«Da nå kong Sverre så hvor baglerne lå, lot han blåse til kamp og reise merket og gå på. Birkebeinerne rodde mot baglerne, og de skjøt på hverandre en stund», står det i kong Sverres saga.

Det er ikke så ofte at Fosen har stått helt i sentrum av norgeshistorien. Det gjorde imidlertid halvøya denne maidagen for over 800 år siden.

Delt i to

De fleste historikere regner at borgerkrigstida i Norge startet da kong Sigurd Jorsalfare døde i 1130. Da dukket det opp flere som mente de var kongssønner, blant dem Harald Gille. De forskjellige konfliktene er en komplisert materie å gå inn i, men utover mot slutten 1100-tallet hadde landet på en måte delt seg i to grupperinger: Birkebeinerne og baglerne.

Vant avgjørende slag

Birkebeinerne kom til makten med Kong Sverre Sigurdsson i 1184. Sverre vokste opp på Færøyene. I sagaen står det beskrevet at han av sin mor fikk vite at han var sønn av kong Sigurd Munn som igjen var sønn av Harald Gille. I dag regnes dette slektskapet og Sverres krav på tronen som lite sannsynlig, men den gang var det vanskeligere å motbevise påstanden. Sverre kom i kontakt med Birkebeinerne som på 1170-tallet var den ledende opprørsflokken i Norge. Sverre viste seg som en dyktig hærfører, og i 1184 vant han og birkebeinerne det endelige slaget om kongsmakten i Norge ved Fimreite i Sogndalsfjorden mot kong Magnus Erlingsson.

Baglerne stiftes

Selv om Erlingsson falt i slaget i Sogndal, var ikke borgerkrigen i Norge over. Erlingsson var sønn av Erling Skakke og dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare som døde 1130. Kirken hadde støttet ham, og i 1194 lyste Paven kong Sverre i bann. Som en reaksjon på birkebeinernes og Sverres maktovertakelse, ble partiet baglerne stiftet i 1196. Baglerne hadde bredest støtte på Østlandet rundt Oslo, men i 1197 tapte baglerne slaget mot birkebeinerne i Oslo. Høvdingene til baglerne kom seg imidlertid unna, rømte nordover og inntok Trondheim. Der tok de seg inn på Sverresborg hvor de herjet og brente hus. I kong Sverres saga står det omtalt at en birkebeiner ble kastet i brønnen. Historien ble bekreftet da skjelettet og hodet til en død birkebeiner ble funnet under utgravingen av en brønn på Sverresborg i 2014.

Slaget på Stadsbygda

Året etter, i 1198, var kong Sverre og birkebeinerne modne for å ta Trondheim tilbake fra baglerne. Kong Sverres saga gir oss et detaljert innblikk i hva som fant sted.

«Kong Sverre rustet ut skuter og småskip i Bergen og skyndte seg av sted; han tenkte å komme uventet over baglene, denne gang som så ofte før. Det gikk godt for ham med seilasen. Og da han kom inn forbi Agdenes, fant han et baglerskip i havnen ved Selven; han rodde mot dem og drepte en stor del av dem som var ombord. De gikk opp på land de som kom unna», står det innledningsvis i beretningen.

Det står videre beskrevet at birkebeinerne rodde over fjorden til Rein i Rissa. Der var det også noen baglere.

«Birkebeinene drepte nesten hele mannskapet; noen løp i land. Birkebeinene tok alt gods og noen ville ta skipet også. Men kongen mente det ikke lot seg ro så fort som skutene deres, og så lot de skipet ligge igjen», står det i sagaen.

Vill skyting

I bygdeboka for Stadsbygd skriver Kristoffer Rein at det påfølgende sjøslaget sto utenfor Bekkaneset på Stadsbygda. Baglerne lå og ventet med sju store skip.

«Det var svak nordøstlig vind ut over fjorden, og skipene til baglerne drev for vinden uten seil. Da nå kong Sverre så hvor baglerne lå, lot han blåse til kamp og reise merket og gikk på. Birkebeinerne rodde mot baglerne, og de skjøt på hverandre en stund; så rodde Sverres menn utenom baglerne og mot dem med vinden i ryggen», står det beskrevet.

Kongen talte

Det ble et jevnt slag utenfor Stadsbygd med tap på begge sider. Birkebeinerne fikk problemer ettersom baglerne hadde større båter. Det var vanskelig å ta seg opp i dem.

«Det falt menn på begge sider, og mange ble såret. Kongen så at de ikke kunne få fremgang på denne måten, og han sa at de skulle ro unna. De gjorde så, la skutene sammen utenfor skuddhold.

Da sa kongen : Birkebeinerne er ikke som de var før. Den gamle birkebeiner gikk ikke til kamp i kjortler med slep på slik som dere gjør. De hadde kortere og snauere kjortler og mer mot i brystet. Det tjener ikke til noe å ligge her. La oss ro inn til byen. Eller dere får vise dere som menn, legg imot dem så dere får vite hvem som best får sverdene til å bite», står det i sagaen.

Det var en litt annen type kongebesøk på Fosen den gang.

Mange falt

Kong Sverres tale skal ha skapt en ny giv i birkebeinerne. De egget seg opp og gikk til kamp mot baglerne igjen.

«De rodde så hardt på i første taket at skutene støtte mot langskipene. De gjorde åtak så kraftig og voldsomt både med spyd og med sverd at baglerne bare måtte verge seg og dro seg tilbake. Salmund Systrung og hans menn, fem i tallet, kom opp på Gudbrand Unges skip. Gudbrand ropte til sine menn at de skulle drive dem ned igjen. Da falt det noen. Så gikk baglerne hardt på og både brukte våpen og kastet stein; de hadde fordel av at skipene deres var høyere og de kastet så store steiner ned på skutene at ikke noe holdt, og de kunne nesten ikke ligge der under steinkastingen. Mange birkebeinere falt».

Baglerne truet birkebeinerne til retrett. Birkebeinerne mistet flere skip.

«Salmund Systrung og hele hans følge falt der. En annen av birkebeinernes skuter ble også ryddet. Og birkebeinerne fikk ikke igjen noen av de skipene. Nikolas ble såret, han fikk et skudd foran i hjelmen, og det gikk igjennom og inn; det var et lite sår å se til.

Da sa kong Sverre : Vi greier ikke å slåss med dem denne gangen. Vi får ro inn til byen».

Sverreætta vant

Striden med baglerne pågikk helt til kong Sverre døde i Bergen i 1202. Det var imidlertid hans ætt som gikk seirende ut av den norske borgerkrigen. Mange regner borgerkrigstida som over da Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson ble kronet til konge i 1217. Sverres ætt satt på den norske tronen frem til unionen med Sverige og senere også Danmark tok til på 1300-tallet.

Les alle artiklene i serien: