Internett, eller verdensveven (world wide web/www) ble oppfunnet i 1991. Utviklingen har, mildt sagt, vært eksplosiv.
– Den enkleste måten å tenke seg dette her på er med en historisk linje, sier Halvdan Haugsbakken, forsker ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
BAKGRUNN: Nordmenn er europamestere i Facebook
Starten
– Man kan forestille seg at på 90-tallet hadde internett én måte å bli brukt på, det var noen betingelser. Så har det vært en utvikling til 2000-tallet, og en tredje utvikling nå da. For å sette denne tidslinjen i rekkefølgen, så snakker man om web 1.0, 2.0 og 3.0. Så blir spørsmålet om man har fått web 4.0 da.
I internetts spede begynnelse er det, ifølge forskeren, knapt noen som vet hva internett egentlig er. Bakenfor står investorer som tror de skal tjene store penger.
– Så kommer blåmandagen, hvor dot.com-bølgen kollapser egentlig. Dette fører til en endring mot web 2.0. Dette er tiden hvor flere og flere digitale tjenester springer ut av amerikanske universiteter. Facebook og Youtube oppstår, og folk begynner å melde seg inn i disse nettverkene.
SE HER: Følg Fosna-Folket på Facebook
Zuckerberg
Så også nordmenn.
– Endringen fra web 1.0 til 2.0 er at redaktørveldet opphører, og innholdet blir brukerstyrt. Og dette er faktisk selve essensen i sosiale medier, at det er brukerne som sitter med publiseringsknappen.
Mark Zuckerberg starter Facebook i 2004. I løpet av 2006 og 2007 gjøres fenomenet tilgjengelig for nordmenn. Videodelingstjenesten YouTube åpner i 2005. Disse nettstedene, med mange flere, definerer starten på web 2.0-tiden, hvor brukerne bestemmer mye av innholdet.
– Publiseringsknappen blir gitt til oss. Mye av aktiviteten i web 1.0 var tilrettelagt for anonymitet, denne forsvinner i de nye nettverkene. Folk må stå frem med eget navn og andre tjenester tvinges til å gjøre det samme. Samtidig utvikles også Facebook til å bli et autentiseringsverktøy, og blir den enkeltes unike internettpass, en slags innloggingstjeneste for andre tjenester.
– Facebooks hemmelige regler styrer våre liv
Utfordrerne
– Så kommer det et skille rundt 2011/12, når Snapchat og Instagram blir plutselig voldsomt populært. Det endrer kommunikasjonsbanene til brukergruppene. Flere generasjoner kommer på disse sosiale medier-plattformene. I begynnelsen var det nerdene, så kom the great majority etter; bestemor, onkel og tante.
Og med det forandres også verden. Enten så er du på nett, eller så er du det ikke. Det å være påkoblet blir mer enn bare å ha en brukerprofil på Facebook. Teknologi gjør at livet kan styres med et pekefingertrykk på mobilen. Haugsbakken kaller det the internet of things.
– Det er en ny type teknologitrend som oppstår, som hovedsakelig kommer av at teknologiprodusenter får for seg at å montere muligheter til å være tilkoblet på ting man har i huset, som for eksempel kjøleskapet og oppvaskmaskinen. Det man snakker om nå er andre typer teknologitrender enn å være på sosiale medier. Som hvordan man kan justere varmen, slå på tv-en, regulere lys, eller hva som helst, gjennom apper og mobiltelefonen, men annen risiko er at disse kan også bli hacket. Totalt sett krever dette en digital tilstedeværelse.
Med ny teknologi og nye vaner, utvikler det seg også nye trender og kulturer. Det etablerte blir utfordret av det innovative.
– En konsekvens av sosiale medier er hvordan man får nye tjenester som utfordrer etablerte industrier. Da tenker jeg først og fremst på Uber og Airbnb, om utfordrer blant annet transportnæringen og hotellindustrien. Så blir det et juridisk spørsmål om Uber sin virksomhet grenser mot piratvirksomhet eller ikke. Men det utfordrer i hvert fall etablerte maktstrukturer.
