Rett før sin egen 47-årsdag begynner Arild Risvik å bli varm i ledertrøya, etter halvannen måned i jobben.

– Jeg har brukt tiden til å lese meg opp på en del nytt lovverk og å sette meg inn i de nye tingene som kommer. Samtidig har jeg fått muligheten til å bli kjent med organisasjonen igjen, sier Risvik i møtet med Fosna-Folket.

Pendler

Etter snaut fire år som rådmann i Snillfjord kommune har Risvik gjort comeback i stillingen han forlot i desember 2013. Etter flere intervjurunder ble det 30. mars klart at ørlendingen fikk tilbud om jobben, i konkurranse med fjorten andre søkere.

– Jeg håper jo at jeg ble ansatt fordi jeg var den best kvalifiserte, og hadde egenskapene Bjugn kommune var ute etter. Dessuten passet det familiemessig, sier firebarnsfaren som har vært bosatt på Opphaug under hele perioden som rådmann i Snillfjord.

47-åringen er helsefaglig utdannet med en bachelorgrad i vernepleie i bunn. Denne er blant annet påbygd med en master i administrasjon og ledelse. Masteroppgaven omhandlet pleie- og omsorgstjenester i to kommuner på Fosen, hvorav én av disse var Bjugn.

– Det er ikke til å stikke under stol at Bjugn kommune har hatt et høyt sykefravær. Gjennom masterutdanningen mener jeg at jeg har tilegnet med kunnskap og innsikt om akkurat dét, og dette er ting jeg håper å være med på å snu sammen med den øvrige ledelsen.

Ny giv

Det er en kjent sak at kommunen har vært nede i knestående, men Risvik tror det kan være et godt utgangspunkt for å komme på føttene igjen.

– Jeg opplever en ny positiv giv. Det sitter litt i veggene at dette har folk trua på, og er optimistiske på kommunen sine vegne. Så det er spennende å få ta del i.

– For det første må man erkjenne hvilke problemer og utfordringer man har, før man kan forsøke å løse dem. Den økonomiske erkjennelsen kom som følge av at kommunen ble satt på Robek-lista, og så er det også en erkjennelse at det er høyt sykefravær. Den utfordringa skal vi ta tak i sammen med ansatte og tillitsvalgte, for vi ønsker å ha folk ute i jobb.

Bjugn kommune har de siste årene opplevd å være fanget i en tilsynelatende endeløs tunnel uten lys i enden. Høy gjeld og dårlig økonomi har blant annet ført til store kutt i tjenestetilbudet.

– Ressursstyring innenfor pleie og omsorg er i utgangspunktet ikke mitt bord, men generelt tror jeg ikke det er grunnlag i økonomien til store økninger i bemanningen. Kommunen har vært i en økonomisk vanskelig situasjon, og det trengs fortsatt stramme tøyler for å holde stø kurs ut av dette.

Utfordringer

Fosna-Folket har tidligere skrevet om ledere og tillitsvalgte ved Bjugn helsesenter som sier at smertegrensa er nådd, og at skjærekniven har nådd helt inn til beinet.

– Noe av utfordringsbildet er at vi har en oppfatning om at vi er for lite folk. Og vi bruker veldig mye tid på å snakke om det, i stedet for å gjøre noe med det vi kan gjøre noe med. Rammene er slik for de fleste kommuner i Norge. Det er fåtallet av kommunene som har for mye penger. Så alle opplever knapphet, stramme rammer og en travel hverdag.

Bjugn kommunes nye personal- og organisasjonssjef var til stede på møtet i formannskapet tidligere denne uka. Foto: Erik Eikebrokk

– Vi kommer fortsatt til å ha for lite arbeidskraft, og det løser vi ikke med å rope etter mer penger og folk; for det folket og de pengene er ikke der. Så løsningen ligger i å jobbe smartere og mer effektivt enn det vi gjør i dag, og å bruke teknologi for å minimere det gapet. Det er der svaret på fremtidas velferds-Norge ligger.

I masteroppgaven viste Risvik til funn som tyder på ansatte og arbeidsmiljø preges negativt av en virkelighetsoppfatning om at det alltid er for lite penger, og at det alltid er for lite folk på jobb. Risvik ser utfordringen, men tror ikke løsningen er å svartmale ytterligere.

– Alle må bidra i et arbeidsmiljø, og ikke skylde på hverandre. Man må gå foran som rollemodell, og stå opp og gjøre en jobb, sånn at vi kan høste etter at vi har gjort jobben. Det er bare hardt arbeid som hjelper. Vi må yte for å få resultater. Det er gjort på økonomi, og jeg tror den muligheten kan by seg også innen sykefraværet.

Avvik

Før sommeren ble Bjugn kommune bedt om å rydde opp i en rekke tjenesteavvik. Blant annet viste tilsynsrapporten store mangler i tjenestedokumentasjonen.

