- Dommen ble forkynt for tiltalte i dag. Jeg snakket med ham nettopp. Han er fornøyd med å være en fri mann. Hvordan det praktiske rundt dette løses, vet jeg ikke ennå, sier mannens forsvarer Jon Reidar Aae til Fosna-Folket fredag ettermiddag.
Den tiltalte 39-åringen svarte «ikke skyldig» på spørsmålet om straffskyld da saken startet i Fosen tingrett i forrige uke. Forsvarer Aae la ned påstand om at tiltalte skulle frifinnes. Retten trodde tiltalte i at han handlet i nødverge.
«Retten mener videre at handlingen ikke bare var straffri, men lovlig», står det i dommen.
Forklarte med nødverge
Det var kun 39-åringen og kompisen som var til stede i sistnevntes leilighet i Botngård i Bjugn kommune natt til 10. oktober i fjor. De to satt og drakk sammen da det skal ha oppstått en diskusjon. I retten forklarte tiltalte at han var i ferd med å forlate stedet, men at han snudde for å hente mobilen som lå igjen i stua.
- På tur gjennom mellomgangen inn til stua sto plutselig NN (avdøde, red.anm.) der. Han var helt kullsvart i øynene. Han sto der med en kniv i hånda. Jeg ble ganske perpleks. Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Han kom mot meg og stakk med kniven i strupen min. Jeg hadde løftet hendene for å vegre meg. Med samme han stakk, slo jeg tilbake. Jeg traff ham i halsen, fortalte mannen i retten.
Det var mannen, som nå er frifunnet, som selv ringte nødetatene og varslet fra etter hendelsen. Han utførte også førstehjelp på kompisen i rundt 20 minutter etter hendelsen. Det gikk frem av nødsamtalen som ble spilt av i retten.
Både mannen, som nå er frifunnet, og avdøde var beruset da hendelsen skjedde. Promillen til avdøde er anslått til om lag 2,5.
Tiltalt for kvelning
Til tross for førstehjelpen fra både tiltalte og helsepersonell som kom til stedet, døde mannen på St. Olavs hospital i Trondheim klokken 14.33 den 10. oktober i fjor. Dødsårsaken var utbredt surstoffmangelskade i hjernen.
Fosningen var tiltalt for å ha kvalt kompisen til døde:
«Med armene, hendene og/eller kneet etablerte han et press mot halsen til NN (avdøde, red.anm.) og/eller slo ham med stor kraft mot siden av halsen. NN (avdøde, red.anm.) døde på St. Olavs Hospital senere samme dag av skader i hjerne og surstoffmangel».
Les mer: Lege: - Han sa han holdt ham.
Vurderer anke
Forsvarer Aae sier at hans klient er fornøyd med å bli trodd på at han handlet i nødverge.
- Men han har mistet kompisen sin, påpeker forsvareren.
Mannen, som nå er frifunnet, sa også i retten at det aldri var hans mening og vilje at kompisen skulle dø.
Statsadvokat Kaia Strandjord var aktor i saken. Hun la ned påstand om at tiltalte skulle dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til fengsel i 12 år med fradrag av 171 dager for utholdt varetekt. Hun sier til Fosna-Folket fredag ettermiddag at hun tar dommen til etterretning.
- Ankespørsmålet vil bli vurdert, men der er det Riksadvokaten som er beslutningsmyndighet, påpeker hun.
Det er sjeldent at tiltalte blir frifunnet i drapssaker i Norge. I Trøndelag har det kun skjedd noen få ganger de siste 30 årene.
Forklaring fra helse
Forklaringen fra helsepersonell som kom til stedet etter hendelsen, var et av påtalemyndighetens sterkeste bevis i saken. Flere av helsearbeiderne på stedet snakket med tiltalte, og tiltalte forklarte da hva som hadde skjedd i leiligheten. En lege var ifølge sin forklaring ikke fornøyd med det første svaret han fikk fra tiltalte. Han spurte derfor på nytt:
- Jeg synes ikke at det høres sannsynlig ut at en ung, frisk mann skulle få hjertestans av å bli dyttet i en dør. Jeg spør igjen om hva som skjedde? Da sier han at han «holdt’n». Han gjør en slags X (kryss, red.anm.). Mot halsen, «sier’n». Jeg forstår det som at det er rundt ham. Så sier han at han «knean». Jeg spør om det er kne mot halsen? Jeg forstår det som at han bekrefter at det er kne mot halsen. I mine øyne er det mye mer sannsynlig, fortalte legen i vitneboksen i retten.
