Det er slik Fosna-Folket får gjenfortalt historien.
Det har ikke manglet på teorier om hva som skjedde med ørlendingen Olaf Ottersbo etter at han lettet fra Ørland flystasjon med sitt privateide Cessna-fly den 22. mai 1977. Ligger han i et fjellvatn på Verrafjella? Eller i sjøen nord for Frosta? Eller kanskje han lever? Margot Brevik (57) kan ha sett Ottersbo styrte i døden utenfor hennes hjem på Fagervoll i Agdenes, men hun kunne ikke si med sikkerhet hva det var hun så. Dermed lever spekulasjonene videre. Ingenting er mer spennende enn det vi ikke vet.
Naturkjennere
Fjellgården Løsvatnet ligger i Åfjord kommune i naturskjønne omgivelser på Verrafjella. De siste årene har også riksmedia vist interesse for den øde fjellgården. NRK var der med programserien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». For familien Hårstad har det imidlertid ikke vært noe spørsmål om hvor de skulle bu. Og når man bor i naturen, lærer man seg også å kjenne den. Likedan blir man godt trent i å høre hvor lyder kommer fra, enten det er snakk om helikopter, fly eller noe annet.
- Ruset på
Denne maisøndagen i 1977 skal Konrad Hårstad ha sittet nede ved vannet. Konrad døde i 1986, og det er sønnen Einar som gjenforteller historien til Fosna-Folket.
- Han hørte et fly i vest. Han var på vei oppover mot husa, så satte han seg ned og ventet på flyet, sier han.
Å høre fly var langt fra uvanlig på Løsvatnet. Det var flere som pleide å lande med sjøfly på vannet, og en av dem hadde hytte ved Løsvatnet. Men den søndagen for 40 år siden kom det aldri noe fly.
- Far sa han hørte at det ruset på. Så ble det stille. Jeg husker at det ble undersøkt om det var hyttenaboen som hadde vært ute med fly, men han hadde ikke vært på flytur den dagen, forteller Einar Hårstad.
Snakket med politiet
Da Olaf Ottersbo ble meldt savnet om ettermiddagen søndag 22. mai 1977, begynte politiet å ringe rundt for å spørre om folk hadde hørt eller sett et fly. Like før klokken 18.45 den kvelden snakket politibetjent Bueng i Åfjord med Konrad Hårstad på telefon. Hårstad fortalte da om flyet han hadde hørt. Gårdbrukeren på Løsvatnet presiserte at han ikke hadde sett flyet i det lave skydekket. Dette går frem av politirapporten Fosna-Folket har fått tilgang til.
«Hårstad hadde lokalisert flyet til å befinne seg på veg sydover mellom Hålvatnet-Rødsjø. Det dro cirka over fjellet Skorven», heter det i politiets rapport.
- Oljeflekker
Holvatnet ligger i underkant av fem kilometer i luftlinja fra fjellgården på nordøstenden på Løsvatnet. Einar Hårstad forteller i dag at de observerte oljeflekker på Holvatnet noen dager etter at Olaf Ottersbo forsvant i 1977.
- Det kan ha vært dagen etter at vi gikk til Holvatnet. Det savnede flyet var i hvert fall samtaleemne ennå. Det var liksom ikke glemt. Isen holdt på å gå opp på vannet da, men det var ennå is i innerenden. Vi så oljeflekkene om lag hundre meter nord for der Gjuvasselva renner ut. Det er en «tainni» som stikker ut der. Det er umulig å si eksakt hvor på vannet de kom fra. Det var nordavind, forklarer han.
Hårstad husker ikke hvorvidt observasjonen av oljeflekker på Holvatnet ble meldt til politiet for 40 år siden. Fosna-Folket har heller ikke klart å finne noen informasjon om dette i politirapportene fra 1977. Det er imidlertid en mulighet for at oljeobservasjonen ble meldt inn, men at den skriftlige dokumentasjonen på dette har gått tapt.
25 meter dypt
Einar Hårstad ser for seg at Olaf Ottersbo kan ha forsøkt å nødlande flyet på isen på Holvatnet, men at flyet likevel havnet i vannet. Han opplyser at bunnen av Holvatnet er kupert og at det enkelte steder er 25 meter dypt.
- Hvorfor er du så sikker på at flyet ligger i Holvatnet?
- Det er på grunn av oljeflekkene. Og at far hørte flyet, at han gasset på, og så ble det stilt. På land er det i hvert fall ikke. Det er gått så mye oppå fjellene her. Det finnes ikke områder her hvor et fly kan ligge i fred. Samene kjører over alt på heiene hele vinteren, sier Hårstad.
Han påpeker at han naturlig nok ikke vet at flyet ligger i Holvatnet.
- Hva tror du er sjansen for at han ligger der?
