Fredag godkjente kommunal-og moderniseringsdepartementet utvidelsen av næringsområde i Brekstadbukta, og avviste dermed  Fylkesmannen i Sør-Trøndelags innsigelse mot utfyllingen. Avgjørelsen er i tråd med anbefalingen fra Klima-og miljødepartementet, som konkluderte med at samfunnsnytten ved en utfylling veide tyngst i saken.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har mottatt beskjeden om at Brekstadfjæra nå er vedtatt nedbygd med sjokk.

- En årelang kamp er tapt

- Fuglelivet har tapt i Brekstadbukta. En årelang kamp er tapt for NOF. Avgjørelsen fra Jan Tore Sanner og hans departement stiller hele miljøforvaltningen i Norge i vanry, sier naturvernrådgiver Martin Eggen i NOF.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er den endelige instansen for behandling av innsigelsessaker. Saken er derfor endelig avgjort.

Når det gjelder oppfølging videre er ikke dette noe enkel sak, mener Eggen.

- Når en sak er avgjort av departementet er det få handlingsalternativer. NOF vil diskutere veien videre, og hvordan vi kan bidra positivt for å sikre naturverdiene ved Brekstadfjæra, sier han.

Martin Eggen er naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening. Foto: Jon Olav Larsen

I mange år har foreningen via media og i samtaler med og brev til kommunen og andre sentrale aktører satt fokus på disse verdiene, og mener det nå er meget kritikkverdig at verken kommune eller departement har tatt innover seg den store betydningen de mener dette området har for naturmangfoldet.

Etter at byggetrinn én er ferdigstilt, har Kommunaldepartementet bestemt at man må gjennomføre en miljøundersøkelse for å se på virkningene ved byggetrinn to.  Måten nedbyggingen skal gjøres på forbedrer ikke situasjonen, mener NOF.

-Tenk, først ødelegge området, så bruke midler på å undersøke naturmangfoldet. Den foreslåtte miljøundersøkelsen er en spøk, sier leder i NOF Sør-Trøndelag til Adresseavisen mandag.

- Uansvarlig

Naturvernrådgiver Eggen mener det er uansvarlig av politikerne å ikke ta hensyn til naturverdiene.

- Mange tenker nok at fuglene har nok av andre steder å «gjøre av seg» - og det er problematisk. Men det er forståelig, og skal vi stanse ødeleggelsen av naturen med stadig lavere bestander som resultat må velgerne og innbyggerne få denne forståelsen. At topp-politikere på Stortinget og saksbehandlere i departementene ikke tar hensyn til fagfolkene hos Fylkesmannen og de grundig dokumenterte naturverdiene i Brekstadfjæra er langt fra like forståelig – det er uansvarlig, sier Eggen.

Rasteplassen til tusenvis av fugler blir borte nå som kommunen har fått tillatelse til å rasere området, forklarer Eggen.

- Også Ørland kommune har et stort medansvar for det som skjer – de kunne stoppet planene for mange år siden, og funnet alternative steder for utbygging som ikke er i strid med internasjonale miljømål, påpeker han.

Når natur nedprioriteres og man gjør irreversible inngrep i de viktigste matfatene til fuglene er det en sikker oppskrift på mindre naturmangfold og lavere bestander, forklarer han.

- Slik blir verden mer fattig -bit for bit. Dette er et alvorlig steg i feil retning. Brekstadfjæra er et viktig delområde i Ørlands våtmarkssystem, som har status som Ramsarområde.

Internasjonalt viktig fugleområde

Hvert år passerer flere tusentalls trekkfugler Trøndelag for å komme til og fra sine hekkeplasser lenger nord. Dette er fugler med sin opprinnelse fra Svalbard, Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og nordvest Russland, i tillegg til fugl med mer lokal opprinnelse.

- Mange av disse fuglene er andefugler og vadere som er avhengige av å finne fjæreområder langs veien. Der stopper de for å spise. Trondheimsfjorden er et viktig overvintringsområde for mange arter. Til sammen utgjør disse gruntvannsområdene et viktig våtmarkssystem av høy internasjonal verdi, såkalt IBA-område, forklarer Eggen.

