På slutten av åttitallet kom det nye trender innen forvaltning her til lands. Det går ut på å late som om den offentlige virksomheten er en eller flere bedrifter som skal handle med hverandre. I helsevesenet finner vi på grunn av dette det som kalles helseforetakene. I Forsvaret og jernbanen har en delt opp virksomheten i en drøss underbruk som gjør det hele uoversiktlig og, ifølge Lie, mer byråkratisk og dyrere å drive.

– Det går ikke an å late som at forretning er forvaltning, sier Lie.

Velferdsstaten

Svenn Arne Lie arbeider for organisasjonen For Velferdsstaten. Det er en organisasjon som er stiftet og drevet av flere av underorgansisasjonene i LO. En av grunnleggerne og mentorene i organisasjonen er Asbjørn Wahl – opprinnelig fra Bjugn. Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp. Den mener kommersialisering og markedsorientering undergraver velferdsordninger. Wahl utgav i 2009 boka «Velferdsstatens vekst og fall?». Fosna-Folket skrev følgende om boka da den kom ut i 2009: «Wahl har angrepet et tungt fagfelt på en måte som gjør temaet lettere tilgjengelig. (...) Boka kan (...) få stor betydning. (...) Blant tillitsvalgte, som trenger nye verktøy til å analysere kompliserte sammenhenger og en genuin forståelse av maktforholdene i samfunnet, kan den bli en øyeåpner.»

– Asbjørn har gjort noen av de viktigste analysene av maktforholdene i samfunnet, sier Lie.

Historisk bakgrunn

Lie tok med seg tilhørerne inn i et dypdykk i historien for å belyse bakgrunnen for at velferdsstaten vokste fram. I dagens Norge er det slik at alle snakker pent om den og alle sier de er for den.

– Alle vil gjerne ta kreditt for at den finnes, sier Lie.

Imidlertid påpeker Lie at velferdsstaten ikke vokste fram fordi alle mente at dette ville være fornuftig.  Den vokste fram fordi store deler av befolkningen levde under vanskelige kår og fagbevegelsen ville ta makta for at spesielt arbeidsfolk skulle få det bedre. Velferdsstaten vokste fram som et kompromiss, fordi en var redd for at kommunistene skulle overta makta i samfunnet.

Fundamentene

Lie angir fire søyler som viktige fundament under velferdsstaten. Det ene er det økonomiske og politiske. Staten finansierer velferden gjennom skatter.

Den andre er det organiserte arbeidslivet. Trepartssamarbeidet er med på å regulere forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere – mellom arbeidsgiverorganisasjonene og fagbevegelsen.

Den tredje er offentlig sektor som står for fordeling. Imidlertid er det en forutsetning som gjør det mulig at et slikt system i det hele tatt finnes, og det er den fjerde søylen som bærer velferdsstaten.

– Uten demokrati hadde vi ikke hatt noen velferdsstat, sier Lie.

Verstingen

Under foredraget dro Lie fram et bilde av arbeidsgiverforeningen Spekters Anne Kari Bratten.

– Alle har godt av å jobbe mot ei bunnlinje, uttalte Bratten en gang, ifølge Lie.

Da snakket hun om folk i offentlig sektor. Han spør deretter hva bunnlinja i offentlig sektor er. I barnevern, brannvesen, skole og helsevesen.

– Når en tar inn et argument som hører heime i forretningsdrift inn i diskusjonen, får vi slike eksempler som NAV. Den organisasjonen er det ikke mulig å redde, sier Lie.

Forretningsdrift

NAV har fått mye kritikk etter den såkalte NAV-reformen som ble påbegynt i begynnelsen av dette århundret. Ideen var blant annet at en skulle få flere i arbeid og færre på trygd gjennom å slå sammen tre etater, sosialkontorer, arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten i en enhet - NAV. Borgerne som skulle bruke tjenestene herfra skulle møte en dør.

Lie snakket om et det siste prosjektet innen etaten. Det heter «På sporet etter den tapte tid». Nå måles alle deler av virksomheten. En står med stoppeklokka og måler hvor mye tid hver enkelt saksbehandler bruker på dem som henvender seg.

– Hva er riktig måte å finne bunnlinja i NAV, spør Lie.

Sikkerhetsvakter

Rådgiveren i Alliansen for velferdsstaten viser til at de noen steder i landet har vært nødt til å leie inn vakter fra Securitas for å stagge pågående brukere.

– Kan det skyldes måten de møter kundene sine på. Det er noen som sier at de ikke må få for mye service. De henviser dem til nettsidene sine, sier Lie.

Han understreker at det ikke er de ansatte i NAV som er skyld i at det er blitt slik.

– Det er innføringa av New Public Management som har sørget for at en ikke lenger skiller mellom forretning og forvaltning, sier Lie.

Gjennomsyret

Tankegodset fra New Public Management har gjennomsyret synet på den offentlige forvaltningen de siste tjue åra. I Norge var Arbeiderpartiet en viktig pådriver for å innføre det. Bjugn ordfører Ogne Undertun var en av tilhørerne som hørte på Lie. Han vedkjente at hans parti har vært med på å innføre dette styringsprinsippet i her til lands.

– Men det var internasjonale trender som tilsa at dette skulle være ny god måte å møte utfordringene i offentlig forvaltning på. I det siste har det kommet ny forskning, blant annet fra Storbritannia, som viser at dette ikke er vegen å gå, sier Undertun.

Noen dager før den svenske statsminister Olof Palme ble drept av tre skudd i Sveavägen i februar 1987, fikk han et et spørsmål fra en journalist. Hvorfor har vi en offentlig sektor?

Svaret fra den svenske sosialdemokraten var godt, mener Lie.

– Det er ikke alt som kan overlates til markedskreftene.

Arild Tørum fra LO Fosen, Gunn Karin Olsen fra Fagforbundet i Bjugn, Svenn Arne Lie fra For Velferdsstaten og Øyvind Haraldsvik fra Fagforbundet i Bjugn. Foto: Snorre Berg