Potetål eller PCN, som står for potetcystenematode, er en form for rundormer som ikke blir større enn en millimeter, og som dermed bare så vidt kan sees med det blotte øye. Men det er en gjenstridig fiende, som har vist seg meget vanskelig å fordrive fra jorda når den først har dukket opp.

I Trøndelag er potetål kun påvist på Frosta, i Stjørdal og altså på Storfosna, mens den i Norge for øvrig fins på mange steder.

Går i røttene

Olaug Bach, som er rådgiver i hagebruk ved Norsk landbruksrådgivning, sammenligner potetålen med de mer kjente brunsneglene.

– Tar du en neve jord som har vært befengt med brunsnegler og flytter denne jorda, så får du etter hvert brunsnegler på det nye stedet også. Tilsvarende er smittefaren ved forekomst av potetål i jorda veldig stor.

Potetållarvene påvirker røttenes cellevev. De får røttene til å danne kjempeceller, som hemmer vann- og næringsopptak. På grunn av dette vil potetplantene vokse dårlig, og knollene bli mindre enn normalt.

– Det er viktig å understreke at potetålen går i røttene, ikke i poteten, sier Karl Johan Dahl, som er potetdyrker på Storfosnas naboøy Kråkvåg, og leder i Fosen produsentlag. – Det er altså helt ufarlig å spise potet fra et område som har potetål. Men for dem som driver med grønnsaksdyrking er det en katastrofe å få denne smitten.

På Kråkvåg har de selvsagt vært bekymret, ikke minst etter at brua fra Storfosna ble bygd, men smitten har heldigvis ikke nådd over sundet.

To skjebnesvangre cyster

Undersøkelsene på Storfosna våren 2016 bestod av over 200 prøver med 50 såkalte stikk i hver enkelt prøve. – Det var en hel skokk med folk som jobbet med dette, forteller Bernt Jørgen Stranden, som jobber ved Landbrukskontoret for Ørland og Bjugn.

– Blant alle disse prøvene ble det funnet fem gamle cyster, noe som gir mistanke om at det forekommer begrenset PCN-smitte flere steder. I tillegg ble det påvist levende materiale av gul PCN i to prøver. Dette var imidlertid nok til at Mattilsynet ikke kunne oppheve karantenen. Det er for øvrig så stort samarbeid mellom gårdene på Storfosna om dyrking av jorda, at karantenen måtte opprettholdes på alle brukene på øya.

Strenge regler

Karantenen medfører at det kun har vært lov å dyrke potet til privat bruk eller lokalt salg, og per i dag blir det primært dyrket korn og gras på Storfosna.

– Det er ikke forbudt å drive med potetdyrking på Storfosna den dag i dag, sier Olaug Bach. – Men man vil måtte innrette seg etter mange regler og rutiner, som blant annet går på rensing av arbeidsmaskiner, innkjøp av friske settepoteter hvert år og veksling mellom mottakelige og resistente potetsorter. Enkeltbrukene kan også søke om oppheving av karantenen, som nå er på ubestemt tid. Men det forutsetter jo at man selv må betale for ny prøvetaking, og at resultatene ikke viser forekomst av potetål.

Et stort potensiale

Siden smitten også kan spre seg til for eksempel gulrotåkre, kan heller ikke gulrot produserer i industriell skala på Storfosna uten tett faglig oppfølging, der forholdene ellers ligger veldig godt til rette for mange former for grønnsaksdyrking.

– Ørland kommune produserer allerede 700 tonn gulrot i året, forteller Ketil Kvam. Han arbeider i kommunen, men også i Fosen Regionråd, som snart er i gang med «Dyrk Fosen», et prosjekt for utvikling av landbruket i regionen.

– Det er potensiale for mye mer grønnsaksdyrking både på Fosen generelt og på Storfosna, og det er derfor det er så viktig å holde potetålsmitten i sjakk, og selvfølgelig helst få bukt med den på sikt.

– Det er interesse for kortreist mat og ikke minst lokal grønnsaksdyrking nå for tida, fortsetter Kvam. – Det ønsker vi å få mest mulig ut av. Hva om Fosen for eksempel hadde blitt sjølforsynt med potet og grønnsaker?

Potetålen er en nesten usynlig fiende, som dessverre er meget vanskelig å bli kvitt. Foto: Olaug Bach