– Det er litt sånn at vi vegrer oss for å ta i bruk data. Teknologien er der, men noen velger å gjøre det på gamlemåten. Så unnskylder vi oss med at det er viktigere at vi har varme hender når vi skal pleie de eldre, og så glemmer vi å dokumentere. Men dokumentasjon er viktig for at de eldre skal - og for at vi skal - vite at tjenesten er utført. Mest sannsynlig har jobben blitt gjort, men vi har ikke vært inne og skriftliggjort det, og så får vi avvik da.

– Vi må mestre å gjøre begge deler. Mange ansatte er litt usikre på om de har ferdigheter nok til å bruke denne typen elektronikk, så her har vi en jobb å gjøre. Både på opplæringssida og i det å gjøre de ansatte trygge på egen kompetanse.

Innen 20. august må kommunen ha lagt en plan for hvordan de skal tette avvikene innenfor brukertjenestene.

– Alle vi ansatte i kommunen har et valg. Jobber vi bare med frustrasjon og negativitet skaper det ikke grobunn for glede og trivsel på jobb. Da er vi kanskje med på å lage mer fravær enn nærvær. Vi som ledere har et ansvar om å legge til rette for trivsel, uten at vi nødvendigvis skal bære de ansatte.

Smil

Den nye personal- og organisasjonssjefen har en plan om å være en synlig og tilstedeværende leder.

– Én av tingene jeg har som målsetning er å være ute for å prate med ledere og folk; og kartlegge sammen med rådmann hva det er vi trenger av nødvendig kompetanseheving. Stillingen som personal- og organisasjonssjef er mer enn bare å gjøre en jobb i vanskelige saker, bistå i personalsaker og være sikker på at alle får lønn. Mye av jobben er å gi veiledning og bistand, og drive kunnskapsheving ut i fra behovet i organisasjonen. Og da må jeg ut blant folket og høre hva som mangler, og hva de tenker om områder å ta tak i.

Med endring i ledelsen betyr ikke nødvendigvis at postitive endringer kommer automatisk.

–  Jeg håper endringene tvinger seg frem ut i fra ansattes egen refleksjon; altså at ansatte selv endrer ting til det bedre for tjenestebrukerne. Jeg sitter jo ikke med orakelsvar innenfor alle fagfelt, så da er det mer det å behandle mennesker som vil være min måte å trygge folk på, og støtte de ansatte på at de gjør for andre det de vil at andre skal gjøre for dem. Det vil være mye av budskadet mitt.

Utfordringer

Halvannen måned inn i jobben merker Risvik spesielt én forskjell fra sin tidligere jobb som rådmann i Snillfjord kommune.

– Jeg skal være så ærlig å si at det er bedre å kjøre ti minutter til jobb om morgenen enn å kjøre én time og førtifem minutter, det er jo positivt. Og så har jeg blitt tatt godt imot av nye kolleger, og jeg har følt meg velkommen. Det er viktig når man starter i en jobb. Da føler jeg at mange av verdiene jeg står for, allerede er der. Det er viktig for meg også, at nye folk skal føle seg velkomne.

Og Risvik gruer seg ikke til å møte utfordringene i den nye jobben, tvert imot.

– Nei! Jeg går til alle jobber med en ydmykhet og respekt for at det er ting som er utfordrende, men jeg gruer meg ikke. Jeg gleder meg til å ta fatt på alle utfordringer. Det er med på å gjøre at jeg trives så godt på jobb. Jeg syns det er artig det jeg holder på med. Dette med å lykkes er jo også en stor motivasjonsfaktor, men det er også viktig å være motivert for de vanskelige utfordringene.

– Vi må bevisstgjøre oss på at vi skal gjøre vår oppgave, og hvem vi er her for. Det er ikke bare for egen lommebok eller egne behov, men en brukergruppe som har behov for de tjenestene vi skal tilby. Er du på jobb bare på grunn av pengeboka, så tror jeg ikke du gjør en god jobb til slutt.

Godfot-teori

Risvik forteller om et sterkt konkurranseinstinkt, påvirket av en fortid i idretter som langrenn og fotball på et relativt greit nivå. Kanskje er det derfor ikke overraskende at han trekker paralleller mellom idrettskultur og arbeidsmiljø.

– Da jeg var tenåring slutta jeg å tenke at man skal vinne alle kampene, men jeg liker at det er utfordrende og at vi skal strekke oss etter noe. Og jeg takler at det ikke alltid blir slik jeg vil. Det må man lære seg å leve med. Det tror jeg er noe som kommer med erfaring og kunnskap.

–  Jeg tror at i et lag så må alle ta ansvar for sin rolle. Hvis noen begynner å spille på feil halvdel eller slår kun feilpasninger, så må vi jo korrigere hverandre, men da handler det om å snakke til, og ikke om, hverandre. Det handler om å bry seg, og ikke godte seg over at noen gjør en feil.

– Så kommunikasjon på riktig måte er et stikkord her?

– Ja, helt klart!