- Hvorfor er akkurat Brekstadfjæra så viktig for fuglelivet i forhold til de andre områdene vi har her på Ørlandet?

- Brekstadfjæra er et delområde i Ørland IBA, og dermed med i et nettverk med 80 globalt viktige områder på fastlandet i Norge. Brekstadfjæras arealer er ikke enorme i global sammenheng, men det er naturverdiene – fjæra er tettpakket med næring – dette er fuglenes «supermarked» som de benytter hele året. Slike mudderfjærer som Brekstadfjæra representerer derfor enorme verdier og har påvirkning på arter og natur lang utenfor sitt eget område. Mens det andre steder er få fugler, samles fuglene i tusentalls ved slike lokaliteter. Ødeleggelse av dem påvirker fuglebestander i et stort område, forteller Eggen.

Under halvparten av gruntvannsområdene intakt

Eggen opplyser at forringelsen av gruntvannsområder i Trondheimregionen ikke kan ses isolert. 64 % av verdens våtmarker er forsvunnet siden 1900. I tillegg forsvinner leveområder i andre deler av verden og raske klimaendringer er ytterlig enn stressfaktor for mange arter.

- Alle de negative faktorene gjør at bestander går ned, i verste fall til så lave nivåer at de trues av utryddelse. Situasjonen i Trøndelag føyer seg inn i dette mønsteret, og virkningene vises klart i vår gjennomgang av lokaliteter. En naturindeks utarbeidet av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) i 2015 viser også nok en gang en negativ trend for våtmarkene våre, opplyser Eggen.

Det er et stort problem at samlet belastning ikke blir vurdert tilstrekkelig i hver enkelt utbyggingssak, mener han.

- For å vurdere samlet belastning må man ha kjennskap til hvor det finnes viktige områder med de samme verdiene, hvor de har gått tapt og hvor de er truet. En gjennomgang over hvilke som allerede i dag har blitt nedbygd og hvilke som trues av nedbygning, viser at av 23 lokaliteter i Trondheimsfjorden er det bare 10 som fortsatt er helt intakte. De andre er blitt utfylt for å gi plass til industriområder, flyplass, havneanlegg og annen infrastruktur. Det gjør de siste fjærene på Ørlandet ekstra viktige, sier han.

Vipa er på den globale rødlista. Foto: Terje Lisveland

Flere arter som bruker Brekstadfjæra er på den globale rødlisten, arter som stadig får det vanskeligere. Deriblant finner vi vipe, polarsnipe, tundrasnipe, lappspove og storspove, opplyser Eggen.

- En fallitterklæring

Noen naturtyper gjenskapes på noen hundre år, men gruntvannsområder tar svært lang tid på å dannes på nytt, forklarer Eggen.

-  Når et område fylles ut må nye partikler transporteres ut i fjorden og sedimentere før det har blitt gjenskapt et like stort område, det tar svært lang tid. Derfor er nedbygging av slike fjærer irreversible inngrep, eller nærmest irreversible. Fjerner man 15 % av våtmarkene i et område – ja, da blir det enkelt sagt 15 % mindre mat/hekkeplasser for de lokale hekkefuglene og for dem som skal videre. Da forverres leveforholdene og det blir mindre fugler. Slik går bestanden ned.

NOF er fortvilet over utviklingen, og mener de resterende viktige fjæreområdene må sikres.  Brekstadfjæra skulle vært sikret for ettertiden for mange år siden, mener Eggen.

- River man halvparten av husene i en by, har bare halvparten av beboerne der et hus. For fuglenes del er det ikke slik at det står fullt av ledige «hus» andre steder. De er presset fra alle kanter. Det er en fallitterklæring av man bygger ned den aller viktigste naturen, spesielt kritikkverdig er dette når det finnes alternative løsninger, sier han.

Vipa er på den globale rødlista. Foto: Terje Lisveland