Bjugn kommune har utredet muligheten for å bygge ny ungdomsskole i Botngård.
– Vi har fått en bestilling om å levere en potensiell utforming av ny ungdomsskole, og det har vi gjort. Vi har ikke gjort noen konklusjoner, men har levert en anbefaling om å starte et forprosjekt til ny skole. Anbefalingen går ut på at skolebygningen skal settes opp på «Toppen-tomta», sier rådmann Emil Raaen fra talerstolen i Statens hus.
«Toppen-tomta» - eller Alf Nebbs gate 11, om du vil - er der dagens nåværende Botngård skole ligger.
I bestillingen ble det spurt om: hva skal til for å få til en god skole for 300 elever, beliggende ved Alf Nebbs gate, ferdig innen høsten 2019 og til en kostnad som kan forsvares i budsjett og økonomiplan?
Prosjektet
Utredningen ble gjort av en prosjektgruppe bestående av oppvekstsjef Kjetil By Rise, enhetsleder arealbruk Petra Roodbol-Mekkes, arealplanlegger Robert Bjørnestol og enhetsleder anlegg og drift, Rolf Roodbol.
– Det er et prosjekt som er «short» på tid, sier ordfører i Bjugn kommune, Ogne Undertun (Ap).
Kommunens utfordrende økonomi gjør at ordføreren ber om nøkterne målsettinger.
– Har man et sterkt ønske om å bygge en fullverdig ungdomsskole fra første dag, så tror jeg bare vi må parkere prosjektet. Det er det ikke mulig å komme i mål med økonomisk, sier Undertun.
- Skolen er for liten med for store elevgrupper
Prosjektgruppa har plukket ut seks mulige lokaliteter for den nye skolen. Alle ligger i tilknytning til Alf Nebbs gate. Et område på Bekkfaret, som allerede er regulert til et slikt formål, ble ikke vurdert.
– Vi må holde tunga rett i munnen nå. Vi må kunne planlegge et skolebygg samtidig som vi bestemmer hvor det skal ligge, sier Undertun.
Ifølge prosjektgruppas utredning anslås kostnadene for en fullverdig ungdomsskole uten idrettshall, for 300 elever, til 178 millioner. Kostnadene for en ungdomskole uten idrettshall og uten spesialrom, for 240 elever, anslås til 138 millioner.
Prosjektgruppa har brukt framskrivninger om elevtallsvekst fra Statistisk sentralbyrå. Disse tallene har tatt hensyn til økning i antall ungdomsskoleelever.
Fullskala eller ikke?
– Vi ønsker alle en fullverdig skole, men så møter vi en realitet på det økonomiske. Men så er det også et potensiale her, det å samarbeide med Fosen videregående skole og dagens Botngård skole om bruk av spesialrom. Det er en tanke jeg ikke er fremmed for, sier oppvekstsjef i Bjugn kommune, Kjetil By Rise.
Oppvekstsjefen mener det er åpenbare fordeler gjennom sambruk skolene i mellom, og nevner blant annet muligheten for å dele på for eksempel skolekjøkken, laboratorium, idrettshall og kultursal.
Fagerenget skole legges ned
Også representanter fra skolemiljøet var til stede på kommunestyremøtet.
– Vi kjenner på det hver dag, at det er behov for mer plass. Vi er redde for at prosessen går for raskt frem. Det er viktig å lytte til fagmiljøet. Vi ønsker en fullskala skole, men har forståelse for kommunens økonomiske situasjon, sier rektor ved dagens Botngård skole, Annie Magdele Prestus Johansen.
Ordfører Undertun forstår rektoren, men...
– Alle ønsker en fullskala skole, men det hever finansieringsbehovet så mye at det fort går 5-6 år frem i tid, og da er det en annen forutsetning for kommunen.
- Jeg er sterkt bekymret for den valgte løsningen
Tidstrøbbel
Med «en annen forutsetning» tenker Undertun naturligvis på sammenslåingen mellom Bjugn og Ørland kommuner, som trer i kraft 1. januar 2020.
Ole Graneng (Sp) mener det bør gå an å iverksette et midlertidig prosjekt, som jobber med å løse dagens arealproblemer ved Botngård skole, og samtidig forskyver tidslimiten for ferdigstillelsen av den nye.
– Botngård skole er sprengt, det er vi enige om. Jeg er ikke redd for at det ikke er aksept fra våre naboer i vest om at det er skolebehov i Botngård. Jeg tenker at vi fint kan diskutere skolebehovet vårt åpent i den nye kommunen, sier Graneng.
Undertun svarer at det ikke dreier seg om lukkethet overfor den nye kommunen, og minner om at skole har stått på Bjugn kommunes program lenge.
– Vi har vært åpne om behovet for økt skolekapasitet hele veien. Det er bare en realitet jeg minner om; at fra 1. januar 2020 så er det et nytt kommunestyre som gjør sine prioriteringer.
– Grunnen til at vi ikke allerede er igang med bygging av ny skole, er en forsvarlig økonomiplan rundt det. Vi må bygge etter lommeboka og ha en bærekraftig økonomi.
Muligheter...
Kommunestyremedlem Tore Nilsen (H) mener kvalitet må gå foran tidspress, og sier seg ikke enig i utredningens anbefaling om valg av tomt.
– Det viktige er å få til en god skole. Toppen er ikke den ideelle plasseringen, i hvert fall ikke ut fra trafikale spørsmål. Skal man bygge et unikt bygg ved inngangen til Botngård, så blir det kollisjoner, sier han.
– Jeg er veldig enig i nesten alt Tore sier, men jeg syns «Toppen» er den perfekte tomta, midt mellom den videregående skolen og den eksisterende Botngård skole, sier Undertun.
Ordføreren mener det må være mulig å jobbe videre med prosjektet selv om tomt og beliggenhet ikke er bestemt. At man kan planlegge skole på den ene siden, samtidig som man jobber med tomtevalg på den andre.
– Og så må disse planene møtes på ett tidspunkt. Hvordan innoverer vi når vi har dårlig tid, og hvordan får vi til dette innenfor forsvarlige rammer? Vi trenger ikke velge tomta i dag, og kan godt gå flere runder på det. Er vi enige om at rammene er forsvarlig, så gjennomfører vi.
– Er vi ikke enige, så må vi vurdere å skyve på tidsrammene. Men vi trenger ikke å gjøre det før vi må, sier Undertun.
Formannskapet i Bjugn vil selge aksjer for 150 millioner for å finansiere ny skole
Begrensninger...
Roodbol påpeker at det ikke nødvendigvis er så enkelt.
– Vi kan ikke tegne ett bygg for flere tomter. Tomtevalg er viktig i forhold til alle aspekter. Hvis vi ikke har bestemt tomtevalg så må vi bestille undersøkelser på flere områder. Det er tomta som bestemmer utformingen på bygget.
Prosjektlederne spør kommunestyret om et vedtak for veien videre. Varaordfører Hans Eide (Sp) entrer talerstolen.
– Jeg foreslår at prosjektgruppa jobber videre med tre ting; tomtevalg, størrelse på bygget og entrepriseform.
Forslaget ble enstemmig vedtatt, med ordene «da er vi et lite skritt videre, det er enda mye igjen».