- Vi får tre nye kommuner som bør kunne være ganske likeverdige til tross for litt ulikt folketall. Jeg gleder meg til å følge prosessene videre både i et nytt Trøndelag og i et nytt Ørland. Jeg føler meg trygg på at vi i dag vedtar en løsning som er i tråd med folket sine ønsker, sier Stortingsrepresentant Torhild Aarbergsbotten (H) fra Ørland.

8. juni var alle de 169 representantene på Stortinget samlet for å stemme over fremtidig kommunestruktur og regionreform. Stortinget debatterte kommunesammenslåinger og regionreform langt utover de 3 og en halv time Stortingspresident Olemic Thommessen (H) skisserte for debatten.

Ordskiftet gikk sammenhengene i over ni timer før man gikk til avstemning.

Historisk dag

I løpet av de over 80 hovedinnleggene og over 150 talerne som tok talerstolen i landets høyeste folkevalgte organ ble den historiske betydningen av vedtakene som ble fattet trukket frem titt og ofte.

- I dag fatter Stortinget historiske vedtak. Helt siden begynnelsen av 1990-tallet har behov for kommunereform stått på den politiske dagsorden, sier for eksempel kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H).

- Det er første gang siden Formannskapslovene ble vedtatt i 1837 at vi igjen skal ha under 400 kommuner i landet, sier Sivert Bjørnstad (Frp).

Alle de 169 representantene i Stortinget stemte om kommunestrukturen på Fosen, og ny fylkesinndeling. Det er en historisk sjeldenhet. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Roser arbeidet

Representanter fra et bredt politisk spekter roser arbeidet som er lagt ned blant lokalpolitikerne over hele landet.

- Sommeren 2014 inviterte Staten til nabopraten mellom kommunene. Det er et imponerende arbeid som har vært lagt ned lokalt. Både folkevalgte og ansatte har sett ti, tjue år frem i tid og tatt de krevende valgene. Valgene de tar er basert på kunnskap om hva som kommer i fremtiden. Det er sikkert at alt ikke blir som det var, men at alternativet til kommunereform er større statlig detaljstyring, sier Sanner.

Resultatet blir at Norge for første gang siden like etter kommunenes opprinnelse i 1837 at det blir under 400 kommuner i det ganske land.

Tvang

Riften i stortingsdebatten handler om bruken av tvang, både for sammenslåinger av landets fylker, og for å slå sammen kommuner.

- Mange er spent på hvordan avgjørelsen går i sin kommune i dag. Med hensyn til dem ber jeg om avstemning av kommunesammenslåingene enkeltvis, sier Heidi Greni (Sp).

- Det er tre måneder til valget. Vi kan oppheve tvangssammenslåingene dersom kommunene ber om det. I denne saken er folkeviljen på vår side, sier Greni.

Hun sier at kommunestrukturen på Fosen er et av flere områder i landet der det er spesiell grunn til bekymring dersom sammenslåinger presses frem ved bruk av tvang.

Representativt demokrati

- Det har skjedd store endringer i samfunnet siden 1960-tallet. Det er kommet nye, tunge oppgaver til kommunene. Kommunereformen handler ikke om å forandre samfunnet, men å ivareta samfunnsendringene som har funnet sted, sier kommunalminister Sanner.

- Det er viktig å understreke at vi har et representativt demokrati i Norge. Kommunestyrene representerer og tar avgjørelser på vegne av innbyggerne, sier han.

Stortingsrepresentantene representerer folket og har ansvar for å trekke opp kommune- og fylkesgrensene i landet.

Fortsatt reform

Høyres helseminister Bent Høie (H) sier dagens historiske avstemning er første steg i kommunereformen.

Det vil fortsatt være kommune som har store utfordringer videre. De viktigste kommunale oppgavene, de viktigste grunnleggende velferdsoppgavene i alle deler av helsetjenesten er flyttet ut av kommunestyret og inn i interkommunale samarbeid, sier helseministeren.

Arbeiderpartiets Helga Pedersen signaliserer også klart at kommunereformen vil fortsette dersom det blir regjeringsskifte etter valget i høst.

- Arbeiderpartiet skal legge til rette for frivillige sammenslåinger etter valget for de kommunene som ønsker det. Vi vil se på om vi skal videreføre deler av ordningene eller styrke enkelte sammenslåingstiltak for kommunene, sier hun.

