Norges største vindpark er under bygging på Storheia i Åfjord og Bjugn. 80 vindturbiner skal monteres på toppen av fjellområdet. I tillegg skal det bygges rundt seks mil vei i fjellterrenget.
Det var Adresseavisen som først omtalte saken i skjønnsretten som starter onsdag.
11 milliarder
Vindparken på Storheia er den største av de fire som bygges på Fosen. Den blir også Norges største. Parken skal begynne å produsere strøm i siste halvdel av 2019.
Det er Olje- og energidepartementet som har gitt konsesjonen for vindkraftutbyggingen. Beslutningen om å investere rundt 11 milliarder kroner i totalt seks vindparker i Midt-Norge (fire på Fosen, red.anm.) ble tatt i februar i fjor. Det er Statkraft, TrønderEnergi og Nordic Wind Power DA som gjennom selskapet Fosen Vind DA står bak utbyggingen.
Byggingen av den første vindparken, Roan vindpark, tok til i april 2016. I august samme år startet byggingen av adkomstveien fra fylkesvei 715 og opp til Storheia. I månedsskiftet april-mai i år startet Veidekke på jobben med veiene oppe på fjellet på Storheia.
- Større enn Alta-saken
Vindparken på Storheia tar beslag i én tredjedel av vinterbeiteområdene til sør-gruppa i Fosen reinbeitedistrikt. Det er gyldigheten av konsesjonen fra Olje- og energidepartementet som nå skal behandles av skjønnsretten i Inntrøndelag tingrett. Samenes mål er å stanse byggingen av Storheia vindpark. Advokat Geir Haugen fører saken på vegne av reindriftsnæringen. Haugen har svært lang erfaring fra lignende saker. Han var blant annet prosessfullmektig i Alta-saken.
- Dersom man sammenligner inngrepet, er dette en større sak en Alta-saken, sier advokat Haugen.
Les mer: - Utbyggingen er ulønnsom for Norge som nasjon.
Befaring på Storheia
Det er satt av hele ti dager til rettssaken. Onsdag skal partene på befaring på Storheia.
Det er flere år siden konsesjonen om vindkraftutbyggingen ble gitt, men først nå kommer saken opp i retten.
- Frem til nå har det bare vært midlertidige behandlinger. Slike saker tar tid, forklarer advokat Haugen.
Bruker FN-konvensjon
Det er artikkel 27 fra FNs konvensjon fra 1966 som gir Haugen og samene håp.
- Den gir urfolk sterk beskyttelse mot store inngrep. Olje- og energidepartementet har brukt nettopp artikkel 27 fra 1966 to ganger som argument for ikke å gi konsesjon for utbygging. Siste gang var i november i fjor da det ikke ble gikk konsesjon for vindkraftutbygging på Kalvvatnan i Bindal i Nordland. Vi mener artikkel 27 tilsier at det ikke skal bygges vindpark på Storheia. Vindparken på Storheia er heller større enn mindre omfangsrik enn Kalvvatnan. Dette er en uhyre interessant sak. Det er nærmest den største inngrepssaken mot urfolk i Norge noen gang, mener advokaten.
Les mer: - En katastrofe for vår gruppe i Sør-Fosen.
- Ligger godt an
Et av reindriftsnæringens sterkeste argument er at det fra før er gjort store inngrep i områdene som nå nok en gang rammes.
- Jeg mener vi ligger veldig godt an i denne saken. Det er gjennomført så mange inngrep fra før. Det er bygd mange hytter, og det er planlagt flere, eksemplifiserer advokat Haugen.
For at FNs artikkel 27 skal kunne brukes, må inngrepene føre til at minst én same slutter med reindrift. Haugen mener utbyggingen på Storheia vil være kroken på døra for flere av samene som driver reindrift der.
- Det som er spesielt med utbyggingen på Storheia, er at utbyggingen også pågår året rundt. Det er kontinuerlig anleggsdrift, påpeker han.
Byggingen av Storheia vindpark startet i fjor høst og skal etter planen pågå til 2020.
Kan anke til topps
Haugen understreker også at artikkel 27 fra 1966 er ment å rette opp noe av tidligere inngrep mot urfolk.
- Sørsamene har eid disse områdene fra gammel tid. Så har myndighetene gått inn og gitt tillatelse til utbygging i et område samene har disponert i flere hundre år. FNs artikkel 27 skal hindre at kulturgrunnlaget blir tatt ifra urfolk. Så skal den rette opp noe av det urettferdige som er begått mot urbefolkningen før, forklarer han.
Dersom det skulle bli tap i tingretten, er Haugen og reindriftsnæringen bestemt på å anke saken helt til topps. Første ankeinstans er Frostating lagmannsrett, så Høyesterett. Siste mulighet er FNs menneskerettighetskomité. Den er til for å overvåke at landene som er bindet til for eksempel artikkel 27 fra 1966, faktisk følger artikkelens bestemmelser.
Les mer:
Gedigen ressurssløsing eller et viktig klimatiltak?
Forbauset over bygging
Advokat Haugen ønsker å være forsiktig med å spå utfallet av saken, men legger ikke skjul på at han mener samene har en god sak.
- Jeg synes i hvert fall ikke at vi har noen svak sak.
- Hva betyr det for saken at byggingen av Storheia vindpark allerede er i gang?
- Jeg er forbauset over at de tar sjansen, sier Haugen.
Tror på seier
Arvid Jåma representerer sør-gruppa i Fosen reinbeitedistrikt i saken.
- Tror du dere vinner saken?
- Det må man tro, svarer Jåma og legger til at det er mange nye elementer i saken.
Han er også tydelig på at målet med saken er å stanse byggingen av Storheia vindpark.
- Byggingen påfører reindriften vår alvorlige følger, sier Jåma.
Han viser blant annet til at de ikke kan ha reinen på Storheia mens anleggsarbeidet pågår.
Vil ikke spekulere i utfallet
Kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Fosen Vind sier utbyggerne må forholde seg til konsesjonen som ble gitt av Olje- og energidepartementet.
- Vi i Fosen vind forholder oss til, og kan heller ikke forholde oss til noe annet, enn at norske myndigheter har gitt oss en endelig konsesjon. Dette har skjedd etter en lang og grundig konsesjonsprosess der alle parter er blitt hørt. Utbyggerens forhold til reindriftsnæringen har blitt spesielt vektlagt i behandlingen. Saken som nå starter i skjønnsretten, er en forlengelse av den grundige og demokratiske prosessen. I mellomtiden vil utbyggingen gå som planlagt.
- Tror du utbyggingen på Storheia kan bli stanset?
- Vi forholder oss til at vi har en rettskraftig konsesjon. Det er en endelig konsesjon. Vi vil ikke spekulere i utfallet av saken i skjønnsretten.
- Løper ikke Fosen vind en risiko ved at utbyggingen av vindparken på Storheia er i gang og fortsatt pågår før saken er avgjort i retten?
- Det er alltid en risiko for at rettskraftige og gyldige konsesjoner kan bestrides av enkelte parter. Det er vi klar over, men utover det vil vi ikke spekulere i utfallet av en pågående rettsprosess, svarer kommunikasjonssjef Steen i Fosen Vind.