Han har et enkelt spørsmål: Hva er egentlig viktig?
- For ett år siden ble det vedtatt at Stjørna får en helt ny barne- og ungdomsskole. Prislappen blir på om lag 90 millioner kroner. Et enorm stort løft for både de ansatte, elevene og bygdesamfunnet. Er det mulig å gjøre dette til noe annet enn en gladsak?
Han svarer selv:
- Svaret er dessverre at gladsaker alltid kan ødelegges. Mitt spørsmål er ganske enkelt, hvor mye mener dere vi skal bruke på å skjære ut og bevare de gamle gipsmaleriene? Skal man stoppe hele rivningsprosessen i flere dager, noe som i seg selv er utrolig kostbart, og bruke mye ressurser på å skjære ut gipsbilder som kanskje ikke overlever prosessen?
Ble ikke tatt vare på
Siden disse bildene betyr så mye for så mange, kan man jo lure på hvorfor ingen har hørt noe om det før gravemaskinene står klare utenfor. Samtidig er det også innforstått at det vi bruker på å skjære ut disse betongblokkene, er penger som kunne vært brukt på å gi elever, ansatte og bygda en bedre skole, sier Daniel Fenstad.
Ingen fastit men tanker
Han påpeker at han ikke har noen fasit på hvorfor folk reagerer som de gjør, men har gjort seg noen tanker.
- Forandring er vanskelig. Det letteste er ofte å bite seg fast i fortiden, og tviholde på illusjonen om at alt var bedre før. Illusjonen om at hvis vi venter lenge nok, så kommer historien til å gjenta seg. I redselen for å møte forandring, har man gjerne samtidig fortrengt det som ikke var så bra i fortiden. I realiteten sitter man igjen med et glansbilde, uten rot i virkeligheten, sier han og legger til:
- Min holdning til forandring kan sammenlignes med det å surfe på en bølge. Enten kan du velge å surfe på bølgen, og samtidig styre retningen og til dels farten. Alternativt kan du velge å hoppe av surfebrettet, trå vannet og be til høyere makter om at du kommer trygt frem. Dessverre opplever jeg at alt for mange i mitt gamle lokalsamfunn for lengst har hoppet av brettet og kaver desperat i vannet, mener Daniel Fenstad.
Det store bildet
Han påpeker at denne saken i det store bildet er uviktig. Det han mener er viktig er hvor mye energi man skal bruke på slike ting.
- Er det rettferdig at omtalen av en investering på 90 millioner kroner skal være «det var jaggu på tide at vi fikk nye skole, men bildene og elgen skulle kommunen ødelegge?»
- Jeg skal ikke på vegne av alle politikere ta på meg offerrollen og være krenket, selv om det for tiden er blitt ganske populært. Jeg forsøker heller ikke å kneble debatten med moralisering og skjennepreken. Men jeg lurer på hvor lenge dere tror noen har lyst til å snakke bygdas sak når responsen stort sett er surmaget oppgulp. Jeg tror heller ikke at det ensidige negative fokuset er særlig god reklame for ei bygd som sårt trenger innflyttere. Jeg vil oppfordre mine sambygdinger til å tenke over hva som egentlig er viktig, og hvordan man på best mulig måte bidrar til å fremme det, avslutter Daniel Lyngseth Fenstad.