– En av sauene mine døde på mandagskvelden. Dette var en helligdag, så da kunne ikke kadaverbilen komme, fortviler Signhild Valleraunet overfor Fosna-Folket.
Tidligere hentet «kadaverbilen» fra Norsk Protein døde dyr på kort varsel, ofte på samme dag som dyreeieren ringte. Så ble en ny ordning iverksatt.
– Kadaverbilen kommer sjeldnere nå enn før. Det er Norsk Protein som styrer dette. Før hadde de faste ruter, men nå kommer bilen på bestilling, sier Anne Marie Jahr, seksjonssjef Dyrehelse på Mattilsynets hovedkontor.
Uenighet om avtale
For Trøndelags-regionen var det, ifølge Jahr, tidligere en avtale mellom Norsk Protein og Mattilsynet om at Norsk Protein reiste ut, og hentet kadaver og tok prøver av døde dyr.
– Denne avtalen gjelder ikke lenger, og det er nok dette som er årsaken til at kadaverbilen ikke kommer like ofte som før, sier Jahr til Fosna-Folket.
Dette avviser Norsk Protein, som sender ballen i retur.
– Det har aldri vært noen avtale mellom Mattilsynet og Norsk Protein. Vi har forsøkt å få på plass en avtale om at Norsk Protein foretar hjerneprøvetaking av døde dyr i hele Norge. Denne ballen ligger hos Mattilsynet, sier Daniel Kjæreng, prosjektleder for kadaverinnsamling i Norge.
Råtner
På gården til Valleraunet ligger det møllspiste kadaveret på overtid og er i ferd med å gå i oppløsning. Mens de venter på kadaverbilen har bøndene plikt til både å melde inn det døde dyret, samt å dekke det til slik at det ikke blir angrepet.
– Det er så heslig! Mark og fluelarver kryper ut. Vi har lagt kadaveret på steinheller og pakket det inn i plast. Likevel må vi holde det under konstant oppsyn for å passe på at rev, gaupe og åtselfugl ikke hakker seg gjennom plastikken, sier Valleraunet.
Valleraunet tenker på hvordan det må være for de med større dyrehold.
– Det dør jo ett og annet dyr, men dette er ikke noe stort problem for meg, som har så få. Men hva med bønder som har både gris og sau og høns?
Ifølge regelverket skal alle døde produksjonsdyr sendes til destruksjon.
– Mange dyreeiere orker ikke å vente på bilen fra Norsk Protein, og kjører kadaveret rett på «søppelhaugen», hevder Valleraunet.
Mattilsynet påpeker at dette ikke er tillatt, men Jahr har forståelse for bøndenes frustrasjon.
– Det at Norsk Protein kommer sjeldnere og henter, det gjelder over hele landet. (…) Endringen skyldes en omstrukturering i Norsk Protein. Tidligere fulgte kadaverbilen faste ruter og tider, og det fungerte veldig bra. Men dette er endret, og det er et stort problem, spesielt om sommeren. Bøndene er veldig frustrerte.
Norsk Protein har en annen oppfatning.
– Jeg kjenner ikke til at det er mange som slutter å levere. Det er helt ukjent for meg, sier Kjæreng.
Verre på sommeren
Trond Grøtting i Åfjord Veterinærklinikk henviser Fosna-Folket til Mattilsynet på spørsmål om et kadavers «holdbarhetstid».
– Dette er ikke mitt bord (…), men det er stor forskjell på vinter og sommer, på fem minusgrader og tjue plussgrader. Hvis et kadaver ligger ute i et par varme sommerdager på rad, så er nesten det for mye, sier Grøtting.
For å bekjempe smittsomme sykdommer som skrapesyke, kugalskap og skrantesyke er norske bønder pålagt å melde fra om døde produksjonsdyr og hjortedyr. Mattilsynet tar ut prøver fra dyrenes hjerne, og behandler og analyserer disse.
– Det ressurskrevende for Mattilsynet er å få inn prøvene, som må tas innen én til to dager etter at døden inntreffer. Det er veldig uheldig at dyrene ligger så lenge ute, og det er frustrerende for bøndene, sier Jahr.
Unikt i Trøndelag
For område 12 - som Fosen ligger i - ble hentepraksisen endret fra og med desember 2016. Da etablerte Norsk Protein et sentralt transportkontor på Hamar, med ansvar for å distribuere alle hentinger ut til kadaverbilene.
– Tidligere kom bilen to ganger i uka. I tillegg kunne vi - ved behov - ringe kadaverbilen direkte, sier Valleraunet, som savner den gamle ordningen.
Men denne ordningen var unik for Trøndelags-regionen.
– Vi har fått tilbakemeldinger fra bøndene på at den gamle innkjøringsordningen fungerte bedre. Dette er et problem for bønder over hele landet. Det spesielle med Trøndelag var at Norsk Protein hadde en avtale med Mattilsynet, hvor Norsk Protein tok ut prøvene på de døde dyrene. Nå er disse rutinene endret, hevder Jahr.
– Hvorfor ble innkjøringsrutinene endret?
– Det må du spørre Norsk Protein om.
– Årsaken var å gjøre tjenesten mer kostnadseffektiv. Det er norske bønder som betaler for kadaverinnsamlingen, så vi har et mål om å ha fulle lass. (…) Skal vi ha beredskap i hele Norge for å hente samme dag, ville det blitt svært dyrt for norske bønder. Men er det nok kadaver å hente, så kjører vi gjerne flere ganger i uka, svarer Kjæreng.
Hva nå?
– Med den nye ordningen blir mange døde dyr aldri levert. Forventer de at vi skal bygge et kjølerom for å lagre 3-4 døde sau i året? Nei, vet du hva. Det går ikke an! Det er helt bak mål, sier Valleraunet.
Norsk Protein kjenner seg ikke igjen i Valleraunets beskrivelser, men oppfordrer norske bønder til å komme med tilbakemeldinger, som kan bidra til å gjøre tjenesten enda bedre.
– Vi har 34 000 kunder og foretar 65 000 hentinger i året. I forhold til så høye tall, har vi veldig få klager.