– Vi har beregnet at oppgraderingsbehovet av vann- og avløpsanleggene kan bety en økning i vann- og avløpsgebyrene på fire prosent årlig, sier Toril Hofshagen, direktør i interesseorganisasjonen Norsk Vann, til NTB. Den ordinære prisveksten kommer i tillegg.
– Smertelig gebyrvekst
Økningen vil variere fra kommune til kommune, men regningen er det uansett innbyggerne som må betale. Spesielt hardt kan det gå utover distriktene. Ofte har nemlig distriktskommuner et høyere vann- og avløpsgebyr enn bykommuner.
Grunnen er rett og slett at det bor flere i byene, og at det dermed er flere som betaler for vann- og avløpsledningene. Nesten 90 prosent av kostnadene for vann og avløp er nemlig tilknyttet det nedgravde ledningsnettet.
– I de kommunene der det allerede er høyere priser, vil gebyrveksten bli smertelig, sier Hofshagen.
Kan bli dyrere
Sentio har utført en undersøkelse på oppdrag fra Norsk Vann, som viser at 68 prosent av de spurte var villige til å betale mer for vann- og avløpstjenesten. Hofshagen er overrasket over den høye andelen.
Hun ser helst at det satses på ny teknologi for å begrense kostnadene.
– Det er viktig at vannbransjen lykkes i å samarbeide om teknologiutvikling og mer effektiv tjenesteproduksjon, for å begrense gebyrveksten mest mulig, sier hun.
I dag går over 30 prosent av vannet som blir renset i vannverkene, tapt på grunn av lekkasjer. Det kreves mer og mer vedlikehold av vann- og avløpsnettet for hvert år som går.
– Opprustningen må begynne nå. Hvis ikke kan prislappen bli enda høyere, sier Hofshagen.