Fosna-Folket møter den energiske eventyreren Dave Cornthwaite på Ankeret brygge i Lysøysund, der han har tilbragt ei natt før han skal tråkke videre mot Sandstad på Hitra.
Kirkenes- Bergen
Den 24. juli startet han sin ferd fra Kirkenes, og satser på å nå Bergen den 2.oktober. Når han kommer til Lysøysund har han lagt 977 engelske miles bak seg.
- Jeg er så glad for at jeg møtte deg i dag, det er en spesiell dag. I dag passerer jeg nemlig 1000 miles, sier Cornthwaite.
Han er i ferd med å innta frokosten, som blant annet består av sardiner på boks.
- Normalt sett så pleier jeg ikke å spise frokosten fra en boks, altså, ler han.
Det første jeg må spørre om når jeg treffer ham, er hvordan i alle dager en engelskmann fant på å skulle sykle til havs langs norskekysten.
Uten motorkraft
Det hele viser seg å være en del av et større eventyr; Expedition 1000, 25 ulike reiser Dave skal gjennomføre. Fellestrekket for dem er at de alle skal være på minst 1000 miles, og de skal gjennomføres på forskjellige transportmidler uten motorkraft. Da han fikk spørsmål fra Hurtigruten om han ikke kunne tenke seg å prøve å ta den samme ruta som Hurtigruten i Norge går, så behøvde han ikke tenke mye på hva han skulle svare.
Dave beskriver seg selv som en dårlig grafisk designer, som ville ha mer ut av livet. Nå har han utviklet en solid karriere basert på sin lidenskap.
- Jeg var deprimert og trivdes ikke i jobben. Jeg var en elendig grafisk designer, og ville få noe mer ut av livet mitt. Jeg slutten i jobben min i 2005, og bestemte meg for å stå på skateboard lengre enn noen noensinne har gjort, forteller han.
Det resulterte i at han sto på skateboard fra Perth til Brisbane i Australia, og siden det har det gått slag i slag med ekspedisjoner.
Ni verdensrekorder
Til daglig bor Dave i en båt i London. Han har skrevet flere bøker, og holder motivasjonsforedrag jorda rundt. De siste tolv årene har Dave til sammen satt ni verdensrekorder og opplevd 109 land. Lykkes han med å nå Bergen med vannsykkel, blir Expedition Norway hans tiende verdensrekord, og den fjortende av i de i alt 25 reisene.
- Hva med familie og venner, forstår de at du må gjøre dette?
- Jeg har ingen barn enda, men min forlovede støtter meg veldig. Vi var også sammen på en ekspedisjon på tandemsykkel fra Canada til USA. Det sies jo at på tandem så får man virkelig satt forholdet på prøve, men det gikk veldig bra, og når vi nådde veis ende så spurte jeg om hun ville bli kona mi, sier Cornthwaite.
Når Dave reiser videre fra Lysøysund tirsdag morgen, er det ekstra hyggelig å vite at i neste havn venter kjæresten og bestevennen, som har kjørt opp fra England.
- De kom til Norge i går. Bestekompisen min fikk ikke leid en campervan, så han kjøpte en som han skal selge etter at turen er over. Det kaller jeg vennskap, sier Dave.
- Verden er et fantastisk sted
Det er overraskende lett å prate med Dave, og man får en følelse av å bli godt kjent med ham på kort tid. Landskapet langs kysten vår har gjort inntrykk på engelskmannen, så vel som alle menneskene han har truffet.
- Det er så mange som er villige til å gjøre så mye for en fremmed, det er så flott. På tur nummer 25 så ser jeg for meg at kona og ungene våre er med. Jeg vil vise ungene mine at verden er et fantastisk sted, et bra sted med masse bra folk. Det er ikke bare elendigheten vi ser på nyhetene, forklarer han.
Dave forteller om gjestfriheten han har møtt langs norskekysten, og alle de fantastiske menneskene som har hjulpet ham med både mat, klær og overnatting.
- Jeg har møtt bare hyggelige mennesker, og ikke fått et nei noe sted. Ikke før i går, sier han og fortsetter:
- Jeg hadde kommet til Lauvøya, og gikk i land der. Jeg gikk til det første huset jeg fant med lys i, og spurte om det var mulig å overnatte et sted. Nei, var svaret jeg fikk.
Gjestfrihet
Dave fortsatte ferden, og etter et søk på Google så fant ut at han kunne dra til Lysøysundet og Ankeret brygge. Der var det ikke et nei å få.
- Jeg ringte til Richard, som driver stedet her, og spurte om det var mulig å overnatte. Jeg fikk plass å sove på, en varm dusj, og så ble jeg bedt heim på en øl etterpå. Og for første gang på to uker har jeg nå tørre sko, sier han og ser på Toril Leikvang, som sørget for at skoene hans fikk en omgang med skotørkeren før avgang videre.
Toril og sønnen Anders har kommet for å slå av en prat med Dave og ta farvel før han setter kursen videre. Det er tydelig at Dave har gjort stort inntrykk på dem, og etter å ha pratet ei stund med den livsglade eventyreren, er det ikke vanskelig å forstå.
- Setter ting i perspektiv
- Vi er priviligerte som får møte en som ham. Det setter ting litt i perspektiv, setter fokus på hva som er viktig her i livet. Alle kan ikke gjøre det han gjør, men alle kan gjøre noe av det en setter seg som mål eller det man drømmer om. Dave snakket i går om at mange ikke kjenner etter hva som er viktig for dem, men gjør som de fleste andre. Hovedbudskapet hans var vel å si mer "ja", sier Toril.
Hun tror at en mann som Dave nok setter spor etter seg uansett hvor han ferdes.
- Jeg tror han gjør noe med de han treffer. Kanskje blir vi mer positive, sier hun.
Dave har på sin ferd fått med seg både mat og klær fra folk han har møtt på reisen, og hurtigruten MS Spitsbergen stoppet mandag for å gi Dave et helt spesielt måltid.
Tråkker avgårde
- De slo ut ei luke og inviterte meg på dekk der jeg fikk servert et deilig måltid mens passasjerene fulgte med. Det virker som det har blitt en slags konkurranse mellom hurtigruteskipene, om hvem som kan overraske meg mest. Jeg gleder meg til å se hva nordgående fra Trondheim disker opp med, he he!
Dave har pakket seg ferdig, det er gått rutine i det nå og på få minutter er han klar for avreise. Vi slår følge ned til brygga for å se på farkosten, og etter en runde med klemmer er det klart for å vinke farvel til den muntre eventyreren.
- Nice to meet you; see you guys, roper han før han tråkker av gårde mot Sandstad.