Frelsesarmeen og andre private initiativ opprettet og drev mange barneasyl og -krybber. Her måltid ved en av Frelsesarmeens barnekrybber i 1908.
(Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum)

Frelsesarmeen og andre private initiativ opprettet og drev mange barneasyl og -krybber. Her måltid ved en av Frelsesarmeens barnekrybber i 1908. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

De første barnehagene

Med kvinnenes første skritt inn i arbeidslivet, ble det behov for at noen kunne ta hånd om barna. Norges første barneasyl ble opprettet for 180 år siden.

– Barnehagene i Norge har to røtter, barneasylene og de Fröbelske barnehagene, forteller Anne Greve, førsteamanuensis ved institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det første barneasylet – Byens asyl – ble opprettet i Trondheim i 1837. Året etter kom Oslos og Kristiansands første barneasyl.

– Barneasylene begynte som filantropiske initiativ, et sted som skulle ta vare på barna til foreldre som jobbet, så barna ikke rekte rundt i byene. Det kunne være flere hundre barn, så hadde du asylmoderen og flere mer eller mindre frivillig ansatte, sier Greve.

Ifølge statuttene for Vaterlands asyl i Oslo måtte det ikke tas opp mer enn 200 barn " ... uten for en kortere Tid og en enkelt Gang ved tilfældige Omstændigheder". Gjennomsnittlig var det 126 barn i asylet hver dag i 1845, 106 barn i 1865 og 45 barn i 1885.

Behovet for barneasyl oppsto fordi kvinner inntok arbeidslivet.

– Flere kvinner begynte å jobbe i industrien, som ofte hadde lange arbeidsuker, forteller journalist og forfatter Beate Muri. Hun har nylig skrevet tekst til boken "Wilses Kristiania. Arbeidsliv 1900-1925". Boken viser bildene fotograf Anders Beer Wilse tok av arbeidsliv i Kristiania i det tidsrommet, deriblant av den omfattende tekstilindustrien, som sysselsatte mange kvinner.

Barnekrybber

I jubiluemsheftet fra Sankt Johannes Menighet i Stavanger fra 1919 er statuttene for byens første barneasyl, som ble opprettet i 1881, gjengitt:

§ 1. Asylet antager børn i en alder fra 2 1/2 til 7 aar. Det er asylets hensigt at holde dem fra gaten, mens forældrene er paa arbeide og ikke kan tilse dem. De skal paa asylet beskjæftiges med arbeide der kan passe for deres alder. Pikerne skal saasnart det er mulig lære at strikke og sy. Lærerinden skal dernæst saavidt mulig lære dem at synge passende smaasange. Forresten holdes de til at; være rolige, lydige og flittige.

– Mødrene jobbet i hermetikken i Stavanger og leverte ungene når de selv hadde arbeid. Da betalte de opptil 20 øre per dag, med moderasjon for søsken, og asylet var åpent fra sju om morgenen til sju om kvelden, forteller Annalisa Thelin Knutsen, tidligere mangeårig leder for Strand Historielag, som har gransket historien til gaten barneasylet lå i.

Den første barnekrybben i Norge ble opprettet i Kristiania i 1883, og var et tilbud til ektepar som jobbet på tobakksfabrikken. Ti barn i alderen én måned til to år hadde plass. Den første barnekrybben fungerte dessuten også som en redning for ugifte mødre som nylig hadde født. Mot at de jobbet, fikk de bo tre måneder på stedet og stelle egne barn.

Særlig Frelsesarmeen, men også privatpersoner og organisasjoner, opprettet barnekrybber for enslige mødres barn.

For velstående familier, med hjemmeværende mødre, var barnehager et luksusgode, ikke en nødvendighet. Her spiser en barnehage i Frognerparken, cirka 1940. (Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum)

For velstående familier, med hjemmeværende mødre, var barnehager et luksusgode, ikke en nødvendighet. Her spiser en barnehage i Frognerparken, cirka 1940. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

 

Forbudt med barnehager

Selve begrepet «barnehage» stammer fra den tyske pedagogen Friedrich Fröbel på 1800-tallet. Han tok utgangspunkt i barnets egenaktivitet, som han ville utvikle gjennom lek, sang og formingsaktiviteter.

