- Jeg er selvlært, sier Eggum til Fosna-Folket.
Den 4. mai står han på scenen i Bojersalen i Rissa. Dagen etter går «Fosen-turneen» videre til bygdeboksen på Stokkøya.
Fosen-kjenner
Fosen er ikke ukjent terreng for bergenseren. Spørsmålet er selvfølgelig tenkt ut på forhånd, men Eggum kommer oss i forkjøpet.
- Jeg har vært mye i Rissa. Jeg har kjenninger som har hytte der. Det er et fantastisk vakkert sted, begynner veteranmusikeren.
Det viser seg at Eggum har spilt mange ganger på Fosen folkehøgskole i Rissa.
- Det var tilbake på 70- og 80-tallet. Det var veldig hyggelig. Så var jeg på flystasjonen på Brekstad. Det var i 1976. Jeg var der sammen med Kristin Berglund, forteller han.
Beatles og Prøysen
Eggum legger til at Berglund stjal mye av oppmerksomheten.
- Det er jo sånn blant rekruttene når det kommer en dame. Jeg kom nok litt i bakgrunnen.
Bergenseren har vært på veien siden 60-tallet ble til 70-tallet.
- Er det fortsatt like artig?
- Det er det virkelig. Det holder meg oppe. Det å spille mest mulig konserter holder humøret oppe. Så har jeg etter hvert spilt de fleste stedene i Norge.
- Husker du alle stedene like godt?
- Det er lett å huske Fosen folkehøgskole da, sier han.
Selvlært
Vi skrur tida tilbake til slutten av 60-tallet. 1968. The Beatles ga ut White Album med blant annet Paul McCartneys «Blackbird». Eggum mener The Beatles, Alf Prøysen og foreldrene var inspirasjonen til å starte med musikk. Men han startet sent.
- Jeg hadde ikke tatt i en gitar før jeg var 17. Jeg fikk låne en gitar av en kompis. Etter to uker var jeg flinkere enn ham, sier Eggum og legger til at kompisen ikke var overbegeistret for at Eggum hadde tatt ham igjen og passert ham på rekordtid.
Eggum hadde ingen gitarlærer. Han lærte selv. Plasserte fingrene på strengene. Eksperimenterte til han fant toner han syntes klang fint sammen.
- Jeg bruker nesten ingen av standardgrepene når jeg spiller. Jeg har laget mitt system. Så har jeg skjønt i ettertid at det er system som finnes, men jeg fant det selv, forteller artisten.
Musikalske foreldre
I The Beatles var Paul McCartney den store helten. Det er spesielt de melankolske balladene Eggum har sansen for. Spesielt etter at gutta fra Liverpool for alvor begynte å eksperimentere med nytt sound og uttrykk fra 1965 og utover.
- Paul var min store helt. Jeg ville spille like bra bass og gitar som ham, forteller Eggum.
Han nevner «She’s leaving home» fra Stg. Pepper’s-albumet i 1967 som en av sine favorittlåter fra Beatles.
Foreldrene til låtskriveren er også musikalske.
- Far spilte trekkspill og mor skrev tekster. Jeg er nok arvelig belastet også, påpeker han.
Eggum om dagens pop
Når Eggum kommer til Fosen i mai, kommer han til å spille låter fra hele karrieren.
- Det blir hele spekteret.
Bergenseren forsøker også å holde seg godt oppdatert på ny musikk. Han var veldig begeistret da Sondre Lerche slo gjennom. Elektronika kan han imidlertid dy seg for.
- Jeg har hørt litt på det. Jeg har også en sønn på 12 år som hører mye på det. Vi har jo fått en ny superstjerne i Bergen. Kygo. Jeg løper ikke skjorta av meg for å høre på det.
- Er popmusikken på vei i en feil retning?
- Popmusikken har så mange former. Det nye jeg hører på, er vel mer i singer-songwriter-stilen, avslutter Eggum.