Tidligere i år uttalte teaterviter Julie Rongved Amundsen seg i negative ordelag om spel. Hun mener norske spel, som «Den siste viking» er en del av, er konservative, selvhøytidelige og dårlig teater. Mange av dem har svært lav kvalitet, mener teaterviteren.
- Meningsløst
Det er nok en oppfatning publikummet som tar plass i amfiet ved Presteleva på Stadsbygd neppe deler. Det gjør heller ikke kulturminister Linda Hofstad Helleland. Hun stod for den offisielle åpning av årets spel torsdag kveld.
- Det er meningsløst å sammenligne spel og profesjonelt teater. Et spel er et helt annet kulturuttrykk. I et spel har vi magien som oppstår når amatører og profesjonelle skuespillere samarbeider. Terskelen for å gå å se et spel er lavere enn det er å gå på teater eller i operaen. Vi skal være glade over at vi har mange spel rundt om i Norge. De er viktige for historien vår. Det er litt av en ære for en trønder og spelentusiast å få lov til å være her i kveld. Jeg vet at dette blir bra. Første gang jeg så «Den siste viking» gjorde spelet et voldsomt inntrykk på meg, sa Hofstad Helleland.
- Imponert
Dagfinn Albertsen fra Rissa så «Den siste viking» for første gang, og han fikk en flott opplevelse ved Prestelva denne milde sommerkvelden.
- Jeg er imponert. Det var en stor opplevelse. Jeg er imponert over scenen, plassen og alt rundt spelet. Det er flinke skuespillere og flinke ungdommer som er med. Blandingen av profesjonelle og amatører er helt topp. Jeg reagerer litt på dialekten til Helge Jordal, og så synes jeg slutten på forestillingen var litt tam, sier Albertsen.
Virkelighet
Han er kanskje en av få som i dag har hatt dramatikken som utspant seg i Lofoten nært på kroppen. Albertsen er født og oppvokst på Sula, et gammelt fiskerisamfunn utenfor Frøya.
- Jeg kjenner meg igjen i mye av det som har med båter å gjøre og utrykk som at noen «blei». Bestefaren min var fisker, og han fortalte om da han kullseilte i et stormvær utenfor Sula. Han ble sittende på båtkvelvet sammen med sin onkel til han ble reddet. Dessverre greide han ikke å holde fast i onkelen sin til redningen kom. Onkelen «blei» på havet. For meg er derfor scenen hvor de kullseilte på Lofoten virkelighet, forteller Albertsen.
Har sett mange oppsetninger
Svanhild Sveaas Skrødal fra Rissa har sett mange oppsetninger av «Den siste viking», og hun var også på plass under årets premiere.
- Det er bestandig spennende å se en ny oppsetning. I år er det gjort en ny vri med en fortellerstemme som Pinadø med litjfoten har. Det gjør ikke noe at han ikke snakker trøndersk, synes jeg. Jeg synes det er fantastisk hva de får til, og da tenker jeg blant annet på scenen med båtkvelvet. Det er gode skuespillerprestasjoner, og så må jeg få skryte av mannskoret som sang utrolig vakkert. Jeg er imponert over det jeg har opplevd. Det er en ting jeg er litt misfornøyd med, men det har ikke noe med selve spelet å gjøre. Jeg synes det var dårlig belysning på vegen bort til der vi parkerte bilene. For oss som begynner å bli gamle kan det være litt skummelt å «stromle» seg fram i mørket. Det er noe arrangøren bør tenke på til neste gang, sier Sveaas Skrødal.
Fascinert
Per-Arne Sæther fra Leksvik har helt siden guttedagene vært fascinert av Johan Bojers historie om lofotfarerne og dem som satt igjen hjemme og ventet.
- Historien om Den siste viking har alltid fascinert meg. Jeg er veldig stolt på vegne av lokalsamfunnet som får til dette. En ting er alle effektene. Noe annet er alle folkene som stiller opp for å få til spelet. Det imponerer meg enormt. Som representant for en sponsor er jeg også stolt og ydmyk. Jeg blir litt grepet av stunden når jeg får overvære en slik forestilling. Jeg går hjem med en følelse av stolthet, sier Sæther.
- Glad og lykkelig!
Stein Aage Nesdal er en av de medvirkende i årets spel slik som han har vært mange ganger før.
- Nå er jeg glad og lykkelig! Premieren gikk veldig bra. På generalprøven var det noe smårusk, men i dag satt alt. Det virket som publikum var med. De var stille der de skulle være stille, og de lo der vi mener det kan gjøre det, sier Nesdal etter premieren.
Fram til den 27. august skal han sammen med de andre skuespillerne, og alle de andre som medvirker til at ting går rundt, gi publikum en påminnelse om slitet for livet og føden våre forfedre hadde for drøyt 100 år siden.