Mannen, som nå er frifunnet, sa i retten at han aldri hadde brukt begrepet «kneet».
- Parert med kne
Flere av helsearbeiderne forklarte seg i retten, men de hadde noe ulike forklaringer om hva tiltalte skal ha sagt på åstedet. En annen helsearbeider forklarte følgende:
- Jeg satt og jobbet med pasienten og overhørte dette. Tiltalte forklarte at de hadde sloss. Han hadde parert med et kne. Så hadde han holdt pasienten fast med kvelertak så han skulle bli rolig, sa han da han vitnet i retten.
På direkte spørsmål, svarte helsearbeideren at han ikke var sikker på om tiltalte brukte ordet kvelertak, men at han forsto det som om det var det det var snakk om.
Rettens vurdering
Retten oppsummerer forklaringene fra helsearbeiderne på stedet slik:
«Helsepersonellet som kom til stedet har naturlig nok først og fremst vært opptatt med å foreta livreddende behandling av NN (avdøde, red.anm). De har alle forklart seg tilforlatelig og troverdig om sine inntrykk og opplevelser i leiligheten. For retten fremstår det likevel som at de har oppfattet både ord, gester og handlinger på litt ulikt vis. De har heller ikke et helt sammenfallende syn på tidsforløpet og hvem som har sagt og gjort hva», står det i dommen.
Retten skriver videre:
«Det er uvisst hvilke ord og gester som rent faktisk ble sagt/bruk av tiltalte da han snakket med helsepersonellet. Det er også uvisst om han hadde samme forståelse av disse ordene og utrykkene som det helsepersonellet fikk. Retten kan ikke konkludere med at noen av disse hver for seg troverdige forklaringene, er mer eller mindre pålitelig enn andre».
La ikke vekt på avvik
Retten påpekte videre at det heller ikke er helt samsvar mellom mannen, som nå er frifunnet, sin forklaring i avhør og i retten.
«Retten legger ikke avgjørende vekt på det. De første forklaringene med demonstrasjoner av grep og dytt, ble gitt i et rom som ikke er utformet som åstedet. Det er videre mulig at de samme feilkilder for hukommelse som generelt foreligger hos mennesker, også finnes hos tiltalte. Beruselsesgraden kan dessuten ha virket inn både på oppfattelsen og hukommelsen hans», står det i dommen.
Skader på avdøde
Avdelingssjef Harald Aarset og overlege Øystein Størkersen ved avdeling for patologi ved St. Olav hospital var oppnevnt som sakkyndige i saken. De fulgte hovedforhandlingen i Fosen tingrett, og avga sin vitneforklaring på siste dag i rettssaken. Det var også Aarset og Størkersen som foretok den rettsmedisinske obduksjonen av avdøde, og det er de som har forfattet obduksjonsrapporten.
«Det ble funnet punktformede blødninger på øynenes bindehinner, huden på øyelokkene og omkring øynene. Dette er et typisk kvelningstegn. De sakkyndige fant også et brudd i bakre øvre horn av skjoldbrusken på høyre side, med samsvarende blødning i bløtdelene. Bruddet er ikke dødelig i seg selv, men gir en indikasjon på at det har vært øvet trykk mot halsen. Det var ingen misfarging rundt bruddet eller på halsen, noe som tilsier et jevnt press fra siden eller forfra. De sakkyndige mener bruddet har kommet som en følge av stump vold», står det i dommen.
Det var ellers få ytre, synlige skader på avdøde.
Retten om dødsårsaken
Det store spørsmålet er hvordan skadene på avdøde oppsto. I retten uttalte de sakkyndige at de punktformede blødningene i øynenes bindehinner er typiske kvelningstegn og at de først oppstår ved press mot halsen i minst 15 sekunder. I sin vurdering av dødsårsaken, skriver retten følgende:
«På bakgrunn av de sakkyndiges forklaring og de øvrige bevisene finner retten bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte etablerte et press mot avdødes hals. Presset medførte venøs kompresjon og brudd i øvre bakre horn av skjoldbrusken. Sett hen til den sparsomme mengden punktblødninger, kan presset ikke ha vært til stede i særlig mer enn 15 sekunder. Verken bruddet i skjoldbrusken eller venøs kompresjon i ca. 15 sekunder medførte i seg selv døden. Imidlertid ble også den refleks som medfører hjertestans utløst av presset mot halsen. Det er således det de sakkyndige har omtalt som reflekskvelning (kvelningsmekanisme 1) som er den bakenforliggende dødsårsaken», heter det i dommen.
