Torsdag gjennomførte Fosna-Folket og Norsk Havservice det første søket etter Olaf Ottersbo som forsvant sporløst 22. mai 1977.
Ved bruk av avansert teknologi, som ekkolodd og sonar, saumfarte ekspedisjonen et område i størrelsesorden 1200 x 500 meter utenfor Mølnbukta i Agdenes. Det er her to vitner - uavhengig av hverandre - kan ha sett et fly styrte for over førti år siden.
Finpolering
Søket førte ikke til direkte funn, men det betyr ikke at det enorme datamateriale som ble samlet inn, ikke kan bære med seg svar på det førti år gamle mysteriet.
– Jeg studerer dataene nå. Se for deg et dataspill på en Commodore 64 fra 80-tallet. Jeg holder på å fjerne piksler for å gjøre bildene tydeligere, sier Lars Trygve Adsen i Norsk Havservice, som deltok i søket.
Utsnitt fra søkeområdet som ble kartlagt torsdag.
Foto: Norsk Havservice
Gjennom digitale verktøy fjerner Adsen støy fra dataene, slik at han til slutt kan hente ut en mest mulig nøyaktig 3D-modell av sjøbunnen.
– Jeg har tatt ut et bilde av det innerste søket, og laget et 3D-modell. Dette er fra området nærmest land, og er i virkeligheten mellom fire og fem hundre meter langt.
Etter at torsdagens ekspedisjon ble avsluttet, har Adsen optimalisert kartet over hele sjøbunnen i søkeområdet. Det er bra kvalitet på 3D-kartet nært land, men langt dårligere på dypet.
Da Fosna-Folket skulle søke lenger ute på sjøen, på dypere vann, førte vind og havstrømninger til for mye bevegelse i båten. Dermed maktet ikke programvaren å kompensere for bevegelsen som ble påført ekkoloddet og sonaren, som registrerer dataene på sjøbunnen.
– Den ytterste modellen ble for dårlig. Jeg trodde vi skulle greie å kompensere for det meste, men det har den ikke greid, sier Adsen.
3D-modell fra hele søkeområdet som ble kartlagt torsdag.
Foto: Norsk Havservice
Ekspedisjonen hadde satt seg som mål å kartlegge et tre ganger så stort område som ble gjennomført torsdag. Adsens svar gir nå forhåpninger om et nytt, og utvidet søk.
– Vi må ta en tur til. Vi må det. Da kan det fort være at det blir på en kveld. Da har vi større sjans for at det er mindre vær.
I påvente av nye søk sitter Adsen og finpusser data med tipp topp moderne datautstyr. Funnene så langt får ham til å tenke på utstyr som var siste nytt i årene etter at Olaf Ottersbo forsvant i 1977.
– Skjermen ser ut som et 80-tallsdataspill. Jeg fjerner prikk for prikk, piksel for piksel. Det meste ser ganske uinteressant ut.
Basert på modellen kan man likevel med høy grad av sikkerhet slå fast at flyet ikke ligger helt inne ved land, mens dataene på dypet er for dårlige til å si om flyet ligger der eller ikke
I første omgang har Fosna-Folket fått oversendt de første modellene av sjøbunnen. Her kommer havbunnen tydelig frem, samt forhøyninger i havbunnen og bratte skrenter.
3D-modell fra sjøbunnen utenfor Mølnbukta.
Foto: Norsk Havservice
– Når ser du for deg at det kan bli aktuelt å søke igjen?
– Vi må finne en dag uten bevegelse, helst når det er helt steike stille på sjøen. Det kan fort være en sen kveld som er mest aktuelt. Da har vi større sjans for at det er mindre vær.
Med høsten nært forestående er den vanligste vindtypen nordavind. Og den har, ifølge Adsen, en tendens til å roe seg kraftig ned på sen ettermiddag og kveld.
– Vi må bare følge med på vær og vind. Akkurat nå, i dag og i helga, ser det dårlig ut. Men utstyret er ledig og alt er klart. Det er bare å følge med på vær og vind, og si ifra.
