Tidligere henvendte folk seg til sitt lokale lensmannskontor, men de sender nå folk videre til Landbruksdirektoratet, som administrerer Statens naturskadeordning.

– Vårt inntrykk er at det går mye fortere å få behandlet en sak nå, enn for noen år sia, sier Ellen Ervik i Landbruksdirektoratet.

Hun forklarer at det til forskjell fra tidligere er den å finne på nettsida www.naturskadeordningen.no. Her finnes også informasjon om hva som kreves av dokumentasjon for å søke. Koster det mer enn 50.000 kroner å reparere skaden, må søker legge ved anbud fra entreprenør. Koster det mer enn 200.000 kroner å reparere skaden, må det legges ved to anbud.

Naturskadeoppgjør

Den store forskjellen for den som er utsatt for naturskade ligger i måten det søkes om erstatning.

Tidligere var det egne takstmenn som tok seg av besiktigelsen av skader som var forvoldt av naturen. En slik takstmann var Vidar Schanke fra Nes i Bjugn

– Vi har ikke lenger noe med det å gjøre, dessverre. Det var en interessant oppgave, sier Schanke.

Hovedreglene for hva som gir rett til skadeoppgjør, følger ifølge naturskadeordninga sine heimesider de samme retningslinjene som tidligere. Hovedkravet for å kunne søke om erstatning, er at en er utsatt for skade som ikke dekkes av forsikringa.

Et krav som det er viktig å merke seg, er at det må søkes om erstatning innen tre måneder etter at skaden er skjedd.

Berit herjet

Statens naturskadeordning forvaltes fra 1. januar i år i sin helhet av Landbruksdirektoratet. Borte er lokale takstfolkene og de lokale leddene.

– Vi pleide å bistå dem som hadde hatt skader på eiendommen sine, forteller Bernt Jørgen Stranden. Han var tidligere landbrukssjef i Ørland. Da stormen Berit herjet Trøndelagskysten i november 2011, brøt den seg for eksempel gjennom diket som stenger havet ute fra åkrene i Grandefjæra. Den gangen var Stranden med grunneier Magnar Sommervold rundt for å besiktige skadeverket. Flere hundre mål åker ble liggende under saltvatn. Stormen var i slutten av november, så oversvømmelsen fikk ingen direkte følger for avlinga.

Avlingsskader

Den nye landbrukssjefen for Ørland og Bjugn, Ingrid Gauslaa Hårstad, forteller at de fremdeles er inne i bildet i samband med avlingsskader.

– Der er det Fylkesmannen som avgjør søknader, men vi er ute og vurderer skadene, forklarer Hårstad.

På Fosen har de hatt en del saker der flom har reist av gårde med matjord. Det er noe landbruksmyndighetene tar alvorlig.

– Vi mister nok matjord likevel, sier landbrukssjefen. Tidligere henvendte folk seg til sitt lokale lensmannskontor, men de sender nå folk videre til Landbruksdirektoratet, som administrerer Statens naturskadeordning.

– Vårt inntrykk er at det går mye fortere å få behandlet en sak nå, enn for noen år sia, sier Ellen Ervik i Landbruksdirektoratet.

Hun forklarer at det til forskjell fra tidligere er den å finne på nettsida www.naturskadeordningen.no. Her finnes også informasjon om hva som kreves av dokumentasjon for å søke. Koster det mer enn 50.000 kroner å reparere skaden, må søker legge ved anbud fra entreprenør. Koster det mer enn 200.000 kr å reparere skaden, må det legges ved to anbud.

Naturskadeoppgjør

Den store forskjellen for den som er utsatt for naturskade ligger i måten det søkes om erstatning.

Tidligere var det egne takstmenn som tok seg av besiktigelsen av skader som var forvoldt av naturen. En slik takstmann var Vidar Schanke fra Nes i Bjugn

– Vi har ikke lenger noe med det å gjøre, dessverre. Det var en interessant oppgave, sier Schanke.

Hovedreglene for hva som gir rett til skadeoppgjør, følger ifølge naturskadeordninga sine heimesider de samme retningslinjene som tidligere. Hovedkravet for å kunne søke om erstatning, er at en er utsatt for skade som ikke dekkes av forsikringa.

Et krav som det er viktig å merke seg, er at det må søkes om erstatning innen tre måneder etter at skaden er skjedd.

Berit herjet

Statens naturskadeordning forvaltes fra 1. januar i år i sin helhet av Landbruksdirektoratet. Borte er lokale takstfolkene og de lokale leddene.

– Vi pleide å bistå dem som hadde hatt skader på eiendommen sine, forteller Bernt Jørgen Stranden. Han var tidligere landbrukssjef i Ørland. Da stormen Berit herjet Trøndelagskysten i november 2011, brøt den seg for eksempel gjennom diket som stenger havet ute fra åkrene i Grandefjæra. Den gangen var Stranden med grunneier Magnar Sommervold rundt for å besiktige skadeverket. Den gangen ble flere hundre mål åker liggende under saltvatn. Stormen var i slutten av november, så oversvømmelsen fikk ingen direkte følger for avlinga.

Avlingsskader

Den nye landbrukssjefen for Ørland og Bjugn, Ingrid Gauslaa Hårstad, forteller at de fremdeles er inne i bildet i samband med avlingsskader.

– Der er det Fylkesmannen som avgjør søknader, men vi er ute og vurderer skadene, forklarer Hårstad.

På Fosen har de hatt en del saker der flom har reist av gårde med matjord. Det er noe landbruksmyndighetene tar alvorlig.

– Vi mister nok matjord likevel, sier landbrukssjefen.