- Vi er litt flynerder hele gjengen her. Det er spennende å være med på dette. Så får vi samtidig vist fram litt av kapasiteten til firmaet, sier daglig leder Eirik Lundemo i ørlandsfirmaet Norsk Havservice.
Bunnkartlegging
Det er i sjøen utenfor Fagervoll ved Mølnbukta i Agdenes at søket skal gjennomføres. Det var der Margot Brevik observerte «noe» som falt i sjøen i tidsrommet da Olaf Ottersbo forsvant 22. mai 1977. Det var også der at Erling Ågren og de andre dykkerne søkte etter flyet for 40 år siden. Dybden varierer fra 0- til 420 meter i det aktuelle søkeområdet. Spesielt fra 200- og ned til rundt 400 meters dyp er det svært bratt. Lundemo i Norsk havservice ble kjent med historien om Olaf Ottersbo gjennom Fosna-Folket. Han tok selv kontakt med lokalavisa for å tilby et søk.
- Det vi ser for oss, er en survey der vi kartlegger bunnen i det aktuelle området med multistråle-ekkolodd. Dette vil gi oss et tredimensjonalt bilde av bunnen, forklarer Lundemo.
På det tredimensjonale bildet er det mulig å se detaljerte variasjoner på sjøbunnen. Et godt bevart fly vil potensielt sett være greit å identifisere.
- Når denne fasen er gjennomført, så må det gjøres en studie av dataene. De lokalitetene som er av interesse, vil så bli undersøkt med ROV (fjernstyrt undervannsfarkost, red.anm.) med påmontert sonar og posisjoneringsutstyr. Dette vil kunne gi både bilde og sonardata av de aktuelle lokalitetene, opplyser Lundemo.
Søket etter Olaf Ottersbo og flyet skal etter planen gjennomføres en gang i høst.
Tror på funn
Agnes Sundli, som var gift med Olaf, synes det er greit at det nå blir gjennomført et nytt søk.
- Sånn i ettertid synes jeg at det ble søkt litt lite den gangen. Samtidig ville jeg ikke at de skulle dykke mer etter at Erling Ågren var nær ved å omkomme. Det var fryktelig det som skjedde med ham. I dag er det andre muligheter for å se på havets bunn, sier hun.
Fosna-Folket informerte onsdag Olaf Ottersbo sine venner om at det blir gjennomført et nytt søk.
- Tror dere at vi finner noe?
- Vet du at... Jeg tror det. Da vi drev og dykket så dykket vi ned på båtvrak og flyvrak. Det er jo ganske tydelig at slike ting eksisterer nedi der. Det kan være tangbevokst og sånn, men man ser jo hva det er. Jeg tror det går an å finne det, sier Erling Ågren.
Han synes imidlertid det er rart at det ikke er funnet noen vrakdeler etter flyet. Snorre Skilleås, som kjente Olaf Ottersbo godt, påpeker imidlertid at flyet kan ha gått ned uten store skader.
- Dersom cockpiten er hel, så trenger det ikke å flyte opp noe, påpeker han.
150 tips
Olaf Ottersbo tok av fra Ørland flystasjon klokken 14.27 søndag 22. mai 1977. Han skal ha tatt av mot nord og så svingt mot øst. Og der slutter alle sikre spor etter ørlendingen. Det kom inn rundt 150 tips i saken, men ingen har så langt ført til et gjennombrudd.
40 år etter forsvinningen har Fosna-Folket sett på saken på nytt. Vi har fått innsyn i både etterforskningsdokumentene og flyhavarirapporten fra den gang. Ved å gjennomgå alle vitneobservasjonene, har vi kommet fram til en mulig flyrute.
Take-off
Kildene er samstemte om at Ottersbo tok av mot nord. Alt tyder også på at han deretter svingte mot øst i retning Botngård. Bare tre minutter etter take-off så et ektepar et fly som fløy mot nordøst. Det forsvant øst for Kopparen i Bjugn. Dette støttes av alle vitneutsagn Fosna-Folket har lest og hørt. Den videre flyruta fra Bjugn er imidlertid mer usikker. En mann på Stjern i Åfjord meldte inn at han hørte et fly som fløy nordøstover. Det er ikke utenkelig at Ottersbo fløy nord mot Åfjord, og så snudde og fløy sørover igjen.
Løsvatnet og Stjørna
Klokka skal ha vært rundt 15.00 da Konrad Hårstad hørte et fly som fløy vest for Løsvatnet helt sør i Åfjord kommune. Han mente det fløy mellom Holvatnet og Rødsjøen. Videre hevder vitner å ha sett flyet flere steder i Stjørna. Et vitne på Ørlandet hørte også et fly i tidsrommet 15.15-15.30. En del av vitneobservasjonene i saken er imidlertid noe motstridende. Det er ikke mulig å si med sikkerhet akkurat hvor det var Ottersbo fløy, men mengden av observasjoner på enkelte steder gjør at man kan anta at én potensiell flyrute er mer sannsynlig enn en annen.
