Anlegget Berger sikter til ligger nord på Leberen på Ørlandet. I etterkrigstida gikk anlegget under navnet Berg støttepunkt.

Norges fremste kapasitet på ekstyske anlegg er Jan Egil Fjørtoft. Han er nå bosatt i Ervika i Bjugn. Han forteller at de fleste bunkere av denne typen etter krigen ble brukt av Kystartilleriet. Den på Berg ble brukt av Hæren.

– Sjefen for IR 13 var der på befaring på syttitallet. Det fantes flere slike, men det er neppe mange av dem som er bevart rundt om i landet, sier Fjørtoft.

Suvenirtjuver

Bunkeren har i lang tid vært kjent av dem som interesserer seg for krigsminner fra den tyske okkupasjonen.

– Installasjonen er rettet mot nord og nordvest, og er etter alt å dømme en del av nærforsvarssystemet knyttet til Austrått Fort, sier Berger.

Fjørtoft forteller at det norske museale miljøet ofte er tilbakeholdne med å offentliggjøre opplysninger om slike anlegg. De har en tendens til å bli oppsøkt av suvenirjegere fra kontinentet som plukker med seg alt de kan få med seg.

Nærforsvar

Bunkersanlegget huser restene etter en M/19, en bombekaster beregnet på nærforsvar av faste installasjoner som dem en hadde på Lerberen. I den høyeste toppen av Lerberen ligger det som en gang var kommandosentralen til kanontårnet på Lundahaugen, etter krigen benevnt som Austrått Fort. Kommandosentralen sto i forbindelse med fire peilestasjoner som sendte inn informasjon om objekter som kanonene skulle skyte på. I ildledningssentralen ble det gjort kalkulasjoner som ble sendt til kanontårnet. Rundt både Austråttkanonen og de andre objektene lå det solide forsvarsverker.

– Berg støttepunkt framstår som en del av dette systemet, og derfor bør det få stå, sier Berger.

Kartlagt

Fjørtoft har gått gjennom tyske krigsdagbøker for å finne opplysninger om nærforsvarssystemet på Ørlandet. Fra høsten 1942 finnes en gjennomgang av nærforsvarssystemet på Ørlandet. På Lerberen finner en at det var tre mitraljøsestillinger for 20 millimetere i bakkelavet, altså beregnet på bakkemål.

– Dette var ganske sjelden i norsk sammenheng, sier Fjørtoft.

Den pensjonerte offiseren mener Berger har gjort en bra jobb med å dokumentere gamle tyske anlegg på og ved flyplassen.

Han er redd for at flere gjenstander som hører til de tyske anleggene skal forsvinne sørover i bobiler.

– Jeg er ingen fagmann på det tekniske her, men jeg mener at en ikke bare kan legge ut dette området til byggefelt uten videre. Du skal ikke gjøre mye på Ørlandet før du møter på et element i «Festung Oerland», sier Berger.

Forfedrenes spor

Berger mener krigsminner som dette bør inn i kulturminneplanen på linje med andre spor etter de forgangne generasjoners virke.

– Skal Ørland markedsføre seg som en kulturkommune, må kulturminner tas vare på, understreker Berger.

Han mener det må belyses i arealdelen av kommuneplanen hvilke krigsminner som finnes og hvilken status disse skal ha.