Vurderingen av hendelsen
Tiltalte forklarte i retten at han og kompisen begynte å krangle om religion. I løpet av krangelen skal avdøde ha revet i stykker tiltaltes halssmykke.
«Etter rettens syn styrker funnet av selve kjedet ved sofaen, med DNA fra tiltalte og avdøde, og funnet av anhenget blant tiltaltes eiendeler i arresten tiltaltes forklaring om dette», står det i dommen.
Aktor gjorde i retten et poeng av at tiltaltes knivstikk på halsen kunne være selvpåført. Retten mener at det ikke finnes tekniske bevis som underbygger dette.
«Hvordan NN (avdøde, red.anm.) traff ham; rett nedenfra eller noe fra siden, er det ingen som kan si noe om», står det i dommen.
Press mot strupen
Tiltalte forklarte i retten at han etter å ha blitt stukket i halsen, slo avdøde én gang i halsen med et kryssgrep. Retten mener at mannen, som nå er frifunnet, må ha presset mot avdødes hals i minst 15 sekunder.
«Etter å ha stukket tiltalte i halsen, holdt NN (avdøde, red.anm.) fortsatt kniven og tiltalte presset ham opp mot døren fra mellomgangen inn til stuen. Hvorvidt tiltalte presset ham opp mot dørbladet, kanten av dørbladet eller dørkarmen er etter rettens syn av mindre betydning. Tiltalte hold hendene i kryss og presset mot NN (tiltalte, red.anm.) strupe i ca. 15 sekunder slik at han døde som beskrevet foran. Avdøde falt deretter ned på gulvet», heter det i dommen.
Retten skriver videre at det rent objektivt sett er utvilsomt at tiltalte har forårsaket kompisens død.
- Ikke bevist
For at retten skal kunne dømme tiltalte i tråd med tiltalen, må det imidlertid bevises at tiltalte har drept avdøde med forsett.
«Spørsmålet blir da om tiltalte holdt det for mest sannsynlig at NN (avdøde, red.anm.) ville dø av det kryssgrepet han brukte for å presse ham opp mot døra. Retten ser ikke grunn til å betvile tiltaltes forklaring og finner det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte handlet med nødvendig forsett», skriver retten.
Videre legger retten vekt på at tiltalte kort tid forut for kryssgrepet hadde blitt angrepet.
«Hvorvidt tiltalte skjønte hvor hardt han presset avdøde mot døra er usikkert. Uansett mener retten at tiltaltes handlemåte må vurderes ut fra at han umiddelbart forut hadde blitt utsatt for et uventet og uprovosert knivangrep fra NN (avdødes, red.anm.) side, hvor han hadde blitt stukket i halsen med et for ham usikkert skadeomfang og at han følte redsel. I en slik situasjon er ikke retten overbevist om at noen ville holde det som mest sannsynlig at et slikt kryssgrep ville medføre døden».
- Lovlig nødverge
Retten mener videre at tiltalte handlet i nødverge, og at hans handlemåte derfor var lovlig.
«Tiltalte hadde nylig blitt utsatt for et ulovlig angrep fra avdøde i form av knivstikk mot halsen. Stikket medførte et kutt i halsen av et for tiltalte ukjent omfang. Slik retten vurderer det, hadde tiltalte liten eller ingen tid til å vurdere handlingsalternativer. Et eventuelt handlingsalternativ kunne muligens ha vært å trekke seg tilbake til yttergangen og å forsøke å komme seg ut. Tiltalte visste imidlertid at ytterdøren var lukket med sikkerhetslenke og låst. Avdøde holdt fortsatt i kniven da tiltalte presset ham opp mot døren. Tiltalte hadde ikke drapsforsett. Handlingen gikk ikke utover hva som vurderes som nødvendig eller forsvarlig, slik situasjonen fremstod for tiltalte», skriver retten avslutningsvis.
Dommen var enstemmig.