Agdenes
Ett faktum er at det kom inn mange observasjoner fra Agdenes. Minst åtte personer mente å ha sett eller hørt et fly i tidsrommet da Ottersbo forsvant. Her ser også vitneutsagnene ut til å være noe motstridende, i hvert fall ved første øyekast. Flere har nemlig sett et fly som fløy innover Trondheimsfjorden.
Her skiller to vitneobservasjoner fra Selva i Agdenes seg ut som spesielt interessante. En 12 år gammel jente satt og spiste middag med oldefaren sin. Den eldre var en av dem som så flyet fly innover fjorden. Dette var ifølge ham cirka klokken 14.45. Fem minutter senere skal imidlertid oldebarnet, den 12 år gamle jenta, ha gått fra middagsbordet. Hun gikk ut i inngangsdøra. Der ifra hadde hun sett et lite fly med noe blått på komme utover fjorden. Det skal ifølge jenta ha hatt lav høyde og fløy i retning Breivika på Selva.
Dersom denne vitneobservasjonen er riktig, kan Olaf Ottersbo først ha flydd et stykke innover fjorden. Deretter kan vi se for oss at han har tatt en slags stor u-sving og flydd utover fjorden mot landing på Ørland.
Det sentrale vitnet
Den mest lovende vitneobservasjonen i saken, er uten tvil Margot Brevik sin. Hun satt og drakk kaffe da hun angivelig så «noe» styrte i sjøen nedenfor huset på Fagervoll ved Mølnbukta i Agdenes. Margot skal ha ropt «hvad i all verden» til ektemannen. I ettertid mente hun at hun gjorde observasjonen i tidsrommet 15.00-15.30. Margot var imidlertid ikke helt sikker på hva det var hun så. Hun forklarte at hun så det kun i et lite skimt.
Tok lang tid
Det litt pussige med alle observasjonene fra Agdenes, er at det tok såpass lang tid før politiet fikk høre om dem. Først tirsdag 24. mai, to dager etter forsvinningen, begynte tipsene å strømme inn til Agdenes lensmannskontor. Fosna-Folket har imidlertid ikke full oversikt over absolutt alle tips som ble meldt inn til redningssentralen, slik at det er mulig at noen av observasjonene ble meldt inn på et tidligere tidspunkt.
For
Etter å ha gjennomgått hele saken, mener Fosna-Folket at ingenting kan utelukkes helt. Vitneobservasjonene er såpass sprikende, at det ikke er mulig å si bombastisk at Olaf Ottersbo ikke har styrtet i for eksempel Holvatnet i Rissa eller i sjøen nord for Frosta. De som var sentrale i letearbeidet for 40 år siden, tror imidlertid at Ottersbo og flyet traff sjøen ved Mølnbukta i Agdenes. Fosna-Folket holder også dette for å være mest sannsynlig. Her er fem argumenter for det:
Margot Breviks observasjon. 57-åringen så «noe» blått og hvitt som styrtet mot sjøen nedenfor hjemmet. Forklaringen på hvorfor hun ikke meldte fra umiddelbart om observasjonen, virker logisk. Hun var ikke helt sikker på hva hun hadde sett. Egil Weiseth, som har lang rutine fra en rekke rednings- og leteaksjoner, vurderer Margots vitneutsagn som veldig troverdig.
Tidspunktet. Margot anslo at hun så «noe» styrte i sjøen mellom klokken 15.00 og 15.30. Tidspunktet passer bra med flyruten Fosna-Folket har vurdert som sannsynlig. Dersom Ottersbo først fløy mot Bjugn, så en runde i Åfjord, deretter over Holvatnet, Rødsjøen, Stjørnfjorden, en liten tur inn Trondheimsfjorden og ut igjen, kan han godt ha brukt mellom 30 minutter og 1 time på turen. Tidspunktet for Margots observasjon passer også med Olaf Ottersbos innmeldte flytid som var 1 time. Flytiden til Ottersbo gikk ut klokken 15.27.
Stedet. Margot Breviks hjem ved Mølnbukta ligger omtrent midt i innflygningen til Ørland flystasjon. Dersom Ottersbo skulle gå inn for landing, er det sannsynlig at han kan ha vært i dette området.
Andre vitner. Minst åtte personer i Agdenes mener å ha sett et fly i det aktuelle tidsrommet.
