Reindriftssamen mener det ikke konsekvensene av vindkraftutbygginga bør komme som noen overraskelse på noen.

– Men for en som er uinnvidd kan det nok gjøre det, når en veit hvordan det har vært tidligere, sier han.

Vanviddet

Jåma synes utbygginga både er trasig og vanvittig. Området på Storheia er etter hans skjønn det som kan betraktes som uberørt natur.

– Det er i liten grad brukt til fritidsområde, sier han.

Det er om lag fem hytter i området, bare to av dem har vært i jevnlig bruk. Det siste mener Jåma kan ha andret seg en del den siste tida, men likevel har dette vært et godt område for vinterbeite. Tidligere begrenset den menneskelige inngripen seg til ett og annet skispor.

Reinbeiter

Jåma har flere eksempler på at mange på Fosen ikke kjenner til at områder i deres umiddelbare nærhet har blitt brukt til reinbeiter. En gang kom han ned til gården Tysbotn ved Gjølgavatnet i Bjugn. Det er et område som ligger vest for Storheia. Han hadde problemer med variatoren på snøskuteren. Valget sto mellom å ta sjansen på å dra over til Austdalen eller komme seg ned folk en raskere veg. Jåma kunne fortelle de overraskede folkene på gården at de hadde en beitende reinsdyrflokk like overfor der de bodde. Det kunne de ikke få seg til å tru.

Flytting

En av grunnene til at kunnskapen om den samiske tilstedeværelsen ikke alltid er like oppgradert, er at de som følger reinsdyrflokkene ikke alltid synes like godt. Jåma forteller at de hadde vinterbeite på Storheia en sjuårsperiode på syttitallet.

– Slik er det. Det er kunnskapsløshet, og den finnes også på Fosen, sier Jåma.

Sjøl har han fulgt kampen mot vindmølleutbygginga i 18 år. Det begynte med Harbakfjellet i 1999.

– Det er ikke så rart at kunnskapsløsheten råder. Jeg kan ikke holde publikum oppdatert. For min del handler det om å overleve. Det handler om overlevelse for en kultur og en levemåte, sier Jåma.

Gammel kamp

Det har blitt reist mange innvendinger mot vindkraftutbygginga på Fosen på mange forskjellige hold både før og etter at den kom i gang.

Hensynet til naturen og den sørsamiske kulturen er noen dem, men noen har også satt spørsmålstegn ved økonomien i å bygge ut de svære vindmøllene i et til dels bratt og utilgjengelig terreng. CO2-regnskapet har vært pekt på. Møllene på Fosen vil i løpet av 20 år ikke produsere mer kraft enn det går med i dagens Kina på litt over ett døgn. En av dem som har sagt i ettertid at han angrer på avgjørelsen som ble tatt, er vår tidligere statsminister, Jens Stoltenberg.

– Det er mange politikere som har skuffet oss. Fra noen trudde vi på et tidlig tidspunkt at vi hadde støtte. Så på nyttår i 2008 var det ikke lenger noen støtte å få. Det er greit nok med svømmebasseng, men det er måten det er etablert på. Vi blir for små i denne sammenhengen, og vi har ikke de økonomiske midlene å stille opp med, sier Jåma.

Det som tidligere var jomfruelig villmark er nå skåret gjennom på kryss og tvers av veger som skal brukes i samband med vindkraftproduksjonen. Foto: Snorre Berg