Onsdag gjennomførte det nyopprettede Valgdirektoratet et prøvevalg med gjennomkjøring av tellemaskineriet i Horten. Årets stortingsvalg er det første direktoratet, som ble opprettet i januar i fjor, har ansvaret for.

– Det gikk veldig bra. Alt gikk på skinner, sier rådgiver Lise Merkesdal i Valgdirektoratet til NTB.

– Hver stemme teller

Snart er millioner av oransje stemmesedler på vei ut til de i alt 2.134 valglokalene som blir satt opp på valgdagen, i tillegg til de 899 lokalene der man kan forhåndsstemme.

I alt er nærmere 3,8 millioner nordmenn stemmeberettiget.

– Hver stemme teller, sier Merkesdal, som sterkt oppfordrer alle til å bruke stemmeretten. Alt er på plass for en smidig gjennomføring, lover hun.

– Det eneste man egentlig trenger å gjøre, er å bestemme seg for hvem man vil stemme på. Men det er jo ofte det vanskelige, sier rådgiveren.

Gjøre rettelser

Hvor mange partier som stiller til valg, varierer fra fylke til fylke. I alt stiller 24 partier på landsbasis.

Vel inne bak gardinet i valglokalet kan man gjøre det helt enkelt og plukke fram seddelen til det partiet man vil stemme på, brette den sammen og putte den i valgurnen.

Det er også mulig å gjøre rettelser på seddelen.

– Man kan enten renummerere kandidatene, det vil si å flytte dem opp eller ned på lista, eller stryke kandidater man ikke liker, opplyser Merkesdal.

Telling

Når stemmelokalene stenger, vil hvert valglokale gjøre en såkalt urnetelling, det vil si å sjekke at antallet stemmesedler stemmer overens med oppmøtet som er registrert på valglistene. Urnene blir så fraktet til valgstyret i den enkelte kommune, som først gjør en foreløpig opptelling før den endelige opptellingen.

– Flere tellinger gjør at man kan unngå feil, sier Merkesdal.

Når kommunene er ferdig med sin telling, sendes stemmesedlene videre til fylkesvalgstyret, som foretar en kontrolltelling for å sjekke at de kommer til samme resultat i kommunene.

Fylkesvalgstyret foretar deretter valgoppgjøret, det vil si fordelingen av mandater. Det er først da man kan se hvem av partienes kandidater som får plass på Stortinget.

Hacking

Om lag halvparten av stemmesedlene telles elektronisk. Det er særlig de største kommunene som har tatt i bruk datasystemet EVA, som bruker 8–10 minutter på å skanne 1.000 stemmesedler.

– Skanning er mye mer effektivt for de store kommunene. I mindre kommuner er det mer overkommelig å telle manuelt, sier Merkesdal.

Ulempen med datatelling er økt sårbarhet for valgfusk og ondsinnede angrep mot systemet.

– Vi har lenge vært klar over hackerproblemet og har satt i gang veldig mange tiltak for å forhindre dette. Det er liten sjanse for at noen skal greie å hacke systemet, mener Merkesdal.

Forkastes

Mye skal til for at datamaskinene ikke greier å lese stemmesedlene. Men noen kan mangle stempel, eller være klusset med på måter som maskinene ikke forstår. Disse valgsedlene blir sendt videre til verifisering i valgstyret.

– Som regel er det lett å se hva velgeren har ment. Men et fåtall må likevel forkastes, sier Merkesdal.

Dette gjelder stemmesedler som mangler stempel. En stemme blir også forkastet dersom en velger stemmer i en annen kommune enn der hun eller han er registrert, og velger seg et parti som ikke er representert i hjemfylket.

I stortingsvalget i 2013 ble i alt 3.255 stemmesedler forkastet.