- Etter som jeg oppfattet det, og etter det pappa hørte, tror jeg det er 90 prosent sjanse for at han ligger der, svarer Hårstad.
Etter det Fosna-Folket kjenner til, er det aldri blitt undersøkt om flyet ligger i Holvatnet. Denne teorien hadde lite fokus under letingen etter Ottersbo i 1977. Man holdt den gang Mølnbukt i Agdenes som det sannsynlige krasjstedet. Det var også fra Agdenes at det kom inn flest vitneobservasjoner om flyet. Piloter Fosna-Folket har snakket med beskriver det som både risikabelt og vanskelig å nødlande en Cessna 172 på vann. De ville heller ha forsøkt nødlanding på land. Samtidig påpeker noen at et fjellvatn er å foretrekke fremfor ulendt og steinete fjellterreng.
- Eksplosjon og smell
«Flymysteriet fra Ørland trolig løst».
Den håpefulle tittelen slo mot kaffetørste avislesere om morgenen den 28. april 1978. Det var nesten ett år etter at Olaf Ottersbo forsvant. Året før hadde Adresseavisen skrevet flere artikler hvor bønder fra Frosta var intervjuet om flymysteriet.
«Frosta-bønder hørte flydur og eksplosjon», skrev Adressa den gang.
Det var blant andre bonden Gudmund Stavseth som angivelig hadde hørt et fly som hadde problemer med motoren. Flyet hadde visstnok feid lavt over hustakene. Deretter kom det en kraftig eksplosjon og en tid etter en dump smell. Stavseth observerte senere tre oljeflekker ute på bukta. Ifølge bonden skjedde alt dette samme dag som Ottersbo forsvant. Opplysningene ble meldt inn til flyredningstjenesten, men ingenting skal ha skjedd, skrev Adressa.
Politifullmektig Sverre Krog ved Inn-Trøndelag politikammer sa til Midt-Norges frie stemme at han husket Frosta-bondens observasjon godt.
- Vi gikk da ut ifra at han ble skremt av et Hi-Bo-fly vi visste hadde drevet flyvning over Innherred Frosta søndag 22. mai, forklarte Krog.
Han påpekte videre at redningsetatene fikk inn rundt 150 tips i saken de første dagene etter forsvinningen, og at Stavseths observasjon ikke skilte seg «vesentlig ut».
- Småfly i trålen
Svend Skanke, som den gang var fungerende formann i Ørland flyklubb, avviste ikke Frosta-bondens observasjon. Han påpekte at områdene rundt Frosta kun er rundt 20 minutters flyving fra Ørland.
«Ottersbo hadde gitt beskjed om en times tur i lokalområdet, det vil si innenfor kontrollområdet til Ørland flystasjon. Dersom vi går mot Værnes, skifter vi normalt radiofrekvens over Rissa. Men selv om Værnes ikke ble oppkalt, kan det likevel være fullt mulig at Ottersbo befant seg innenfor det nye kontrollområdet. Man kan jo f.eks. få trøbbel med forbindelsen», påpekte Skanke.
Rundt ett år senere fikk altså Frosta-teorien ny næring. Bakgrunnen var spektakulær nok. Fiskeskøyta «Staangsund» fra Råkvåg hadde angivelig fått et småfly i trålen utenfor Skatval-landet i Stjørdal kommune. Det ble raskt lagt sammen to pluss to. Dette måtte være Olaf Ottersbos fly, og Frosta-bonden Stavseths observasjon var riktig.
Adresseavisen banket det fast at båten hadde fått et fly i trålen. Mannskapet om bord i fiskeskøyta «Staangsund» fortalte at det de hadde fått i trålen, var så tungt at de ikke maktet å styre båten. De kjørte derfor rett over fjorden fra Skatval til sør for Hommelvik.
- Slepet kom da på sjøbunnen, og vi greide å få vinsjet inn en del slik at innholdet i trålen kom opp mot overflaten. Da oppdaget vi at det var et fly i trålen, sa Johan Larsen (62) til Adresseavisen.
Dykkere gjorde funn
Adressa fikk også opplyst at det som hadde havnet i trålen var blått og hvitt med blåstriper i lengderetningen.
- Da vi skar i nota begynte imidlertid flykroppen å sige nedover av sin egen tyngde, sa skipper Alf Worpvik.
Men han var likevel ikke helt bombastisk på at det var et fly de hadde fått i trålen.
- Jeg er ganske overbevist om at det var fly vi fikk i trålen onsdag. Vi hadde skroget, som er blåmalt i lengderetningen og ellers hvitt, helt oppe i vannskorpen. Da vi måtte droppe flyet like utenfor ytterste fartsmilsstolpe ved Vikhammer, fortalte Worpvik.
Gjenstanden i trålen måtte altså senkes. Hendelsen førte til full alarm.
«Alt tyder på at det var flyet fra Ørland», skrev Adressa.
