig, kan jeg få noen sei, sa Erlend den gang.
Sin egen sjef
Tre og et halvt år og mange fisk senere, er 20 år gamle Erlend sammen med faren i ferd med å investere i ny fiskebåt med kvote til en prislapp på ti millioner kroner. Fosningen solgte nemlig sin gamle båt i mars i år. Erlend, som til daglig jobber for OEM Aquaservice, tjente for mye på annet arbeid til å stå som B-fisker med fangst som binæring. Han måtte velge mellom å være ansatt eller å bli fisker på heltid. Når kjøpekontrakten for nybåten er signert, skal han si opp jobben.
20-åringen satser igjen fullt på fiske, og på havet får han være sin egen sjef.
- Det er ingen som bestemmer hva du skal gjøre, sier Erlend. Han forteller at han fisker hele året, men at hovedinntekten blir tatt på Lofoten. Den årlige kvoten er på 70 tonn sløyd torsk. Fangsten er verdt cirka 1,7 millioner kroner.
Fungerer ikke
I dag fiskes det årlig i underkant av tre millioner tonn villfisk i Norge. Sintef mener det er mulig å øke fangsten til fire millioner tonn årlig i 2050.
Bedre forvaltning, nye fiskebåter og fangst av nye arter skal være med på å gjøre dette mulig.
Erlend Grøntvedt er tydelig på at han har vært heldig som har muligheten til å investere i båt og kvote. Det finnes mange i samme båt som han selv, som har flere år med erfaring, men som ikke får innvilget kvote fordi de ikke har tilstrekkelig utdanning. Systemet med rekrutteringskvote for unge fiskere fungerer dårlig, mener Erlend.
- Det må bli lettere å få rekrutteringskvote. Det settes krav om fartstid og utdanning. Det er ikke de som jobber på storbåter som skulle fått disse kvotene, men de som ikke har skolegangen og de samme mulighetene, mener han.
Kvotegrunnlag avgjørende
Søkere med fullført fiskerifaglig utdannelse og minimum tre års fartstid fra fiske rangeres først når kvotene tildeles.
- Det er tungt å skulle tjene penger på fiske om man ikke får mulighet til å kjøpe egen båt før man er 35 år. Men hvis man har et kvotegrunnlag, så er det ikke noe problem, sier Grøntvedt.
- Mer struktur
Selv aner han håp for fremtida, og har tro på at fiske vil være attraktivt også for unge mennesker om de bare får sjansen til å komme i gang.
- Jeg ser lyst på fremtiden når det gjelder fiske. Prisene går opp, og det blir mer struktur og orden, ikke cowboyvirksomhet. Regjeringen og fiskeridirektoratet er mer «på», Sandberg har gjort en god jobb. Det er ute i distriktene verdiskapingen skjer, ikke inne i byene, sier Grøntvedt.
To innbyggere
En som ikke er like imponert over politikken til fiskeriminister Per Sandberg (Frp), er den snart 70 år gamle fiskeren Albert Almenning. Han er en av kun to fastboende i Annsteinsundet i havgapet utenfor Roan. Der har han bodd hele livet, og i 1962 reiste han på fiske for første gang. Nå har det blitt rundt 30 sesonger i Lofoten, og Albert tror han tar turen i år også.
- Kvoten vår har blitt halvert. Den fiskeripolitikken som føres nå er ikke bra for distriktet. Den favoriserer de store aktørene. De samler kvotene på store enheter. Da forsvinner vi små som er bærebjelkene i distriktet, mener han.
Den erfarne fiskeren blir svært engasjert der han sitter i sofaen i stua ute i havgapet.
- Det kunne ikke blitt verre enn med en fiskeriminister fra Frp, freser han.
- Trivelig å treffe folk
I mange hundre år har det vært mye folk bosatt på disse øyene langs trøndelagskysten. Sjøen og havet var hovedveien og fiske næringen. Nå er det bare Albert og naboen som bor i Annsteinsundet mer eller mindre året rundt. Kona til Albert er der også deler av året.
- Blir det ikke ensomt?
- Jeg hadde nettopp sju ukers landligge. Det var godt å komme seg ut på sjøen søndag.
Albert følger oss ned til kaia i det vi skal forlate Annsteinsundet for denne gang.
- Det var trivelig å treffe folk, sier han.
Les de andre sakene i serien:
Sak 1: Slik kan Trøndelag brødfø verden.
Stor grafikk: Her får du alt om 2050-visjonen.
Kommentar: Dette kan velte hele visjonen.
Oppfølger: Bransjen tror ikke på 2050-målet.
Live: Vi dekket livet på havet direkte.
Sak 2: Fosen-bedrift kan ha løsningen på bransjens største problem.
Sak 3: Forsker tror det kan bli 38 000 nye arbeidsplasser.
Sak 4: Markus, Mariel og Odin har trolig gjort et smart utdanningsvalg.
Sak 5: Slik tror laksemilliardæren at fremtiden blir
Sak 6: Trønderne er mest positive til laks
Sak 7: Forsker mener Sintef er ukritisk til oppdrettsnæringen.