Tåka. Flygeleder Gunnar Ledang ved Ørland flystasjon forsøkte å kalle opp Ottersbo klokken 15.09 for å advare ham om tåka som da var på vei innover land. Tåka veltet innover flystasjonen klokken 15.19. Dersom Ottersbo fløy seg inn i tåka, og det var årsaken til styrten, må ørlendingen sannsynligvis ha flydd ytterst i fjorden eller andre steder langs kysten. Tåka, eller havskodda, må ha kommet inn over eksempelvis Holvatnet eller Frosta lenge etter klokken 15.19, hvis den noen gang kom så langt.
Tvil
Det finnes også momenter som sår tvil om hvorvidt Ottersbo styrtet utenfor Agdenes:
Ingen vrakdeler. Det er aldri funnet noen vrakdeler fra flyet ved Mølnbukta. Avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i Statens havarikommisjon for luftfart sier at man vanligvis kan forvente å finne noe flytende dersom et fly går i sjøen. Samtidig påpeker han at det ikke kan utelukkes at et fly kan gå ned uten at det er synlig på overflaten. Det ble riktignok observert flere oljeflekker ved Mølnbukta etter forsvinningen. Det ble tatt prøver av disse, men etter det Fosna-Folket kjenner til, ble det konkludert med at dette ikke stammet fra et fly.
Bare ett mulig vitne. Dersom et fly styrtet i sjøen nær land i Mølnbukta. Hvorfor var det da ikke flere som så det styrte?
Motstridende vitneobservasjoner. Minst åtte personer så et fly i Agdenes i tidsrommet da Ottersbo forsvant. Flere av dem så det imidlertid fly innover fjorden. Hvorfor var det ikke flere som så det fly utover mot Mølnbukta? Tidspunktene vitnene oppgir å ha sett flyet, henger også dårlig sammen. Eksempelvis oppgir et vitne å ha sett flyet over Selva klokken 14.45, mens Margot Brevik sier hun så «noe» styrte i sjøen mellom klokken 15.00 og 15.30. Det tar bare ett minutt eller to, og ikke et kvarter å fly fra Selva til Fagervoll ved Mølnbukta. Her må det også nevnes at mennesker ofte sliter med å angi presise tidspunkt når de skal gjengi noe som har skjedd. Det er ganske vanlig at vitner husker feil tidspunkt i saker som politiet etterforsker.
Finner vi flyet?
Hva er så sjansen for å finne flyet utenfor Fagervoll ved Mølnbukta? I utgangspunktet er det å søke etter Olaf Ottersbo som å lete etter nåla i høystakken. Sjansen for å finne ham og flyet utenfor Mølnbukta, er hundre prosent avhengig av Margot Breviks observasjon. Dersom det virkelig var Ottersbos flystyrt hun så, er det mulig å finne flyet på sjøbunnen. Da gjenstår én annen stor usikkerhetsfaktor: Strømmen i sjøen.
Hele Trondheimsfjorden skal ut og inn den trange sluken mellom Agdenes og Ørlandet. Den dagen Olaf Ottersbo forsvant, var det flo klokken 14.07, altså 20 minutter før ørlendingens take-off. Med andre ord var sjøen på vei ned da Ottersbo sannsynligvis styrtet. Det betyr strøm utover mot havet. Hvor sterke er disse strømmene? Kan de ta med seg et 634 kilo tungt Cessna-fly flere kilometer utover, slik enkelte hevder?
Slik er strømmen
Professor Ole Gunnar Dahlhaug ved institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU sier det er sterke strømmer ved utløpet av Trondheimsfjorden, men han mener likevel at hastigheten i vannet neppe overstiger 2 meter per sekund eller 4-5 knop.
- Og med den hastigheten drar ikke sjøen med seg et fly særlig langt. I forhold til der flyet lander, kan man sånn omtrentlig regne med at det kan forflytte seg én meter til siden for hver meter det synker, forklarer han.
I det aktuelle søkeområdet utenfor Mølnbukta, varierer dybden fra 0- til 420 meter. Man kan derfor som en hovedregel anta at flyet ikke ligger lenger unna krasjstedet enn 420 meter. Men også her er det et usikkerhetsmoment.
- Dersom ikke lufta går ut av flyet når det krasjer, og det oppstår en luftlomme inne i flyet, så kan det drive langt. Dette blir imidlertid bare spekulasjoner, forklarer Dahlhaug.
Fosna-Folket kommer selvfølgelig tilbake med en bred dekning av søket i høst.
Les og se hele historien om Olaf Ottersbo:
- Jeg er 90 prosent sikker på at han ligger her
Her kan Margot ha sett Olaf Ottersbo styrte i døden
Olaf sitter fastspent, og cockpiten fylles med iskaldt vann