Dykkere ble engasjert for å finne igjen gjenstanden. I mellomtiden gikk Rissa-raset, og Adresseavisen, Fosna-Folket og de andre avisene fikk andre ting å henge fingrene i.
I begynnelsen av mai 1978 kom likevel det litt kjedelige svaret. Det alle trodde var et fly, viste seg å være en utbrent plastbåt. Froskemennene Kåre Loeng og Torkil Einrem fra dykkerklubben Pingvin svømte seg rett på båten på stedet hvor «flyet» var anvist droppet. Men kanskje plastbåten tilfeldigvis lå i det samme området som fiskeskøyta «Staalsund» droppet flyet?
Arnt Tore Andersen dekket saken for Adressa den gangen. 40 år senere har han fremdeles tro på at Ottersbos fly kan ligge på sjøbunnen nord for Frosta.
- Det var flere uavhengige kilder som hadde opplevd det samme på nordsiden av Frosta. De så et fly som så vidt kom seg over hustakene. Kildene var gløgge og oppegående folk, men de ble ikke trodd. Flytårnet på Værnes hadde nemlig ikke fanget opp noe fly, sier han i dag.
Hva skjedde?
Det finnes et titalls teorier om hvor Olaf Ottersbo og flyet befinner seg i dag. Noe som også svært mange lurer på, er hvorfor det etter alt å dømme gikk galt?
Fosna-Folket har intervjuet en rekke personer som kjente Ottersbo fra flymiljøet. Samtlige beskriver ham som en dyktig og erfaren pilot. Men kanskje for flink?
- Jeg og ham fløy sammen av og til. Olaf var litt dristig når det gjaldt flyving. Han var villig til å prøve en del ting, men han visste hva han gjorde, sier nå 85 år gamle Svend Skanke.
Overrasket av tåka?
Akkurat ordet dristig går igjen. Fosna-Folket har hørt historier om at han ved flere anledninger tidligere også fløy gjennom skyene med dårlig sikt. Den dagen Ottersbo forsvant, kom det tett tåke innover land. Flyvelederen på Ørland forsøkte å kalle opp Ottersbo for å advare ham om dette 42 minutter etter take-off. Flere mener det er sannsynlig at 41-åringen ble overrasket av tåka.
- Han kan ha flydd inn i tåka og ikke sett noe som helst. Når du flyr inn i tåke tror du ofte at opp er ned og ned er opp. Du klarer ikke å komme deg ut av det hvis du ikke har trening, forklarer sikkerhetsansvarlig Trym Hoff i Ørland flyklubb.
Til tross for tåka som kom innover land, konkluderte flyhavarikommisjonen i 1977 med at værforholdene før, under og etter Ottersbos avgang var bedre enn minimumsgrensen for VFR-flyving. Med Visual flight rules menes at piloten skal kunne navigere ved hjelp av sikt og uten tekniske hjelpemidler. Likevel er endringen i værsituasjonen det nærmeste flyhavarikommisjonen kom en mulig årsak.
«Kommisjonen anser derfor at en plutselig forverring av værforholdene langs flyets rute kan ha medvirket til havariet, men sikre holdepunkter for dette finnes ikke», står det i rapporten.
Motorhavari?
Olaf Ottersbo nødlandet med det samme flyet på grunn av motortrøbbel i november året før forsvinningen. Han var da på vei fra Værnes til Ørland. Det skal ha vært i Rissa han nødlandet.
«Da motoren lugget et par ganger fant jeg det best å lande på et jorde. Det er konstatert metallspon i oljen. Jeg er også interessert i en byttemotor med den gamle motor i bytte», skrev Ottersbo selv den 22. november 1976.
Han skiftet etter alt å dømme selv motor på flyet etter dette.
«Det er sterke indisier som taler for at Ottersbo selv har foretatt motorskiftet, uten å ha autorisasjon til å utføre denne typen arbeid. Kommisjonen vil peke på dette forholdet, men den har ikke holdepunkter som tilsier at dette har forårsaket eller bidratt til havariet», skriver flyhavarikommisjonen etter forsvinningen 22. mai 1977.
Piloter Fosna-Folket har snakket med påpeker dessuten at det er mulig å glidefly en Cessna over relativt lange avstander dersom motoren stopper.
Illebefinnende?
I flyhavarikommisjonens rapport står det at «det ikke har fremkommet noe som kan tyde på at flygeren ikke var i god fysisk eller psykisk form forut for ulykkesturen». Ottersbo var sist til legesjekk kun 15 dager før forsvinningen. Han var medisinsk godkjent som privatflyger. Dersom Ottersbo likevel skulle ha fått et illebefinnende i lufta, kan flyet ha forsvunnet langt av sted.
