Det var fredag 4. september i 1767, det året Adresseavisen ble startet, at notisen om drapet på Leksa fikk plass. Leksa tilhører i dag Agdenes kommune, men øya i utløpet av Trondheimsfjorden har historisk sett tilhørighet til Fosen. I dag går ferja som Fosenlinjen drifter innom både Storfosna og Leksa.

Hodet falt i tønnen

Det var i spalten «adskilligt nyt» at drapet ble omtalt i en notis i 1767:

«I Lexen, 6 Miil herfra Byen, skeede sidstleden Fredag et ynkelig Mord paa Enkens Søn sammenstæds ved navn Aage Lexen, en Søn af Claus Lexen, af en anden Bonde paa samme Gaard, ved navn Peder. Da bemelte Aage Lexen stod i en Nøst og saltede Sild, kom den omtalte Peder indsnigendes paa ham, da han formodede sig ingen Fare, og af en Boløxe, som han havde med sig, gav ham først et Slag i Hovedet, og dernest med det samme afhug Hovedet, at det faldt ned i Tønden. Efter at han havde begaaet denne Ugierning vilde han ogsaa taget Livet af sig selv, om der ikke havde kommet Folk til i Hast og reddet ham, men han skal dog allerede have givet sig et temmeligt Saar i Halsen. Ved Paagribelsen blev han tilspurt: hva dette unge menneske har gjort ham imod, som ha saa mordisk begiegnede? Slet intet, svarede han; men hans Fader har beviist sig fortrædelig mod mig, derfor maatte Sønnen lide dette. Denne Ulyksalige har foruden en ynkværdig Kone ogsaa 4 smaae Børn, det 5te Barn var just død kort førend han begikk denne mordiske Gierning», sto det å lese.

Om Peder virkelig kappet av hele hodet til naboen, er nok uklart, men han drepte i alle fall Aage med en øks.

Ble torturert levende

Det var Aage Eriksen Leksa som ble drept av Peder. Lokalhistoriker Eilert Bjørkvik har omtalt historien i Årbok for Fosen fra 1999. I artikkelen går det frem at Peder ikke hadde noen god grunn til å drepe Aage. Han ga i avhør og i retten flere ulike forklaringer på hvorfor, og ingen av dem synes å være noe opplagt drapsmotiv. En av forklaringene var at drapsofferets hus for lenge siden hadde gitt ham spottelige ord. Peder forklarte også at han i lang tid hadde følt seg forvirret og at han hadde selvmordstanker. I dag ville nok den drapstiltalte mannen vært en kandidat for tvungent psykisk helsevern, men for 250 år siden tok man ikke slike hensyn. Retten viste ikke Peder noen nåde. Han ble dømt til å bli pisket i ni uker, til å bli radbrekket, til å levende legges på steile og hjul og til slutt halshugges. Selve henrettelsen er kort beskrevet i Ørland kirkebok:

«Blev Peder Isachsen radbrækt paa Lexen formedelst begangen Mord paa sin Naboe Aage Erichsen».

Også Adresseavisen omtalte henrettelsen den 30. juni 1768:

«I Dag blev den i No. 10. af forrige Aars Efterretninger ommelte Bonde, ved Navn Peder Isachsen, for begaaet Mord radbrekket, Haanden og Hovedet derefter afhugget og tillige med Kroppen lagt paa Steigel. Eksecutionen skeede i Nærheden ved det Stæd, hvor Mordet var begaaet».

For den som måtte spekulere på hva steile og hjul samt radbrekking gikk ut på, så besto torturen i grove trekk i at den dømte fikk knoklene i kroppen knust mens vedkommende ennå levde. Den dømte ble ofte bundet til et vognhjul, hvorpå bøddelen knuste knoklene med en stålforsterket klubbe.

- Lite journalistikk

På slutten av 1700-tallet besto avisene i hovedsak av annonser og offentlige kunngjøringer. Professor Martin Eide, som var redaktør for første bind av Norsk pressehistorie, mener Adresseavisen på mange måter var forut for sin tid, blant annet når de omtalte nyhetshendelser som drapet på Leksa.

- På den tiden var det lite av det vi i dag kaller journalistikk. Også i Nederland, som ofte blir sett på som tidlig ute når det gjelder aviser, var det lite nyheter i avisene en gang. Det er først på 1800-tallet at vi begynner å se mer av den moderne journalistikken. Det går et skille ved 1814 og grunnloven. Det vokste da frem en forståelse av at journalistikk og samfunnskritikk er viktig for at et samfunn skal utvikle seg, forklarer han.

Les flere artikler i serien: