Fagdag om traumer og omsorgssvikt

Om lag 80 personer som til daglig arbeider med barn var nylig samlet i Vanvikan for å høre psykolog Trygve Børve foredra om emnet.

Kvinnene var i stort flertall på fagdagen i Vanvikan.

Nyheter

Det var stiftelsen Fyrlykta med fagkonsulent Bente Grøtte og regionleder Lill Anita Stensheim i spissen som sto bak arrangementet.

Traff med tema

- Dette er en fagdag for ansatte i Indre Fosen som arbeider med barn, men vi har også politikere og personer som er fosterforeldre her. Vi har også deltakere fra Molde og Oppdal. Totalt er det om lag 80 deltakere. Det er helt tydelig at vi har truffet med tema når vi har så mange i salen her, sier Grøtte.

Omsorgssvikt

Temaet på fagdagen i samfunnshuset i Vanvikan var barn som er skadd av omsorgssvikt, og hvordan man kan lære å forstå hvordan barn reagerer på dette.

- Hva er omsorgssvikt, Trygve Børve?

- Barn har behov for to ting. Det en er kjærlighet. Det betyr mye for trygghet. Det andre er rammer, struktur og forutsigbarhet. De trenger dette for å kunne utvikle seg på best mulig måte etter egne forutsetninger. Fravær av dette er omsorgssvikt. Vi forbinder omsorgssvikt med vold og rus i heimen, men det er ikke alltid det er årsaken. Omsorg handler også om slike ting som struktur på leggetider og at vi forsikrer oss om at barnet har fått med seg matpakken i skolesekken, sier psykologen.

Psykolog Trygve Børve.

 

Oppdragervold

En ting som etter hvert skaper problemer er det vi i Norge vil kalle oppdragervold.

- Det som skiller oss i Norge og Sverige fra mange andre kulturer er at vi ikke tillater oppdragervold. I mange kulturer blir det ikke sett på som noe galt om man bruker litt mild vold i oppdragelsen. Etter hvert som vi får flere fra andre kulturer her i landet er dette et økende problem. Derfor virker barnevernet her i Norge strengt for mange, sier Børve.

Mange får hjelp

I 2015 mottok 53 439 barn og unge i Norge hjelp fra barnevernet på en eller annen måte. Om lag 40 prosent av disse ble plassert i tiltak utenfor heimen. Fire prosent av barn og unge mellom 0 og 22 år mottok hjelp fra barnevernet dette året, og hver fjerde mottaker hadde innvandrerbakgrunn. Om lag 10 000 av de drøyt 53 000 som fikk hjelp fra barnevernet var i fosterheim, viser tall Børve kan legge fram.

Stol på magefølelsen

Terskelen for å ta kontakt med barnevernet kan være høy for mange, men Børve har en oppfordring til oss alle.

- For oss som har det bra kan det være vanskelig å tro at det kan foregå gale ting i andre heimer. Men om du har en magefølelse av at alt ikke er som det skal i en heim, så ikke la det bare bli med det. Tør å tenke noen tanker. Ikke gå alene med tankene, snakk med noen andre. Vi har faktisk en avvergeplikt. Om vi ser at noen barn ikke har det bra har vi plikt til å si i fra. Derfor kan det være lurt å ta en prat med barnevernet, sier Trygve Børve.

LES OGSÅ: - Jeg er glad for at folk tør melde fra