- Muligheten er absolutt til stede for at flyet da kan fly av seg selv i lang tid til man går tom for bensin. Man kan fly i flere timer. Og om man flyr mot havs, vil det bli veldig, veldig vanskelig å finne noe som helst, sier Hoff i Ørland flyklubb.
Han holder det som lite sannsynlig at noen vil forsøke å nødlande et fly i et fjellvann. Svend Skanke, som kjente Olaf Ottersbo, mener imidlertid det er en mulighet for det. Han viser til at Ottersbo styrtet i Kirkdalsvatnet på Frøya tre år før forsvinningen.
- Han kan jo ha prøvd å nødlande i tåka. At han forsøkte et vann kan jo hende, sier Skanke.
Nødpeilesenderen
Ottersbo hadde en nødpeilesender i flyet sitt. Denne ble ikke utløst. Avdelingsdirektør i Statens havarikommisjon for luftfart, Kåre Halvorsen, opplyser til Fosna-Folket at en nødpeilesender ikke virker dersom flyet havner i vann. Men det er heller ingen garanti for at den virker om et fly styrter på land. Dersom den blir knust, antennen brekkes og så videre, trenger ikke nødpeilesenderen å sende ut signal.
Kan gå ned helt
Dersom Ottersbo styrtet i sjøen, hvorfor ble det da aldri funnet så mye som en vrakdel? Og vil man normalt finne vrakdeler på overflaten dersom et fly går i sjøen?
- Det er veldig vanskelig å svare bombastisk på sånne ting. Det kommer helt an på hvordan flyet treffer overflaten. Dersom flyet brytes opp og åpner seg, kan seteputer og annet flyte opp. Dersom flyet går ned helt, er sjansen mindre for at noe flyter opp. Dette kommer helt an på omstendighetene, men i hovedsak skulle man forvente å finne et eller annet flytende etter en flystyrt i vann. Men det er fullt mulig at det kan synke uten å etterlate seg spor, sier Halvorsen i havarikommisjonen.
For å få svar på hva som skjedde i 1977, må vi etter alt å dømme finne flyet. Er det mulig etter 40 år?
- Hadde dette skjedd i dag, ville det blitt engasjert en miniubåt. Men det ble det jo ikke. Og dermed er ikke saken løst, sier tidligere nestkommanderende på 330-skvadronen Egil Weiseth.
Han er skråsikker på at Olaf Ottersbo og flyet ligger på sjøbunnen utenfor Mølnbukt i Agdenes. Det kom inn en mengde opplysninger fra folk som mente å ha sett et fly på himmelen over Fosen eller Agdenes i tidsrommet Ottersbo forsvant. Ifølge daværende flygeleder Gunnar Ledang samt flere andre Fosna-Folket har snakket med, skal det ikke ha vært noen andre fly enn Ottersbo i nærheten av Ørlandet i det aktuelle tidsrommet. Muligheten for en sammenblanding virker derfor å være liten.
Hva om han lever?
Men hva om Olaf Ottersbo ikke styrtet? Hva om han lever et sted på kloden? Da vil han i så fall være 81 år gammel i dag. Ottersbos venner holder det som svært usannsynlig at ørlendingen fortsatt er i live.
- Bare tull, sier Snorre Skilleås.
De fleste mener han styrtet i sjøen utenfor Margot Breviks hjem på Fagervoll i Agdenes. Men så lenge man ikke har svar, gir det næring til spekulasjoner og konspirasjonsteorier. Etter forsvinningen i 1977 ble det spekulert i om Ottersbo var sovjetisk spion eller at han bare stakk av. Kona Agnes måtte leve med de ville ryktene.
- Mamma var så sikker på at han var i live. Det var en stor øvelse på Ørland flystasjon noen år etterpå. Mellom gårdene der vi bodde var det en gårdsvei. Mamma sa en dag: Vet du at han Olaf satt oppå veien og kika nedover på gården lenge. Jeg garanterer at det var han Olaf Ottersbo, sa hun. Du kan ikke mene det, sa jeg. Jeg er sikker på det jeg ja. Jeg er sikker på at han har blitt med de amerikanske flygerne, sa hun.
- Det er helt utrolig. Folk dannet seg mange teorier. Ei dame fortalte at han var bosatt oppi Budalen. Hun hadde vært på besøk til noen venner der, og da hadde hun sett han Olaf Ottersbo, sier Agnes Sundli i dag.
Hun innser at Olaf Ottersbo mest sannsynlig styrtet den søndagen for 40 år siden, men hun synes fremdeles det er vanskelig å si at han er død. Hun har ikke sett den eventyrlystne ektemannen siden han sa han skulle på flystasjonen å stelle flyet den grå maisøndagen i 1977.
Gikk du glipp av de forrige episodene?
Her kan Margot ha sett Olaf Ottersbo styrte i døden
Olaf sitter fastspent, og cockpiten fylles med iskaldt vann