– Han var også opptatt av at de som jobbet i barnehagen, skulle ha utdanning, og kalte dem til å begynne med gartnerinner, i tråd med barnehage-begrepet, forteller Greve.

– På den tiden var det kjemperevolusjonære tanker at barn ikke skulle oppdras hjemme hos mor, og heller ikke innenfor kirken.

I nesten ti år var Fröbels barnehager forbudt i Preussen. Imidlertid ble Fröbels tanker spredt utenfor Tysklands grenser av Fröbels bekjente og slektninger.

– Baronesse Bertha von Marenholtz-Bülow tolket Fröbel på sin måte, hun mente at voksne skulle foreskrive hva barna skulle gjøre, og fikk stor innflytelse, blant annet i England og Frankrike, forteller Greve.

En litt annen tolkning hadde Fröbels slektning, Henriette Schrader-Breymann, som også jobbet videre med onkelens tankegods og startet en utdanningsinstitusjon for barnehagelærere.

– Hun var mer opptatt av naturen og at leken skulle springe ut av barnet selv. Hennes innflytelse ser vi tydelig i den nordiske barnehagemodellen, noe helt annet enn i Frankrike og England, som er mer skolepreget, forteller Greve.

Barnehagerevolusjon

I Norge var den Fröbelske barnehage en korttidsbarnehage for fire- til sjuåringer.

– Det var noe helt annet enn barneasylene, dette var ikke for arbeiderklassens barn, men for dem som hadde råd til å være hjemme, sier Greve.

Muri skriver at hensikten var å gi mødrene fri og barna adspredelse, og at det ikke heftet noe stigma ved å sende barna dit. "For ingen forventa at kvinner i de øvre klasser skulle ta seg av barna sine aleine. Det var gjerne barnepikene som fulgte og henta barna", skriver hun i boken.

– Mens de fattige mødrene ble tvunget til å levere fra seg barna, var det mer luksus for de velstående, utdyper hun.

Husmødre samarbeidet tett med barnehager og dannet Husmødrenes barnehager i 1937.

På begynnelsen av 1920-tallet begynte man å kalle asylene daghjem i stedet. Med barnehageloven fra 1975 ble det slått fast at alt skal hete barnehage, og at barnehagene skulle være et pedagogisk tilbud, ikke underlagt barnevernet og sosiale institusjoner. Utbygging av flere barnehager ble satt i gang, sammen med mer utdanning av personell.

– Det var unikt at man skulle ha én pedagogisk institusjon for ett- til sjuåringer, sier Greve.

Mens det i 1970 kun var snaut tre prosent av barna som gikk i barnehage, var tallet i 2015 drøyt 90 prosent for ett- til femåringene.

– Det har helt klart vært en barnehagerevolusjon, som har hengt nær sammen med likestillingen, sier Greve.

Kilder: Store Norske Leksikon, Inger-Lise Fehns hovedoppgave: Kom ikke til meg med en lausunge (2003), Barneasylene: Dager med "Leg og passende Beskjæftigelse" av Grethe Flood, pedersgaten.org

Mer å lese på Fosna-Folket:
 
comments powered by Disqus
Leses nå
 
Nyheter

Mascot Høie prisvinner i sterk konkurranse:

Gratulerer!

Mascot Høie på Brekstad mottok prisen Årets merkevarebygger under Designindustrikonferansen 2017 torsdag ettermiddag.

- Trafikkfarlige hull skal lappes umiddelbart

Asfaltdekket på fylkesveg 755 på strekningen Vanvikan-Hindrem i Leksvik er svært dårlig. Folk som kjører strekningen jevnlig er redd det snart vil skje en alvorlig ulykke.

- Jeg undrer meg på om dette er normal veibredde

Et enstemmig fylkesting vedtok onsdag å bevilge 3 millioner kroner til å utvide gangfeltet fra Skiftkrokan til Skankegrenda på fylkesveg 231 i Ørland kommune. Fylkespolitiker Kirsti Leitrø (Ap) håper det også blir gjort noe med veibredden.

- Som å være på et vekkelsesmøte

Senterparti-politiker Aud Dagmar Ramdal (Sp) fra Leksvik mener utreder Geir Vinsand opptrådte som en emissær for én Fosen-kommune i Bjugn torsdag kveld. Noe umiddelbart halleluja fra salen ble det imidlertid ikke.