- Til min store overraskelse hører jeg at Arbeiderpartiet vil videreføre, styrke og ikke datostemple støtteordningene for kommunesammenslåinger, sier Geir Sigbjørn Toskedal (KrF).

Reversering

Mange ulike representanter fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet signaliserte tydelig at det vil være mulig for kommuner å be om å få tvangssammenslåinger opphevet dersom de får makta etter høstens valg.

- Noen sier de vil åpne for å reversere tvangssammenslåinger. De tar på seg et stort ansvar. Reversering gir mer uro, flere prosesser og nye reformer. Hvor er det blitt av lederskapet i Arbeiderpartiet nasjonalt, spør Sanner.

- Jeg tror statsråden skal bekymre seg for om han har flertallet i salen for sin reform eller ikke, heller enn å bekymre seg om Arbeiderpartiet, repliserer Helga Pedersen (Ap).

Helseansvar

Den 7. juni vedtok Stortinget barnevernsreform. I debatten om kommunesammenslåing blir kommuner med færre enn to ansatte i barnevernstjenesten gjentatte ganger brukt som eksempel på at sårbare fagmiljø i små kommuner rammer de aller svakeste i samfunnet.

- I Norge har vi valgt å legge de tyngste helseoppgavene til kommunene. Kommunene har fått stadig flere og større tjenester innen helsesektoren. Oppgavene har allerede vokst utover kommunegrensene og voksesmertene øker år for år. Det er dette saken handler om, at kommunene må være skikket til å ha ansvar for den største delen av helsetjenesten, sier helseminister Høie.

Tetteste rådhus i Sør-Trøndelag

Det var knyttet lite debatt til kommunestrukturen på Fosen i Stortingets massive debatt om alle kommunesammenslåingene og fylkeskommunale sammenslåingene samtidig.

- Jeg bor selv i en kommune som blir vedtatt sammenslått av Stortinget. Som lokalpolitiker i 12 år kjenner jeg prosessene som har gått siden jeg kom inn i politikken i 2003 rimelig godt. Ørland og Bjugn er de to kommunene i Sør-Trøndelag som har kortest avstand mellom rådhusene, bare ti minutter. De er mer som en enhet som bo- og arbeidsmarked, sier Aarbergsbotten.

Hun mener at sammenslåingen av Ørland og Bjugn gjør at sammenslåingen av Åfjord og Roan faller naturlig på plass for en kommunestruktur for Fosen som gir tre ganske likeverdige kommuner.

- Rissa og Leksvik fortjener stor honnør for at de allerede har vedtatt sammenslåing fra 1. januar 2018. Etter gjentatte kommunestyrevedtak og flere intensjonsavtaler om kommunesammenslåing og folkeavstemminger, er jeg glad for at Stortinget går inn for sammenslåing av Ørland og Bjugn, sier hun.

Komplisert avstemning

Det var knyttet stor spenning til selve avstemningen om kommunesammenslåingene på Fosen. Arbeiderpartiets Helga Pedersen signaliserte tidlig i debatten at hennes parti ville se på sammenslåingen mellom Åfjord og Roan som en tvangssammenslåing og derfor stemme mot.

- Jeg leser på lokalavisa sine nettsider at Arbeiderpartiet vil gå imot sammenslåing av Roan og Åfjord grunnet tvil om lokalt ønske. Da anbefaler jeg de å lese kommunestyrevedtakene som er klare og tydelige på den løsningen som ligger i innstillinga her i dag.

Kristelig Folkeparti, som er mot bruken av tvangssammenslåinger og dermed også mot sammenslåingen mellom Ørland og Bjugn, har landet på motsatt konklusjon og er for en felles kommune for Åfjord og Roan.

Tre stemmer

Da stortinget tok opp sammenslåingen av Bjugn og Ørland kommuner, stemte 86 representanter for sammenslåing og 83 stortingsrepresentanter mot.

Dermed blir Ørland og Bjugn felles kommune fra 1. januar 2020.

Åfjord og Roan ble også vedtatt sammenslått fra 1. januar 2020. Her var det 96 representanter som stemte for, mens 73 stemte mot.

Selv om Stortinget stemte individuelt over hver enkelt tvangssammenslåingene, greide det påståtte flertallet fra Venstre, Frp og Høyre å få tvangsflertall for alle kommunesammenslåingene de foreslo.

LES OGSÅ: En stemme kan avgjøre Fosens skjebne