I Norge oppstår begrepet delingsøkonomi.
SJEKK HER: Følg Fosna-Folket på Instagram
Nykultur og ukultur
Samtidig som flere og flere har internettilgang og oppretter brukerprofiler på sosiale medier vokser det opp en digital kultur.
– Det danner seg nettsamfunn som utvikler nye begreper og kulturer, spesielt innen språk. Flere og flere blir nærmest avhengig av mobiltelefonen, og det utvikles en forventning om at man alltid skal være tilgjengelig.
Eller phubbing, som det visstnok heter på fagspråket.
– Phubbing er det at man sitter med nesen nede i mobiltelefonen i møte med andre. Mange regner det for å være særdeles uhøflig.
Forskeren nevner eksempler på hvordan brukerne har endret adferd i sitt forhold til virkeligheten.
– Mobilen er med overalt. Folk filmer konserten og kommuniserer med venner fremfor å høre på musikken. De titter mer og mer ned i skjermene. Noen steder i Europa så har jo denne praksisen ført til at fotgjengere som vilkårlig går ut på gata, har blitt påkjørt fordi de er så oppslukt i det som foregår på nettet.
På Hawaii kan man få bøter på flere hundre kroner om man krysser veien samtidig som man bruker mobilen.
Nettroll
Er nettsamfunnene sosiale eller usosiale? Det kan de lærde strides i det uendelige om. Konsekvensene av å kommunisere via et modem er uansett ikke bare av det positive slaget.
– Cyberbullying er et annet fenomen. Man sier ikke stygge ting til hverandre ansikt til ansikt, når man møtes på gata. Men når man er på internett, gjemt bak en skjerm, så oppheves denne forsiktigheten, og man sier ting rett ut. Det er digital mobbing.
Er sosiale medier et offentlig eller privat sted?
Filosofiske fagmiljøer diskuterer om tiden for personvern er forbi, og om det er brukerne selv som er i ferd med å oppheve dette skillet ved å utlevere stadig mer informasjon om seg selv. Forskerne stiller spørsmål ved om ungdommen i dag har god nok digital dømmekraft.
Interaksjonen via teknologi er ikke bare sosial, det finnes også eksempler på at den er aktiviserende.
– Hvis man oppsummerer dette her er man tilbake til web 2.0, 3.0 og 4.0. På de snart tretti årene har det utviklet seg en annen type virkelighetstilnærming, som for eksempel Pokémon er et eksempel på. Dette er en mer aktiv type samhandling med teknologien; mer enn bare passiv tastevirksomhet.
«Digital detox»
Hvis man sier at vi i dag har fire generasjoner, er det en kjent sak at mange av våre eldste har problemer med å henge med på utviklingen. Det finnes også de som har valgt å stå av frivillig på den teknologiske perrongen.
– Studier av Facebook har konkludert med at årsaken til at folk ikke vil være på Facebook er at det er for kjedelig; at det er bortkastet tid, at det ikke har noe for seg, at de har bedre ting å bruke tiden sin på.
Når forskere beskriver de som står utenfor, så har mindfulness kommet tilbake som en teknikk for hvordan du skal takle all teknologien. Det finnes også ekstrem-aktivistene.
– Det finnes de som skal kutte båndene til absolutt alt. Det var en filosofistudent ved universitetet i Oslo i fjor som flytta til fjells i ti måneder. Han skulle fullføre studiene der. Hans eneste mulighet til å komme seg på internett var å dra ned til biblioteket én gang i uka.
Digital Detox, eller det å ta en pause fra teknologien.
– Det er noe mange kan ha godt av å ta. Kanskje ikke så ekstremt som filosofistudenten, men at man kan fokusere på ens eget forbruk i kort eller lengre tid.
Facebook har i dag over to milliarder brukere. Det betyr at over fem milliarder mennesker ikke er det. Under halvparten av verdens befolkning har tilgang til internett.